«Alle elsker fjernvarme i festtaler. I virkeligheten søker mange om å slippe å koble seg til», skrev Teknisk Ukeblad treffende for en stund siden. Fjernvarmeprodusentene sliter nemlig med uforutsigbare rammevilkår. Et paradoks. For i dagens Norge bør vi bygge mer, ikke mindre, fjernvarme – av tre grunner:
- Fjernvarme minsker behovet for dyr utbygging av strømnett. To tredeler av effekttoppene i Norge – maksforbruket av strøm på kalde vinterdager – går til bygningsoppvarming. Det er en av grunnene til at strømnettet er sprengt og at mange står i tilkoblingskø. Dette forsinker det grønne skiftet. Å utvide nettet er dyrt og tar tid. Det er også arealkrevende, noe som går ut over naturen og kan være konfliktfylt. Det lokale tiltaket fjernvarme er et godt alternativ. Slike avveiinger ser vi på i forskningssenteret InterPlay.
- Lagret varme kan dekke varmebehov når vindturbiner står stille. Energilagring er mer enn batterier. Faktisk kan lagring av varme være mye mer kostnadseffektivt og miljøvennlig. Et fjernvarmesystem kan lagre varmtvann i svære «termoser» når det er lavt varmebehov og mye strøm tilgjengelig, for å så ta varmen i bruk når det er kaldt og vindstille.
- Fjernvarme øker forsyningssikkerheten. Mer fjernvarme vil gjøre energisystemet vårt mindre sårbart for ondsinnede handlinger og ekstremvær. Rørene ligger under bakken. De kan kobles til kilder som er uavhengige av strøm, som flis, pellets eller bio-olje. Riktignok inngår el-drevne pumper i fjernvarmenett. Men varmtvann gir «treg» bygningsvarme som varer lenge. Og pumpene trenger små strømmengder som kan skaffes fra batterier eller aggregat i korte perioder.
Lenge et ukjent begrep
Begrepet fjernvarme var så godt som ikke-eksisterende her til lands før 1980-tallet. For vannkraftlandet Norge har hatt mye strøm tilgjengelig til lave priser. Da oljekrisen kom på 1970-tallet, ble mye oljebasert oppvarming erstattet med direkte bruk av strøm.
Nabolandene våre var hadde mindre vannkraft. Der førte oljekrisen til rask utbygging av fjernvarme. Danmark dekker i dag 65 prosent av varmebehovet sitt med fjernvarme. I Sverige er andelen 50 prosent. I storbyene Stockholm og København er den så høy som henholdsvis 90 og 98 prosent.
I Norge dekker fjernvarme bare rundt 10 prosent av varmebehovet for landet sett under ett. I større byer som Oslo og Trondheim er andelen rundt 30 prosent.
Skjevheter omsider rettet
Lenge fikk fjernvarme dårligere karakter ved energimerking av bygg enn det varmepumper og solceller fikk. Da glapp lån med lavere rente samt pengeverdien som en toppkarakter gir næringsbygg. Denne skjevheten er nå rettet opp. Men det har ikke gitt oss mer fjernvarme.
Da staten innførte ulike strømstøtteordninger, og til slutt norgespris, ble også fjernvarmen solgt til lavere pris i henhold til energiloven. Mens staten dekker strømstøtten for strømkundene, måtte fjernvarmeselskapene dekke mellomlegget for sine kunder. Etter mye debatt er også dette rettet opp.
Tre råd til politikerne
Råd nummer én: Tiltak som gagner fjernvarmeselskapene kommer i siste liten og gjør rammevilkårene deres lite forutsigbare. Derfor: Sørg for stabile rammevilkår og inntektsmuligheter for denne sektoren.
Råd nummer to: Gi utbyggerne og innbyggerne mer kunnskap om fjernvarme og dermed økt forståelse for hvorfor dette er en energibærer Norge trenger.
Råd nummer tre: Sørg for like konkurransevilkår for avfallsforbrenning i Norge og Sverige. Avfallsforbrenning er kilden bak 40 prosent av fjernvarmen i Norge. Avgifter har inntil nylig forverret økonomien og i tillegg ført til at mye brennbart restavfall fraktes til Sverige. Det er viktig både for bærekraft og beredskap at restavfall som ikke kan materialgjenvinnes, håndteres mest mulig lokalt.
Nå trengs en kursendring. Når mange aktører roper etter tilgang på strøm for gode, grønne formål, er det lite fremsynt at alternativet fjernvarme skal ha prismekanismer og regelverk som gir fjernvarmeselskapene økonomisk hodepine.
Nå kan du steke krumkaker i bilen
