ELBIL

Marius startet ladeselskap. De smarte elbilladerne åpner for nye forretningsmodeller

Ladestasjoner har gått fra å være stikkontakt til en plattform for nye tjenester.

Marius Jensen har sammen med andre gründere bygget et ladeselskap som startet som et skoleprosjekt. Ladestasjoner bygget med teknologi som kobler dem til internett har gjort det mulig.
Marius Jensen har sammen med andre gründere bygget et ladeselskap som startet som et skoleprosjekt. Ladestasjoner bygget med teknologi som kobler dem til internett har gjort det mulig. Foto: Laddel
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

De siste årene har det blitt vanligere at ladestasjoner for hjemmelading er mer enn bare et strømuttak. De er koblet til internett og kan starte og stoppe lading etter når strømmen er billig.

Aktører som Easee, Zaptec og Defa selger ladere som tilbyr dette. Slike smartladere kan styres eksternt, og åpner for mulighet til å tilby tjenester på toppen. For eksempel selger Circle K ladere fra Easee, og tilbyr kundene sine samtidig rabatt på hurtiglading.

Andre større aktører inkluderer for eksempel Aneo, Monta og Tibber, som tilbyr tjenester på smarte ladestasjoner fra flere produsenter. 

Som følge av at de har solgt svært mange ladestasjoner er Easee en betydelig figur i dette markedet. I Norge er over 200.000 slike smartladere koblet opp til Easees skytjeneste. Den fungerer som inngangsport for tredjeparter som vil tilby sine tjenester.

Kristiansand-bedriften Laddel er et eksempel. De tilbyr ladeløsninger som kan rulles ut på ladestasjoner fra Easee. Det gjør det mulig for eiere av Easee-ladestasjoner å tilby sine ladere offentlig. Laddel tar seg av alt det praktiske rundt betaling og drift av løsningen.

Det er ikke unikt i seg selv. For eksempel inngikk danske Monta et partnerskap med Zaptec om å tilby en betalingsløsning for Zaptecs ladestasjoner i hele Europa i sommer, i en løsning kalt Zaptec Park.

Les også

Om Laddel er bevis på noe, så er det at de nye laderløsningene som har kommet på markedet har gjort det enklere å etablere seg som ladeoperatør. Ettersom de tilbyr sin løsning på ladestasjoner som er tilgjengelig som hyllevare har utviklingen fra deres side handlet om å utvikle en forretningsplan og programvare.

Begynte som skoleprosjekt

Marius Jensen, medgründer i Laddel, sier til TU at idéen begynte som et skoleprosjekt i 2020. Det utviklet seg videre til en bedrift som ble stiftet i mars 2021. I dag hjelper de bedrifter med å etablere ladeløsninger som lar dem tilby lading til kunder.

De har utviklet sin egen backend-programvare og betalingsløsing. De tar seg også av administrasjon og brukerstøtte på anleggene de drifter på vegne av bedrifter.

Blant kundene er hoteller, næringsbygg, campingplasser og hoteller. De jobber også med å få inn flere borettslag i porteføljen. Nøyaktig hvor mange kunder de har ønsker ikke Jensen å avsløre, men han sier de drifter ladelanlegg i hele Norge, og at de har mye å gjøre.

Tjenesten Laddel er ikke unik i seg selv. Det er mange aktører i dette markedet, som Jensen sammenligner med mobiloperatørmarkedet. Det er få mobilnett i landet, men mange virtuelle operatører. 

– Du må klare å konkurrere med de andre i markedet og tilby de beste tjenestene for kundene. Det er plass til mange aktører, mener Jensen.

De er sånn sett en bedriftsoperatør, og fokuserer særlig på såkalt destinasjonslading. En campingplass eller et hotell som er kunde hos Laddel kan tilby sine kunder lading mot en pris de setter selv, som kan inkludere spotpris med et påslag. De jobber også med å implementere reservasjon av ladeplass.

Tjener på omsetningen

Laddel tjener penger ved å ta en andel av omsetningen. 12,5 prosent, eller 35 prosent dersom bedriften leaser ladeutstyret fra Laddel. På sikt skal de også tilby kundene å selge egenprodusert strøm fra sol og vind. 

Les også

De tilbyr kun Easees ladestasjoner til sine kunder, og har i dag ingen planer om å utvide støtten til andre merker. Det skyldes ikke at andre merker er dårlige, men heller Easees store utbredelse i Norge og etter hvert også internasjonalt. Tanken er at Laddel kan utvide til andre land ved å følge en sti Easee allerede har tråkket opp.

– I dag fokuserer vi bare på Easee, men det er klart at om vi kan få vekst ved å også inkludere andre ladermerker, vil vi selvsagt også se på det, sier Jensen.

Stian Øien, direktør for produktutvikling i Easee, har kontroll på hvilke aktører som får tilgang til deres API. Det er ikke fritt frem.
Stian Øien, direktør for produktutvikling i Easee, har kontroll på hvilke aktører som får tilgang til deres API. Det er ikke fritt frem. Foto: Easee

Bygger økosystem

Hos Easee jobber de aktivt med partnere som vil tilby tjenester på deres plattform. At andre kommer inn med sin spisskompetanse gjør at laderne kan gi større verdi for eierne, og at det kan gå raskere enn om Easee skulle utviklet all denne funksjonaliteten selv.

Selskapets direktør for produktutvikling Stian Øien mener smartladere som deres egen sånn sett er mer enn bare ett produkt, og sammenligner det med Apple, som syr sammen et økosystem hvor tredjeparter kan levere sine tjenester.

– Vi ønsker å bygge et økosystem for energi, som med Apples App Store. Alle som vil levere på vår plattform, har den muligheten, sier Øien.

Sammenligningen med Apple er ikke helt feil. For hvem som helst slipper ikke til på Easees plattform. Alle partnere må ha Easees velsignelse for å få tilgang til plattformen. Det handler om at de ønsker å ha kontroll på hvem som opererer på deres plattform.

Easee har et API (programmeringsgrensesnitt) de gir tredjeparter tilgang til, men ladestasjonene snakker i utgangspunktet kun med Easees skytjeneste. Tredjeparter må gå via denne. Det gir Easee mulighet til å stanse tredjepartstjenester som ikke oppfyller deres krav, eller som på en aller annen måte har onde hensikter.

Det kan for eksempel handle om tilfeller hvor noen har hatt til hensikt å dra nytte av systemetØien forteller at det ikke har vært tilfeller av dette per i dag – men at en er bevisst på dette. Har de ikke gode intensjoner kan Easee si nei, og stenge tilgangen.

– Vi har ikke hatt saker hvor personvern eller cybersikkerhet har vært truet, men vi skal kunne sette en stopper for det om vi oppdager det.

– Aktører som vil inn på plattformen, må fylle ut et søknadsskjema og undertegne en kontrakt. Akkurat som i App Store, sier Øien.

Bergens-selskapet Ladeklar skifter navn og inntar Bergen og Tyskland. Avbildet er en annen norsk eksport-suksess, laderoboten Easee.
Easees ladestasjoner er blant de som er koblet til internett, og som tilbyr tredjeparter å tilby tjenester for å styre dem. Foto: Eirik Helland Urke

Må finne balansen mellom lukket og åpent

Prinsipielt kan det hevdes at det betyr at Easee ikke har en åpen plattform. De mener likevel at dette er den riktige balansen for å gi sluttkundene reelt gode tjenester, uten at de må bekymre seg hvor hvem som har tilgang til deres opplysninger.

Han viser til aktører som Tibber, Skårebo, Aneo, Circle K, Monta som aktører som har lykkes med å bygge verdiøkende tjenester på toppen av Easees plattform.

– Jeg tror vi får se flere og flere oppstarter som ikke bygger egen maskinvare, men heller egne løsninger som Easee ikke kan levere.

En del av plattformen er en ressursbank tjenesteleverandørene kan bruke. Det kan være så enkelt som bilder de kan bruke i egen markedsføring. Å hyre inn fotograf til å lage markedsføringsmateriell kan være kostbart for en oppstartsbedrift. 

At Easee er største aktør innen smarte ladestasjoner er også en klar konkurransefordel. Har du en forretningside rundt en app er det naturlig å ønske å rulle den ut på Iphone først, siden brukerbasen er størst der. Det samme gjelder for ladetjenester og Easee. Det er antakeligvis lurt å gå for laderen med den største brukerbasen først.

Det betyr ikke at det ikke er mulig å tilbys slike tjenester på toppen av andre ladeplattformer. For eksempel støtter Tibber også konkurrenten Zaptec. 

– Men de var ikke der i begynnelsen. De har tilpasset produktet sitt, noe som for meg indikerer at det ikke har vært en klar og tydelig strategi for dem fra begynnelsen. For oss er dette en strategi vi har hatt siden starten, sier Øien.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.