Bioteknologiselskaper ser store muligheter i sjøen og på havets bunn. Her kan det ligge store medisinskatter.

Medsinsk Klondyke-jakt

Forsker Inge Nilsen i Fiskeriforskning holder foredrag på engelsk for britiske bioteknologiselskaper. Med utsagnet " The bottom is the limit" mener han at gullet ligger på havbunnen.

Salen klapper og er tydeligvis enig .

Det er den britiske ambassaden som er arrangør for seminaret om bioteknologi ved Universitetet i Tromsø. Til og med den britiske fiskeriministeren har tatt turen nordover. Norske og engelske forskere er invitert og alle er enige om en ting: I havet kan det finnes løsninger på de fleste helseproblemer. Det er ikke uten grunn at seminaret finner sted i Tromsø. Det er ikke i Oslo det skjer, ikke i Bergen, Trondheim eller Stavanger. Marin bioteknologi er stikkordet og Tromsø er stedet!.

Den britiske fiskeriministeren Ben Bradshaw er entusiastisk. - Det er allerede et godt samarbeid mellom forskere i Storbritannia og Tromsø. Det ligger et stort potensial her, sier den britiske ministeren til Teknisk Ukeblad.



Ukjente organismer

I dag selger man allerede enzymer fra reker og torsk til en kilopris på 1 million kroner. Tromsø-bedriften Biotec Pharmacon AS står bak den kommersielle utnyttelsen. – Enzymene brukes blant annet til medisinsk diagnostikk og molekylærbiologisk forskning, forklarer forskningsdirektør Dag Rune Gjellesvik.

Reker og torsk er kjente skapninger, mindre kjent er alle de artene rekene og torsken deler havet med: Bare til 9 av 10 marine organismer er kjent for vitenskapen i dag, ifølge Nilsen i Fiskeriforskning. Bioteknologimiljøet i Tromsø er sikre på at de vil finne flere interessante stoffer i havet som kan utvikles til medisiner.

–Universitetet prioriterer forskning og utvikling innen marin bioteknologi og vil nå også starte opp et eget studium innen marin bioteknologi, sier Trond Jørgensen. Han er professor ved Norges Fiskerihøgskole og en av ildsjelene bak de to teknologiplattformer som virkelig skal få fart på sakene: Marbio og Marbank.



Unik biobank

Hvis alt går etter planen skal verdens første biobank for marine organismer fra nordlige strøk, åpnes neste sommer under navnet Marbank. Samtidig skal Marbio som er et høyteknologisk laboratorium, tas i bruk for å analysere de store mengder marine organismer som samles inn til denne unike biobanken.

- Marbanks hovedformål er å fungere som et arkiv over biologiske materiale fra havet. Vi skal være ansvarlig for innsamling, katalogisering og konservering av marine ressurser med tanke på bioteknologiske utnyttelse, forklarer prosjektleder for Marbank, Kjersti Lie Gabrielsen. Forskere som har gjort interessante funn av bioaktive forbindelser i en marin art og derfor ønsker å undersøke beslektede dyr, kan henvende seg til Marbank og gjøre uttak av de ønskede arter.



Automatisert laboratorium

På kontoret ved siden av Gabrielsen sitter Jeanette Hammer Andersen. Hun koordinerer alt arbeidet som må gjøres før Marbio kan bli tatt i bruk. Laboratoriet skal utstyres med en delvis automatisert instrumentpark og er Norges første såkalt høykapasitets screeningslaboratorium. Automatiserte prosesser gir mulighet for analyse av store mengde data.

- Laboratoriet skal brukes til å analysere alt materiale som samles inn til Marbank. Først og fremst vil man lete etter stoffer som kan bekjempe bakterier, betennelse, kreft, virus og stoffer som stimulerer immunforsvaret. Disse områdene er ansett som viktige fordi det er behov for nye og bedre medisiner, forklarer Hammer. Hun mener at høykapasitets screening er helt nødvendig i en såkalt ”drug discovery”- prosess. Uttesting av et høyt antall prøver øker sjansen for å finne bioaktive stoffer.

- Antall prøver som kan testet, økes betraktelig i forhold til om det skulle vært utført manuelt, sier Andersen og sikter til den nye pipetreingsroboten.

Mingleplass

- Marbank og Marbio vil bli en tumle og mingleplass for bioteknologimiljøet i Tromsø, sier produktutvikler i helsekostfirmaet ProBio Bjarte Mortensen. - Det er viktig med møteplasser fordi de virker katalyserende for å få frem ideer som ellers ikke ville blitt utviklet videre. Ofte er det tilfeldigheter som avgjør om en god ide får en sjanse til å bli realisert eller ikke, sier Mortensen. Han tror blant annet at Marbio vil gi ProBio mulighet til å få inn nye produkter inn i deres portefølje. I dag består porteføljen hovedsakelig av omega 3-kapsler og -oljer, men Mortensen ser ikke bort i fra at de vil utvikle medisiner i fremtiden: - Vi vil se på sjansene som dukker opp og bedømme disse enkeltvis.

Kreftmedisin

ProBio er en av over 28 bedrifter i Tromsø med aktiviteter innenfor marin bioteknologi. Som de fleste av bedriftene har de sitt utspring fra forskningsmiljøene i Tromsø. Tomannbedriften, Lytix Biopharma AS, som satser på infeksjons- og kreftmedisin, er siste skudd på stammen.

– Vi har begge stillinger på universitetet i Tromsø, sier John Svendsen. På visittkortet hans står det både gründer, forskningssjef og professor.

– Vi utvikler stoffer som sprenger cellemembranen på bakterier og kreftceller. Normale celler lar det være. Dette kan være nyttig i behandling av infeksjoner forårsaket av multeresistente bakterier samt kreft på vitale organer som hjernen, der alternativ behandling er vanskelig, forklarer Svendsen.

Et annet selskap som også utvikler kreftrelatert medisin er Biotec Pharmacon AS. De har utviklet beta-glucan som et immunstimulerende stoff hentet fra gjærceller.

- Beta-glucan utviklet vi i utgangspunktet til bruk i akvakultur som fôreingrediens. Det var vår forskning som viste at stoffet hadde en sykdomsforebyggende effekt, sier Gjellesvik. Biotec er nå de i gang med de første forsøkene med kreftpasienter for å se om medisinen kan begrense sidevirkningen av stråle- og kjemoterapi i hode- og halsregionen.

Klondyke

Men selv om man kan ane en mild form for Klondyke-feber i Tromsø er det en rekke forutsetninger som mangler for at det tar helt av. - Det er et problem at vi ikke har noen farmasøytisk industri i Norge som kan ta steget videre fra oppdagelse til kommersialisering, sier Nilsen i Fiskeriforskning.

Nilsen mener også at det er for liten risikokapital som er villig til å satse tidlig i fasen.

– Det er en ond sirkel. Det er ingen som er villige å betale for å finne interessante molekyler. Kapitalen kommer først når man har bevist at det er kommersielt interessant produkt, sier han.

For å illustrere hva Nilsen i Fiskeriforskning mener om størrelsen på forskningsmidlene og risikokapital, snur han på sitt eget slagord ”The bottom is the limit”: - Det kan jo også bety at forventingene er på topp og investeringene er på bunn.

Med for lite risikokapital og manglende nasjonal industri, er det ikke rart tromsøværingene synes det er litt skummelt med store utenlandske selskap som har begynt å vise sin interesse for det som skjer i Tromsø.

- Det er selvfølgelig et kappløp med utlendingene, men det finnes nok uoppdaget materiale til veldig mange, sier Dag Gjellesvik i Biotec.

Det næringsrettede regionale FoU-programme, MABIT (Marin Bioteknologi i Tromsø), håper at de innen et par års tid har 10 millioner kroner i offentlige midler som kan brukes til finansiering av næringsrettet forskning. I dag har Mabit ca. 7 millioner som hovedsaklig kommer over statsbudsjettet, men også fra regionale midler.

- Vi håper også å få status som "Centre of Expertise ", sier daglig leder i MABIT, Guri Eggset. I følge SIVA og Innovasjon Norge som planlegger iverksetting av ordningen, vil en slik status bety en ytterligere styrking av aktuelle innovasjonsmiljøer.

Uansett status: det er godt mulig det starter er medisineventyr i nord om noen år.

- Infrastrukturen er i hvert fall på plass, sier professor Trond Jørgensen optimistisk.