I områder som tilhører Brasils urbefolkning, finnes det niob mer enn nok til å dekke hele verdens behov framover, ifølge U.S. Geological Survey, som kartlegger ressurser over hele verden. Niob er et metall med samme styrke som titan, og som samtidig er like formbart som stål.
President Bolsonaro gikk i 2018 til valg på å omgjøre Brasil til et fyrtårn innen gruveindustrien ved å åpne urfolksområdene der ressursene ligger. Han vant valget, men kjemper fortsatt for å få gjennomslag for sitt omstridte lovforslag.
Sist fredag møtte Bolsonaro den amerikanske SpaceX- og Tesla-sjefen Elon Musk i Porto Feliz utenfor São Paulo. Her foreslo presidenten å starte produksjon av niob-batterier. Bolsonaro uttalte etter møtet at Musk ikke har bestemt seg for å investere i en slik produksjon, men trenger tid for å bestemme seg.
Det er kanskje like greit for Bolsonaro om Elon Musk er lunken til å starte industri basert på metaller fra urfolksområdene i Brasil. Han har ikke lyktes i sine forsøk på å lovfeste utvinning fra de samme områdene. Og nå møter presidenten motstand fra uventet hold.
Ingen vil inn i urfolksområdene
Ibram, den mektige sammenslutningen for gigantene i den brasilianske gruveindustrien, har ifølge organisasjonens president Raul Jungman gjennomført en årlig undersøkelse over industriens engasjementer.
For første gang på flere tiår er det ingen av de organiserte selskapene som søker om å få utvinne gull, tinn, nikkel, jern og andre metaller og mineraler i urfolkenes områder.
Selskapene i Ibram står for 85 prosent av utvinningen i den lovlige gruveindustrien i Brasil. Nyhetsbyrået Associated Press har kontaktet tre av de største aktørene i gruveindustrien. De bekrefter alle å ha trukket seg tilbake fra omstridt utvinning i urfolksområdene.
– Ibram mener det er umulig å søke tillatelser i urfolksområder uten en endring i grunnloven, sier president Raul Jungman til byrået.
To tredeler ville utvinne i urfolksområdene
I Brasil har landets 700.000 urfolk tilhold i 594 urfolksområder. Det utgjør 11 til 12 prosent av landarealet i Brasil.
Grunnloven fra 1988 anerkjenner urfolks rett til landet de tradisjonelt har levd i. Før urfolksterritoriene ble avgrenset, handlet to av tre søknader om utvinning innenfor det som er urfolksområdene.
Gruveselskapenes kollektive retrett kommer samtidig med at presidenten insisterer på at urfolksområdene inneholder avgjørende forekomster som kan gi både nasjonen og urfolkene fremgang. Grunnloven sier at gruvedrift bare kan starte etter å ha fått urfolkets godkjenning, og at den skal drives i tråd med landets lovgivning.
Ukraina-effekt
Brann i Sarpsborg stopper togene
Gang på gang har president Bolsonaro gjentatt at de 14 prosentene av Brasils landarealer som tilfaller urfolksområdene, er tilgjengelige, og at utenlandske selskaper utfordrer deres rettigheter til forekomstene. Det gjør de ved å bekjempe urfolks rettigheter og snakke miljøvern, mens de egentlig vil utvinne mineralene selv.
– Interessen for Amazonas handler ikke om urfolk eller de fordømte trærne. Det handler om mineraler, tordnet Bolsonaro i en tale for leteselskap i Brasilia i 2019.
Senest i mars forsøkte Bolsonaro å presse gjennom lovforslaget sitt fra 2020. Da var det krigsutbruddet i Ukraina som gjorde det nødvendig å åpne områdene. Bolsonaro viste til at Brasil på to-tre år kan bli selvforsynt med kaliumkarbonat, som er et viktig mineral i gjødselproduksjon.
Kritikerne hevdet at formålet var å gi en lovlig dekning for tusenvis av utvinnere som leter etter mineraler og metaller. Jordbrukseksperter var raskt ute med å slå fast at de aller fleste ressursene med kaliumkarbonat ligger utenfor urfolksområdene.
Skadelig gruvedrift
Jakten på mineraler gjør stor skade på områdene som undersøkes. Elvebredden ødelegges, vannet forgiftet med kvikksølv, og urfolk får sitt levesett forstyrret. Videre lager industriell gruveindustri dype sår i landskapet, men innenfor et begrenset område.
Mens Bolsonaro forsøkte å hastebehandle lovforslaget, demonstrerte tusenvis av urinnvånere foran den brasilianske kongressen. De fant en usannsynlig alliert i gruveindustrisammenslutningen Ibram.
Ibram-leder Raul Jungman peker på at press for å drive mer miljøvennlig og bærekraftig er en av årsakene til at de store selskapene ikke vil inn i urfolksområder nå.
– Vi er ikke imot gruvedrift på urfolks land, men lovforslaget fra Bolsonaro er ufullstendig, sier Jungman. Han viser til at forslaget ikke innbefatter ILO-konvensjon 169 som krever at det blir godtatt av urfolk.
Romanias president vil bli Nato-sjef
