Med foten på gassen

Råheim er viseadministrerende direktør ved Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller, og han er spesielt opptatt av å utnytte norsk gass til å produsere hydrogen. – Slik vi ser det, er det fornuftig å ta steget inn i hydrogensamfunnet nå, men det krever innsats.

Andre forskere Teknisk Ukeblad har snakket med, er like positive til utspillet som Råheim. Høyre vender derimot tommelen ned.

Nøkkel til suksess

Storoffensiven for norsk naturgass lanseres av et utvalg satt ned av LO og Ap (se TU 26/01). Konklusjonene deres er ikke en del av Aps politikk ennå, men regjeringen har som politikk å bruke mer av naturgassen i Norge, sier statssekretær Bjørg Sandal i Olje- og energidepartementet. Hun har selv vært med å utarbeide rapporten. – Infrastrukturen og teknologiutvikling, som hver er tilgodesett med fire milliarder kroner, er nøkkelen til suksess på dette området, sier statssekretæren.

– Vi ser innsatsen over en tiårsperiode, og vi har litt hastverk med dette her. Vi har allerede satt av penger til økt bruk av naturgass, og det vil ikke komme som en politisk bombe at vi fortsetter. Men dette er et politisk dokument, de tekniske løsningene må andre ta seg av, sier Sandal.

Nok av oppgaver

IFE-direktør Råheim deler ikke bekymringen, som enkelte har uttrykt, for at det settes av mer midler til utnyttelse av naturgass enn det norske forsknings- og teknologimiljøet kan nyttegjøre seg. – Oppgaver er det nok av. Lagring av hydrogen er ett eksempel. Metallhydrider er tungt, om vi kan få ned vekten fra 2 tonn til 50 kg blir det med ett langt mer realistisk å bruke hydrogen i transportsektoren.

Dersom forskningen på dette området får fleksible nok rammer, tror Råheim på resultater. – Vi kan sette sammen gode team, også med de fremste fra utenlandske forskningsinstitusjoner. Det er ingen grunn til at Norge ikke skulle kunne ligge i aller fremste rekke.

Sammen med CMR (Christian Michelsen Research) i Bergen arbeider IFE med å utvikle hydrogendrevne brenselceller. – Vi har som ambisjon å utvikle anlegg som leverer 50 MW, innen fem til ti år om vi får tilstrekkelig penger.

Vil ha dugnad

På Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er dekanus Arne Bredesen begeistret over gassutspillet. – Dette kan bli en svær dugnad. Forskningsnorge har godt med ideer og kapasitet.

45 nye stipendiatstillinger og post-doc-stillinger er opprettet innen aktuelle fagområder det siste halvannet året. – Vi har 15-16 stipendiater som arbeider mot en doktorgrad innen hydrogen og 14-15 doktorgradsstipendiater som arbeider med CO2-frie gasskraftverk, sier Bredesen.

Professor Geir Owren ved Institutt for klima og kuldeteknikk er også optimistisk. – Vi har forutsetninger i Norge til å bli et av de første land i verden som kan realisere CO2-frie gasskraftverk. Dette kan bli for Norge hva vindturbinene er blitt i Danmark og Nokia for Finland.

Owren oppfordrer næringslivet og forskningsmiljøene til å stå sammen om prioriteringene: – Det er ikke pengene som er hovedproblemet. Søkningen til ingeniørutdanningen går ned. Jeg kan få penger fra oljeselskaper til flere stipendiatstillinger, men det hjelper ikke når det ikke er noen til å fylle dem.

Åtte milliarder kroner fremstår ikke som veldig mye for NTNU-professoren: – Husk at utbyggingsprosjekter innen petroleumssektoren fort kan bli på flere titalls milliarder kroner.

Negativt i Høyre

Høyres energipolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, av enkelte lansert som en sterk kandidat til jobben som olje- og energiminister, er imidlertid ikke imponert over LO/Ap-rapporten: – Det gjenstår å se om dette er valgflesk.

Sanner etterlyser en grundigere analyse og en nasjonal handlingsplan for bruk av naturgass innenlands. Han karakteriserer det som helt meningsløst å pøse på med milliarder nå. – En slik plan er utsatt gang på gang av Ap, nå heter det at den først skal komme i løpet av våren 2002.

Han vil ikke tallfeste hvor store offentlige bevilgninger hans parti vil bruke på naturgass. Heller ikke vil han si når en eventuell høyreregjering vil legge frem forslag til en slik nasjonal handlingsplan, ut over at det vil skje så snart som mulig.

Ikke nytt

Mens politikerne diskuterer, jobber andre jevnt og trutt med teknologi for naturgass. Aker Technology AS, et datterselskap av Aker Maritime, har forberedt CO2-frie gasskraftverk siden 1997. Nylig avsluttet selskapet første fase av et større prosjekt med sikte på å utvikle helt CO2- og NOx-frie kraftverk. Selskapet forbereder nå neste trinn i utviklingen sammen med internasjonale aktører som BP, finske Fortum, tyske RWE og Alstom. Sintef er også med på prosjektet, som støttes av Norges forskningsråd.

Direktør Oscar Graff i Aker er fornøyd med ethvert politisk grep som bidrar til å sette fart i bruken av gass. – Utbygging av infrastruktur er en forutsetning for at gassen blir tatt i bruk, og at vi får solgt våre produkter.

Graff bifaller også tanken om å stifte et selskap som skal tilrettelegge for ny teknologi. – Et etablert selskap som produserer og selger elektrisk kraft vil først og fremst være interessert velprøvd teknologi.

Ren oksygen

Aker Technology vil bygge gasskraftverk som ikke forbrenner gassen med luft, men med tilnærmet ren oksygen. Det gir avgasser bestående av vanndamp og CO2. Vanndampen skilles enkelt ut ved kondensering, mens konsentrert CO2 kan anvendes eller lagres i geologiske strukturer. Utfordringene for Aker og deres partnere er å tilpasse gassturbinen, bestående av brennkammer, kompressor og ekspanderdelen. Forbrenningstemperaturen kontrolleres ved å resirkulere deler av avgassene i prosessen.

– Norge er et foregangsland. Også Hydro og Kværner jobber med ny teknologi på gasskraft. På Sleipner gjøres det forsøk med å kjøre CO2 ned i bakken, og det er mulig å øke utvinningsgraden i enkelte oljefelt ved CO2 injeksjon. Norge har muligheter her som kan utnyttes, sier Graff.

Men idéen om en felles nasjonal dugnad er han ikke helt enig i. – I dag er det vanskelig å se hvilke av våre teknologier som vil vise seg å slå gjennom. Vi må få konkurrere mot hverandre til vi ser hvilken som viser seg best.

Akerdirektøren har et hjertesukk til debatten om utslippsfri gasskraft: – Teknisk er det mulig, det er ingen tvil. Spørsmålet er når det er kommersielt mulig. I dag kan tradisjonelle gasskraftverk med gratis CO2-utslipp produsere energi langt rimeligere enn de utslippsfrie, sier Graff.