DRONER

Mener eiere av kritisk infrastruktur må ta grep mot drone­trusselen: – Ikke politiets oppgave

Droneekspert Nils Håheim-Saers mener et 14 dagers teknologigrep vil gi en dramatisk bedring av droneberedskapen.

– Alle virksomheter som kan påvirkes av en dronetrussel, burde sikre seg for å spille politiet gode når noen bryter forskriften, sier Nils Håheim-Saers, flyoperativ leder ved forskningssenteret Norce.
– Alle virksomheter som kan påvirkes av en dronetrussel, burde sikre seg for å spille politiet gode når noen bryter forskriften, sier Nils Håheim-Saers, flyoperativ leder ved forskningssenteret Norce. Foto: Norce
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Nylig ble Luftfartstilsynet bedt om å vurdere ulike restriksjoner mot bruk av droner. Både nasjonale forbud og forbud i nærheten av viktig infrastruktur skal vurderes, ifølge Samferdselsdepartementet.

At et forbud vurderes, har vakt reaksjoner fra dronemiljøet.

– Det nytter ikke med mer regelverk mot noen som ikke etterlever regelverk. Det reflekterer panikk i statsforvaltningen og er kunnskapsløst, sier Nils Håheim-Saers, flytryggingsleder for droner i forskningsinstituttet Norce i Tromsø.

For å få bukt med trusselen, mener Håheim-Saers man er langt bedre tjent med å ta i bruk tilgjengelig teknologi. Et av tiltakene kan innføres innen en 14 dagers tid, anslår han.

Kan gå inkognito i strømmen av droner 

Interesseorganisasjonen for dronebransjen UAS Norway har foreslått tre tiltak for å bedre situasjonen. Disse stiller Håheim-Saers seg bak.

Det UAS foreslår, er følgende:

  • Å etablere et norsk fartøyregister for droner
  • Registrering av flyvninger i Avinors droneapp Ninox
  • Økt satsing på deteksjon og mottiltak
Les også

– Å kreve identifikasjon via ID-porten dersom man skal bruke eller kjøpe droner, ville vært et fantastisk teknologikrav. Det kunne fått økt kontroll på brukerne, sier Håheim-Saers om de to første punktene.

– En stor del av problemet, er at statlige aktører og kriminelle har mulighet til å gå inkognito i flommen av droneflygere i Norge.

Haaheim-Saers peker også på to ytterligere grep som norske myndigheter og eiere av kritisk infrastruktur bør ta.

Må ta en telefon til droneprodusentene

Ett enkelt tiltak kunne løst mye av den uoversiktlige dronesituasjonen, mener Håheim-Saers: Norske myndigheter må kontakte droneprodusentene og be dem pålegge teknologikrav i droner som brukes i Norge.

«Barnesikring», kaller han det.

De fleste store droneprodusentene, som for eksempel kinesiske DJI, kan nemlig legge inn restriksjonsområder i sine droner. Da kan man få dronene til å «nekte» å fly inn i soner der norske myndigheter har innført flyforbud.

– Det er bare snakk om at norske myndigheter går i dialog med produsentene. For at dronene deres ikke skal bli ulovlige i Norge, må vi kreve at de implementerer norsk regelverk, sier Håheim-Saers.

Les også

 

Teknologien vil også tvinge utenlandske aktører med utenlandske droner fra kjente produsenter, det være seg cruiseturister eller mannskap på et russisk skip i norsk økonomisk sone, til å etterleve norske myndigheters flyvningsrestriksjoner.

Restriksjonene vil også berøre eksisterende droner. Det gjelder bare for selskapene å oppdatere programvaren.

Kan bedre droneberedskapen på to uker

Å implementere teknologigrepet i Norge vil ta maksimalt 14 dager, anslår Håheim-Saers.

Han anslår én ukes forskriftsarbeid for statsforvaltningen for å innføre de særnorske tilleggene til luftfartsloven som definerer teknologikravene. Deretter én uke for å implementere reglene hos droneprodusentene.

Håheim-Saers understreker at han ikke vet hvorvidt norske myndigheter allerede har igangsatt en slik prosess. Men det er lite som tyder på det, sier han.

15. oktober gikk alarmen på Kårstø da en drone ble observert ved gassanlegget. Senere viste dronen seg å trolig ha vært et SAS-fly.
15. oktober gikk alarmen på Kårstø da en drone ble observert ved gassanlegget. Senere viste dronen seg å trolig ha vært et SAS-fly. Foto: Øyvind Hagen/ Gassco

TU har spurt Samferdselsdepartementet om de har bedt Luftfartstilsynet vurdere andre tiltak enn forbud. I en e-post svarer departementet at oppdraget er unntatt offentlighet.

– Hvorfor har ikke tiltaket du foreslår blitt tatt i bruk av myndighetene allerede?

– Grunnen er at de store droneprodusentene har påvirket det felleseuropeiske droneregelverket slik at de får mest mulig omsetning på droner. Da må det være så få bindinger på droner som mulig, sier Håheim-Saers.

Mener virksomhetene må spille politiet gode

Håheim-Saers' andre forslag er at aktørene som eier kritisk infrastruktur, kommer mer på banen.

Da sikter han ikke bare til eiere av militære installasjoner, fengsler og flyplasser, som det allerede er ulovlig å fly droner over. Også eiere av eksempelvis olje- og gassinstallasjoner, kraftinfrastruktur, telekom og vannforsyning må ta grep, mener han.

– Det virker å være en gjengs misforståelse at det skal være politiets oppgave å gjøre grunnsikring for ulike aktører og virksomheter. Det er åpenbart at alle virksomheter som kan påvirkes av en dronetrussel, burde sikre seg for å spille politiet gode når noen bryter forskriften, sier Håheim-Saers.

Vil stikke kjepper i hjulene for kriminelle og statlige aktører

For å gjøre det, kan de benytte seg av hyllevareteknologi, forteller han.

Et eksempel er dronesporingssystemer som forteller virksomheten hvor eventuelle droner og dronepiloter befinner seg innenfor en viss radiorekkevidde.

Les også

– Innfører man disse tiltakene, vil det bety at statlige aktører og kriminelle må bruke utstyr som er mer ressurskrevende både økonomisk og kunnskapsmessig. Det vil også gjøre det enklere for politiet å oppdage dersom uvedkommende dronebrukere er til stede i Norge, sier Håheim-Saers.

– For å sprenge en dam, skal du ha mye dynamitt

– Det er ikke politiet som står for grunnsikringen. Det er det vi som gjør, sier Knut Fjerdingstad, mediekontakt i Statkraft til TU om Håheim-Saers' utspill.

– Men når vi eventuelt måtte gjøre oppdagelser eller observasjoner som handler om mistenkelig atferd, er det politiet som må håndtere det.

Av sikkerhetsmessige årsaker vil ikke Fjerdingstad gå i detaljer. Men Statkraft har et veldig høyt nivå når det gjelder å overvåke og oppdage uregelmessigheter, deriblant droner, forteller han.

Han understreker imidlertid at Statkrafts anlegg i stor grad befinner seg inne i fjell, der droner er en mindre aktuell trussel.

– Men hva med droner som kan brukes til overvåkning, eller til plassering av sprengstoff i tilknytning til vannkraftmagasiner?

– For å sprenge en dam, skal du ha mye dynamitt, altså. Så det skal veldig, veldig mye til.

Norske dammer er konstruert for å tåle ekstreme påkjenninger, heriblant sprengningsforsøk, forteller han. Nylig uttalte Statkraft-rådgiver Leif Basberg til TU at norske dammer er "oversikret".

– Samtidig kan en dam alltid bli sterkere, og det er noe vi arbeider med nå. Vi forsterker og forbedrer veldig mange damanlegg i Norge for tiden, blant annet grunnet høyere trusselrisiko og klimaendringer, sier Fjerdingstad.

Hemmelighetsfulle rundt droneberedskapen

Offshore Norge, interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk olje- og gassbransje, har blitt forelagt uttalelsene til Håheim-Saers.

– Det pågår et arbeid på dette i industrien. Ytterligere kommentarer ønsker vi ikke å gi nå, svarer Kolbjørn Andreassen, kommunikasjonsleder for arbeidsliv og operative forhold, i en SMS til TU.

Statkraft har blitt spurt om oppgavefordelingen Håheim-Saers skisserer, og om de er godt nok sikret mot dronetrusler i dag. Eieren av det norske sentralnettet svarer følgende i en e-post:

– Vi er i tett dialog med både sektormyndigheter og sikkerhetsmyndigheter og har hatt forhøyet aktsomhet rundt våre anlegg siden den russiske invasjonen i Ukraina. Vi vurderer kontinuerlig behovet for ytterligere tiltak ved våre anlegg i samråd med ansvarlige myndigheter.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.