MDG er sist ut blant norske politiske partier i å erklære seg positiv til å vurdere kjernekraft som fremtidig energikilde. Bakgrunnen er at klimakrisen nå fremstår som så akutt, at partiet i sitt nylig avholdte landsmøte åpner for utredning og etablering av kjernekraft i Norge.
Følger Dag O. Hessen
Vedtaket fra årets landsmøte nuller motstanden som ble vedtatt i 2022.
MDG følger dermed Dag O Hessen, som i fjor erklærte at han hadde tvilt seg frem til at kjernekraft kan være en del av løsningen på klimakrisen.
– Global oppvarming er på vei til å ta av på en måte få skjønner (…). Så det er det helt avgjørende å styre unna. Så avgjørende at vi må akseptere både vindkraft og – hvis det skal til – atomkraft, sa Hessen til TU i fjor.
Positivt fra Canada
Nylig var en betydelig norsk delegasjon i Canada for å høre om et av de mest spennende kjernekraft-prosjektene i moderne tid. Reisen ble arrangert i regi av ambassadene til Canada og USA i Oslo. Deltagere var delegater fra politikk, kommuner, fagmiljøer og Regjeringens nylig nedsatte kjernekraftutvalg.
Hvis sol og vind har skylden, er helvete løs
Den betydelige interessen kom av at det nettopp i Canada, nærmere bestemt i Darlington i Ontario, nå bygges et første kraftverk av designet Small Modular Reactor (SMR).
SMR-prosjektet, som bygges av Ontario Power Generation (OPG) samler interesse fra en hel verden. For første gang testes hypotesen om at det å bygge relativt små og serieproduserte reaktorer vil gi rimeligere energi enn å bygge store spesialdesignede enkeltprosjekter.
Et eksempel på både forsinkelser og kostnadsoverskridelser er byggingen av den tredje reaktoren ved kjernekraftverket Olkiluoto i Finland. Byggingen startet i 2005 og skulle være ferdig i 2009. Reaktoren på 1600 MW, som for tiden er størst i Europa, ble nesten fire ganger dyrere enn først antatt og kom i drift 13 år på overtid, i 2022.
Med slike tall er det ikke rart at mange har vært skeptiske til kostnadene forbundet med kjernekraft.
Positiv yppersteprest
Dersom prosjektet i Darlington vitterlig fører til en kostnadseffektiv serieproduksjon av SMR-reaktorer og lavere kostnader, vil prisen på kjernekraft kunne nærme seg vannkraft. Men uten behovet for naturinngrep i samme omfang.
Den norske delegasjonen fikk en fersk oppdatering på OPGs prosjekt, og reiste hjem styrket i troen på at SMR vil levere på både kortere byggetid og lavere kostnader.
Fremst i rekken av optimister etter det norske delegasjonsbesøket, var daglig leder i Norsk kjernekraft AS, Jonny Hesthammer, som må ansees som selveste ypperstepresten blant norske pådrivere for kjernekraft.
– OPG har allerede vist at modellen fungerer i forbindelse med oppgradering av eksisterende reaktorer. Anslagene nå, er en kostnadsreduksjon på 30 prosent fra første til fjerde SMR-reaktor. Og det allerede før serieproduksjonen kommer i gang, oppsummerer Hesthammer.
Vianode: Skal trolig bygge fabrikk ved handelskrigens frontlinje
Lagring neste
Nivået av kostnadsreduksjoner, kombinert med beviselig kort byggetid, vil utvilsomt gi kjernekraften ytterligere vind i seilene. Og vil gi den tidligere omstridte energiformen anda flere tilhengere.
For at det virkelig skal løsne, gjenstår likevel å løse utfordringen mange anser som aller størst, nemlig sikker lagring av brukt avfall.
Også her kan Canada vise til fremskritt. Ikke ulikt løsningen våre naboer i Finland har etablert. Faktisk endte et stort antall kommuner i Ontario opp med å konkurrere om å få bygge anlegg for lagring.
Puster allerede avfall
At lagring av brukt avfall fra kjernekraften er viktig, er både selvfølgelig og forståelig.
Mindre forståelig er den tilsynelatende utstrakte aksepten og tålmodigheten storsamfunnet synes å ha, om at det er greit å lagre stadig høyere konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren vi lever og puster i.
Det haster å løse klimakrisen. MDG, Dag O. Hessen og Jonny Hesthammer er noen av kreftene som mener kjernekraften må til for å nå målene. I tide. Og uten å rasere for mye natur.
Neppe aprilspøk
Delegasjonsreisen til Canada kan vise seg å ha vært viktig i veien videre for kjernekraft i Norge. Litt slik som amerikansk kompetanse i sin tid var viktig for utviklingen av oljeindustrien.
Regjeringens kjernekraftutvalg skal levere sin rapport til Energidepartementet den 1. april 2026.
Uansett konklusjon, ender det neppe som en aprilspøk. Til det er temaet for alvorlig. Etter mer enn hundre år med olje og gass lever og ånder vi tross alt allerede i vårt eget – og stadig økende – fossile avfall.
Avviser at Equinor vil gå inn i kjernekraft
