Passivhus - opprinnelig
Den originale private tyske passivhusstandarden finnes på nettsiden passivhaus-institut.de
Et passivhus skal trenge maksimalt 15 kWh/m2/år til oppvarming, dette tilsvarer et oljeforbruk på 1.5 l/m2/år eller et gassforbruk på 1.5m3/m2/år.
Et passivhus skal bruke maksimalt 120 kWh til varmt vann, ventilasjon og annet forbruk.
Et passivhus skal ha en tetthet mindre enn 0.6/h ved 50 pa.
Passivhus - norsk standard
Den norske passivhusstandarden, NS 3700 for boliger og NS3701 for næringsbygg, setter andre krav enn den opprinnelige tyske.
Grensen for hvor mye energi som kan benyttes til oppvarming av en bolig varerer med årsmiddeltemperaturen og boligens areal. Den norske standarden setter også krav til hvordan energien leveres, til U-verdi og til hvordan et eventuelt kjøleanlegg er utfomet.
Antallet passivhus i Sverige varierer mellom 1500 og 2000. Nå slår Simone Kreutzer fra interessegruppen IG Passivhus i Sverige til og sier det er tull.
– I mine øyne finnes det om lag ti passivhus i landet, men med den feilaktige og vage definisjonene som brukes i Sverige så finnes det ifølge andre institutter om lag 2000 passivhus, fyrer hun av i det svenske bladet Byggindustrin.
Passivhusbegrepet har sin opprinnelse i Tyskland, som en privat standard helt uten tilknytning til nasjonale eller internasjonale standardiseringsorganer. I henhold til denne skal et passivhus bruke maksimalt 15 kWh per kvadratmeter per år til oppvarming.
I 1989 ble det stiftet et passivhusinstitutt med representanter for 15 land som medlemmer og Tyskland i en sentral rolle.
Les også: Dette er Norges ti største samferdselsprosjekter
Internasjonal organisasjon
I dag finnes en internasjonal organisasjon for å fremme passivhus, www.passivehouse-international.org. Også dette er en privat organisasjon som ikke har nasjonale eller internasjonale standardiseringsorganisasjoner som medlemmer.
Passivhouse internasjonal oppgir 44 svenske medlemsbedrifter, mens kun et medlem er registrert i Norge.
Bruker for mye
Kreutzer sier til Byggindustrin at IG Passivhus har målt en rekke svenske passivhus, og at "ikke sjelden" har de et forbruk til oppvarming på 70 - 80 kWh/m2/år.
Den opprinnelige passivhusstandarden tar ikke hensyn til klimaforhold, kravene til energibruk er absolutte. I Norge er det valgt en standard der behovet for energi til oppvarming kan variere avhengig av årsmiddeltemperatur og boligens størrlse. Det samme har svenske myndigheter gjort, og dette faller altså tilhengerne av den originale tyske passivhusideen tungt for brystet.
Hun kaller den svenske definisjonen av passivhus som feilaktig og vag.
Norske tall
Den norske passivhusstandarden fører til at i Oslo må en enebolig eller rekkehus på 125 m2 kunne klare seg med 22 kWh/m2/år til oppvarming. I Oslo er årsmiddeltemperaturen 6.2 grader. I Røros er det derimot langt kaldere og årsmiddeltemperaturen når kun 0,3 grader. Dermed kan et bygg på 125 m2 bli klassifisert som passivhus på Røros om det bruker maksimalt 39 kWh/m2/år.
Dette er altså en langt lavere energibruk enn det Kreutzer hevder mange svenske passivhus bruker, men likevel høyere enn den opprinnelige tyske standarden.
Argumentet fra norske byggeksperter har vært at den opprinnelige tyske standarden ikke er laget for nordisk klima, og at kravene til isolasjon ville bli uhåndterbare om en absolutt grense på 15 kWh skulle bli lagt til grunn. Derfor er de norske standardene differensiert. Det skilles både mellom bolig og næringsbygg, byggenes størrelse og årsmiddeltemperatur.
Les også:
– Dette er fremtidens byggemateriale
