Energi 2030: Gass

Med CCS kan naturgass fra norsk sokkel bli en ren energikilde

Fremtiden til naturgass kan bli karbonfangst og hydrogen.

Naturgass fra norsk sokkel kan gjøres utslippsfri med karbonfangstteknologi. Da kan den bli noe mer enn en energiform for overgangen fra fossilt til fornybart.
Naturgass fra norsk sokkel kan gjøres utslippsfri med karbonfangstteknologi. Da kan den bli noe mer enn en energiform for overgangen fra fossilt til fornybart. (Foto: Helge Hansen/Montag/Equinor)

Fremtiden til naturgass kan bli karbonfangst og hydrogen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

CO2-fangst og -lagring. Med det på plass vil fremtiden for norsk gass plutselig se en del annerledes ut. Det er i hvert fall håpet til ekspertene Teknisk Ukeblad har snakket med. 

For ved å omgjøre metangassen til hydrogen og CO2, for så å fange CO2-en, så sitter du igjen med utslippsfri energi. 

Det er det stor enighet om at er en energiform vi bør satse på, både i petroleumsbransjen og i miljøorganisasjonene. 

Kanskje er det også noe av bakgrunnen for at de flere fremtidsscenarier for energimarkedet spår at etterspørselen for gass når toppen flere år etter oljen.

Vekst mot 2030

Hvorvidt naturgass fra sokkelen er bra for miljøet eller ei er det stor uenighet om. Norsk olje og gass på sin side står hardt på at gass erstatter kull i Europa, noe som må være et gode. Samtidig er det fremdeles utslipp fra denne gassen, som tross alt er en fossil energikilde.  

Teknologiutvikling og klimatiltak er I ferd med å endre energimiksen i verden. Men hvor fort skjer det? Og hvilke former for energi vil være ledende i fremtiden?

Vi har bedt en rekke personer som har roller eller kunnskap om ulike energiformer om å se på hvilke teknologiske utfordringer de enkelte står overfor i årene som kommer og hvordan de venter at utviklingen vil være for de ulike kildene til energi frem mot 2030.  

Les første sak i serien: IEA legger fram doble grafer - utviklingen kan skje fortere enn de tror

Teknisk direktør Roy Ruså i Petoro: – Nøkkelen for norsk olje er konkurransekraft

Det det dermed er enighet om er at den kan bli bedre. 

I alle tilfeller kan det virke sannsynlig at etterspørselen etter gass vil være stabil frem mot 2030. 

Ifølge Kaare Helle i DNV GL vil gass fortsette å vokse til 2030-tallet. Han anslår at etterspørselen når toppen en gang på slutten av 2030-tallet.

I 2050 tror DNV GL at energiforbruket i verden vil være splittet omkring femti-femti mellom fossile og fornybare kilder – og at gass vil være den største energikilden i verden. 

Også IEA anslår at offshore gass vil vokse, i begge sine fremtidsscenarioer, både frem mot 2030 – men også mot 2040.  

Kan skrus av og på

Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima i Norsk olje og gass, forklarer at utviklingen de neste ti-tolv årene for naturgass er ganske flat, selv om det trolig vil være lavere etterspørsel på sikt. 

– Det er ikke mye nedgang å spore frem til 2030, for kull skal ut av miksen i Europa, understreker hun. 

Norsk sokkel er blant leverandørene som forsyner Europa med naturgass. Oljen kan vi sende hvor vi vil, men gassen er i større grad bundet til Europa gjennom rørledninger og infrastruktur. Flere EU-land har bestemt seg for, eller skal bestemme seg for, å fase ut kull. For mange vil det å erstatte kullet med gass være den enkleste løsningen, ifølge Blindheim. 

– I Norge ser vi på gassen som veldig skitten, men for et land som bruker kull, så er det å bruke gass i stedet for en av de enkleste måtene å redusere utslippene på, understreker hun. 

I tillegg vil gass kunne fungere som en god back-up til fornybare energikilder som har mer variabel strømproduksjon, som sol og vind. 

– Du har ikke en kontinuerlig produksjon, og har du en stor andel fornybar i miksen, så trenger du en back-up. Gass kan skrus av og på, det er ikke elektroner som må brukes med en gang, og er dermed en kraftkilde som komplementerer fornybar energi. Frem mot 2030 vil gass derfor spille en viktig rolle for å redusere utslippene, poengterer hun. 

Hun understreker at det ikke finnes gode nok løsninger for lagring av store mengder energi, og at konvensjonelle batterier ikke har tilstrekkelig kapasitet.

– Relativt små teknologi-forbedringer som må til

Men også Norsk olje og gass er opptatt av å få ned utslippene fra naturgass. For selv om den er bedre enn kull, er det per i dag langt fra en nullutslipps energikilde. Og de er klare på hva de mener er den beste løsningen for å senke utslippene enda mer mot 2050: Hydrogenproduksjon fra naturgass i kombinasjon med CO2-fangst og lagring. 

– Vi trenger en satsing på CO2-fangst og -lagring for å få teknologi som er rimelig nok til at det blir lønnsomt å lage hydrogen fra naturgass. CCS-satsingen i Norge er derfor svært viktig, poengterer klimadirektøren. 

Hun understreker at dette er en stor industrimulighet for Norge, hvor vi også kan selge naturgass fra norsk sokkel uten utslipp av klimagasser. CCS er også helt nødvendig for at landbasert industri kan redusere utslippene sine tilstrekkelig.

For å få dette til må hele infrastrukturen på plass, inkludert transport og lagring av CO2. Derfor har Norsk olje og gass vært blant dem som har jobbet for at regjeringen skal gå videre med CCS-prosjektet, hvor nettopp det å etablere hele verdikjeden er blant målene. 

– Lagrer vi CO2 på sokkelen kan vi selge naturgass som ren hydrogen. Den kan du bruke direkte i kraftverk, det er relativt små teknologiforbedringer som må til, og dette vil da være en helt ren energikilde som kan brukes når fornybarproduksjonen er lav, sier Blindheim.  

For hydrogen er det mange muligheter, og blant andre Storbritannia ser på muligheten for å bruke utslippsfri hydrogengass i husholdninger og næringsbygg. For tung skipsfart er hydrogen som drivstoff foreløpig eneste nullutslippsalternativ.

Lekker metan

Todd Flach i Bellona mener de teknologiske utfordringene for gass er todelte. For det første er mye av infrastrukturen på land gammel, og lekker metan, som er en klimagass, til atmosfæren.

– Det lekker overalt. Fra brønnhodet, rørsystemet, distribusjonen og ofte også hos sluttbrukerne. Så lenge systemet lekker hele tiden, så får vi varige metankonsentrasjoner i hele atmosfæren. Det er et klimaproblem, understreker han overfor Teknisk Ukeblad.

Han mener dette gjør at naturgass mister sin fordel sammenlignet med kull. Samtidig påpeker han at dette ikke er et like stort problem med gassproduksjonen offshore, og at norske aktører på ingen måte er verstinger på dette området.

I tillegg trekker Flach frem at naturgass konkurrerer mer og mer direkte med fornybare energikilder og energieffektivisering.

– Selv om de fikser alle sine lekkasjer, så vil de til slutt møte en klimagassutfordring. Det vil være fordyrende, og de vil ha en stor utfordring med å holde seg konkurransedyktige mot fornybar energi.

Samtidig tror Flach at naturgass vil ha erstattet kull over store deler av verden innen 2030.

– Det er mange steder i verden hvor de har brukt kull i lang tid, og hvor det ikke er god tilgang på kraft fra sol og vind. For dem vil naturgass være en helt klar vinner. Det er for eksempel vanskelig å se for seg hvordan Kina skal drive alt på sol og vind, og de bruker som kjent masse kull. Hvis de kunne konvertert til naturgass ville det vært en gevinst for dem. Men i områder hvor det finnes gode ressurser på vind og sol, der blir gass sannsynligvis en nisje innen den tid, sier han.  

– Jeg tror det kan gå fort

Å fjerne karbonen fra naturgassen, slik at du sitter igjen med hydrogen, er Bellona langt mer positive til. 

– Det ser veldig lovende ut, det er mange som jobber målrettet mot dette, og som gjør store fremskritt. Med en kostnadseffektiv løsning kan hydrogen fra naturgass konkurrere i flere markeder, for eksempel til maritimt drivstoff og til industribruk. Mange industrier som bruker naturgass som råstoff i prosessammenheng, bruker i praksis hydrogen, uten at karbonen fanges, sier Flach. 

Det som først og fremst står i veien for at hydrogenproduksjon fra naturgass skal komme i gang, tror Flach er at noen tør å ta risikoen det medfører å være den første brukeren av nye løsninger. 

– Det finnes løsninger, så er det et spørsmål om å bygge tillit til løsningene. Jeg tror det kan gå fort, understreker han, og legger til at CCS vil være tvingende nødvendig skal man ha håp om å nå klimamålene.  

Bellona jobber mye med CCS, og har vært aktive på området lenge. Samtidig har de en noe sammensatt holdning til gassen. De er ikke for nye massive letekampanjer, men ønsker heller å utnytte dagens ressurser så godt som mulig. 

– Det er en generell dreining mot elektrifisering av det aller mest nå. Elbiler er et stående eksempel. Men det er også flere land i Europa som har naturgass som hovedkilde til oppvarming, som nå vil få mer konkurranse fra elektriske løsninger som varmepumper. Det igjen vil legge til rette for mer strøm fra vind og sol, og elektrisitet fra fornybare kilder vil være hovedenergien fremover. Og det som ikke lar seg elektrifisere må CCS ta seg av, poengterer Flach. 

Økt etterspørsel

Equinors egne scenarier viser at den globale gassetterspørselen vil være mellom 4000 og 4400 milliarder kubikkmeter i 2030. Det er mellom 12 og 25 prosent mer enn i 2015.

– Men som andel i den totale globale energimiksen anslår vi at gass vil være på mellom 21 og 23 prosent, som er omtrent som på dagens nivå, sier Equinors direktør for naturgass i markedsføring og trading, Peder Bjorland, til Teknisk Ukeblad. 

Han forklarer at de tekniske utfordringene forbundet med naturgass de neste årene går på ressurstilgjengelighet, kostnader og reduserte CO2-utslipp.

Han påpeker mer gass vil måtte fraktes som LNG etter hvert, og det er mer kostbart enn de tradisjonelle rørtransportalternativene som brukes i dag.

– Med tanke på CO2-utslipp så er naturgass en opplagt kilde til reduksjon, som et alternativ til kull i elektrisitetsproduksjon. På sikt, og trolig etter 2030, vil man også måtte se løsninger der naturgass blir konvertert til hydrogen med CCS, understreker naturgassdirektøren. 

I likhet med Bellona trekker også Bjorland frem det å sørge for at transportleddet i gassverdikjeden slipper ut så lite metan som mulig, siden metan er en klimagass som bidrar til drivhuseffekten.

– Gass har en klar rolle

Equinor kommer til å satse videre på gass, og vil utvikle de kommersielle ressursene selskapet har.

– Vår produksjon har økt betydelig i Nord-Amerika de siste fem-syv årene, men mesteparten kommer fra vår virksomhet på norsk sokkel. Av det blir cirka 95 prosent eksportert i rør til Europa og resten fraktet på skip til kjøpere omkring i verden. Vi har også gjort betydelige funn i Brasil og Tanzania som vi ser frem til å utvikle videre, forklarer Bjorland. 

Han poengterer videre at verdens energimiks er i endring, samtidig som det er et skifte i gravitasjonspunktene for tilbud og etterspørsel.

– Gass har en klar rolle i transformasjonen av den globale energimiksen, fordi den har et potensial til å redusere CO2-utslippene fra kraftsektoren. Samtidig er det viktig å huske på at mindre enn en fjerdedel av gassen som etterspørres i Europa går til kraftproduksjon. Det meste går til oppvarming og industrielle formål.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå