Mer enn halvparten fikk A eller B

58,1 prosent av nanoteknologistudentene ved NTNU fikk toppkarakteren A eller B i fjor.

Blant studentene som tok geofag og petroleumsteknologi (et studium som nå er splittet i to studier og ikke eksisterer)  gjaldt det 56,4 prosent, mens andelen var 56 prosent blant ind.øk.-studentene ved Universitetet i Stavanger.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Ved ti sivilingeniørstudier var A/B-andelen over 45 prosent. Til sammenlikning er andelen under 30 prosent ved tre studier.

Les også: Her strøk flest

Ulike kulturer

Andelen som fikk A eller B var mer enn dobbelt så høy ved nanoteknologistudiet på Gløshaugen som ved studiet i energi, miljø og klima i Tromsø.

Tallene, som stammer fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), uroer forskere.

Blant dem er Jarle Møen, professor ved Norges Handelshøyskole. Han har forsket på tematikken.

– Når mange gode elever går på samme skole, er det naturlig og riktig at mange får A eller B. Men hele ideen med karakterer faller jo bort hvis en veldig stor andel får toppkarakterer. Da har man ikke noe å gå på for de virkelige gode. Jeg tror problemet er at det har dannet seg ulike karaktersettingskulturer ved ulike læresteder og ulike institutter. Det må det gripes fatt i, men det er ikke lett å endre på dette, sier Møen.

Dårlige karakterer? Søk jobb i det offentlige 

Varierer

Skyldes forskjellene at opptakskravene er høyere ved enkelte studier enn andre, slik at de får smartere studenter? For å få en pekepinn på det, må vi se på hvor gode karakterer studentene må ha for å komme inn på de aktuelle studiene.

Statistikken viser at karakterkravet for nanoteknologi er skyhøyt, nemlig 58,5 poeng. Det tyder på en sammenheng mellom inntakskvaliteten og karakterene.

Også andre studier i toppen av karakterlista krever solide karakterer for opptak.

Men det gjør også kommunikasjonsteknologi ved NTNU, som er nesten i bunnen av karakterlista. Det samme gjelder elektronikk, teknisk kybernetikk, samt energi og miljø ved NTNU.

Med unntak av nanoteknologi og industriell økonomi ser det ut til at inntakskvaliteten er noenlunde jevnt fordelt. Likevel varierer A/B-andelen betydelig.

– Når det ikke er korrelasjon mellom opptakskrav og karakterer, viser det at det er snakk om ulike karakterkulturer. Ulike karakterer lar seg da ikke forklare med kvalitetsforskjeller på studentene, sier Møen.

Les også: Dette studiet gir ingeniørlønn etter to år

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

Høy utdanning lønner seg ikke alltid

Her får toppstudentene penger

– Ingeniører mangler ledertrening

Her studerer de flittigste 

Antall studenter som fikk karakteren A eller B i 2011. Tallene gjelder kun 5-årige masterstudier. X = ingen data.