En 37 år gammel brasiliansk statsborger ble mandag pågrepet på vei til jobb på Universitetet i Tromsø. PST mistenker at han er russer og er i Norge med falsk identitet. Ifølge NRK er dette første gang PST har pågrepet en person de mener er illegalist i Norge.
Mannen kom til Norge på et forskeroppdrag ved Universitetet i Tromsø høsten 2021. Her har han blant annet forsket på nordområdene og hybride trusler.
– Vi har bedt om at en brasiliansk forsker ved Universitetet i Tromsø utvises fordi vi mener han representerer en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe til NRK.
– Betydelig unndragelsesfare
Mannen ble framstilt for Nord-Troms og Senja tingrett i Tromsø tirsdag. Politiet har fått medhold i å internere ham i fire uker.
Tingretten viser til at mannen har fått forhåndsvarsel om utvisning etter mistanke om at han er i Norge på oppdrag for russiske myndigheter og kan være russisk borger med uriktige brasilianske identitetspapirer.
– Det er ikke senere fremkommet noe som tilsier at Justisdepartementets vurdering ikke er riktig. Tvert imot underbygges denne av vedkommendes opptreden i retten, og retten legger departementets vurdering til grunn, heter det videre.
Tingretten mener unndragelsesfaren er betydelig. Fordi det dreier seg om en utenlandssak, er mannen internert – ikke varetektsfengslet.
Forsker ved UiT
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener mannen er en såkalt «illegalist», altså en person som har bygd seg opp en identitet som vanlig borger mens han i det stille jobber for utenlandsk etterretning, i dette tilfellet Russland. Mannen har verken russisk eller norsk statsborgerskap.
Hans forsvarer, advokat Thomas Hansen, sier til TV 2 at mannen stiller seg uforstående til anklagene og har begjært seg løslatt.
– PST er bekymret for at han kan ha tilegnet seg et nettverk og informasjon om Norges politikk i nordområdene, sier Hedvig Moe i PST til NRK.
Rektor Dag Rune Olsen ved Universitet i Tromsø opplyser til Dagbladet at de ble orientert om saken mandag.
– Vi er opptatt av å følge opp de av oss som har jobbet rundt vedkommende. Vi vil etter hvert snakke med dem som er berørt, sier han.
– Imponerende fangst av PST
Dette er en imponerende fangst av PST, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen om pågripelsen av den mistenkte spionen, som selv nekter for å ha gjort noe galt.
Den 37 år gamle brasilianske statsborgeren ble mandag pågrepet på vei til jobb på Universitetet i Tromsø. PST mistenker at han har operert under falsk identitet, og at han i virkeligheten har spionert for Russland.
Karlsen, som er oberstløytnant ved Forsvarets høyskole, mener pågripelsen har stor betydning.
– Hvis han er en illegalist, er det åpenbart litt av et kupp. Det brukes mange år på å bygge opp en sånn skjult identitet. Det er svært få tilfeller hvor slike er tatt, og aldri før i Norge, så vidt jeg vet, sier Karlsen til NRK.
– Vanskelig å bevise
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har varslet at mannen vil bli utvist. Det vil dermed ikke bli gjort noe forsøk på å straffeforfølge ham.
Det vil alltid være svært vanskelig å kunne få agenter dømt, påpeker Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole.
– Da må du ta dem på fersken, eventuelt i et overleveringsøyeblikk. I den digitale verden er det mer og mer utfordrende, sier han til TV 2.
Han er enig i at pågripelsen er en viktig sak for PST.
– Jeg regner med at begrunnelsen er god. Dette er nok en sak som har gjæret i en viss tid, sier Røseth.
Kan opprette kontaktnett
Den pågrepne mannen har jobbet med Arktis og hybride trusler i sin forskning. Karlsen mener han potensielt kunne ha fortsatt sin virksomhet i mange år.
– Hvis du er en erfaren forsker og er litt omgjengelig og produktiv, så vil du få et godt kontaktnett og veldig god oversikt over sårbarheter i samfunnet, sier han til NRK.
En person som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, vil fort få kontakter både i forskningsmiljøer, politiet, næringslivet og andre viktige samfunnsinstitusjoner, påpeker han.
– Det kan selvfølgelig være nyttig hvis man har tenkt å gjennomføre dataangrep, sabotasje eller påvirkningsoperasjoner, sier Karlsen.
Han avviser at Norge har hatt en for naiv tilnærming og sier vi har nytt godt av å ha et åpent samfunn. Men i den situasjonen vi nå er i, bør vi vise mer årvåkenhet, fremholder han.
Personsøker-eksplosjon: Nordmann ikke savnet lenger
