En 37 år gammel brasiliansk statsborger ble mandag pågrepet på vei til jobb på Universitetet i Tromsø. PST mistenker at han er russer og er i Norge med falsk identitet. Ifølge NRK er dette første gang PST har pågrepet en person de mener er illegalist i Norge.
Mannen kom til Norge på et forskeroppdrag ved Universitetet i Tromsø høsten 2021. Her har han blant annet forsket på nordområdene og hybride trusler.
– Vi har bedt om at en brasiliansk forsker ved Universitetet i Tromsø utvises fordi vi mener han representerer en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe til NRK.
– Betydelig unndragelsesfare
Mannen ble framstilt for Nord-Troms og Senja tingrett i Tromsø tirsdag. Politiet har fått medhold i å internere ham i fire uker.
Tingretten viser til at mannen har fått forhåndsvarsel om utvisning etter mistanke om at han er i Norge på oppdrag for russiske myndigheter og kan være russisk borger med uriktige brasilianske identitetspapirer.
– Det er ikke senere fremkommet noe som tilsier at Justisdepartementets vurdering ikke er riktig. Tvert imot underbygges denne av vedkommendes opptreden i retten, og retten legger departementets vurdering til grunn, heter det videre.
Tingretten mener unndragelsesfaren er betydelig. Fordi det dreier seg om en utenlandssak, er mannen internert – ikke varetektsfengslet.
UiT utsatt for dataangrep – 26.000 brukere må endre passord
Forsker ved UiT
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener mannen er en såkalt «illegalist», altså en person som har bygd seg opp en identitet som vanlig borger mens han i det stille jobber for utenlandsk etterretning, i dette tilfellet Russland. Mannen har verken russisk eller norsk statsborgerskap.
Hans forsvarer, advokat Thomas Hansen, sier til TV 2 at mannen stiller seg uforstående til anklagene og har begjært seg løslatt.
– PST er bekymret for at han kan ha tilegnet seg et nettverk og informasjon om Norges politikk i nordområdene, sier Hedvig Moe i PST til NRK.
Rektor Dag Rune Olsen ved Universitet i Tromsø opplyser til Dagbladet at de ble orientert om saken mandag.
– Vi er opptatt av å følge opp de av oss som har jobbet rundt vedkommende. Vi vil etter hvert snakke med dem som er berørt, sier han.
– Imponerende fangst av PST
Dette er en imponerende fangst av PST, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen om pågripelsen av den mistenkte spionen, som selv nekter for å ha gjort noe galt.
Den 37 år gamle brasilianske statsborgeren ble mandag pågrepet på vei til jobb på Universitetet i Tromsø. PST mistenker at han har operert under falsk identitet, og at han i virkeligheten har spionert for Russland.
Karlsen, som er oberstløytnant ved Forsvarets høyskole, mener pågripelsen har stor betydning.
– Hvis han er en illegalist, er det åpenbart litt av et kupp. Det brukes mange år på å bygge opp en sånn skjult identitet. Det er svært få tilfeller hvor slike er tatt, og aldri før i Norge, så vidt jeg vet, sier Karlsen til NRK.
– Vanskelig å bevise
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har varslet at mannen vil bli utvist. Det vil dermed ikke bli gjort noe forsøk på å straffeforfølge ham.
Det vil alltid være svært vanskelig å kunne få agenter dømt, påpeker Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole.
– Da må du ta dem på fersken, eventuelt i et overleveringsøyeblikk. I den digitale verden er det mer og mer utfordrende, sier han til TV 2.
Han er enig i at pågripelsen er en viktig sak for PST.
– Jeg regner med at begrunnelsen er god. Dette er nok en sak som har gjæret i en viss tid, sier Røseth.
Kan opprette kontaktnett
Den pågrepne mannen har jobbet med Arktis og hybride trusler i sin forskning. Karlsen mener han potensielt kunne ha fortsatt sin virksomhet i mange år.
– Hvis du er en erfaren forsker og er litt omgjengelig og produktiv, så vil du få et godt kontaktnett og veldig god oversikt over sårbarheter i samfunnet, sier han til NRK.
En person som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, vil fort få kontakter både i forskningsmiljøer, politiet, næringslivet og andre viktige samfunnsinstitusjoner, påpeker han.
– Det kan selvfølgelig være nyttig hvis man har tenkt å gjennomføre dataangrep, sabotasje eller påvirkningsoperasjoner, sier Karlsen.
Han avviser at Norge har hatt en for naiv tilnærming og sier vi har nytt godt av å ha et åpent samfunn. Men i den situasjonen vi nå er i, bør vi vise mer årvåkenhet, fremholder han.
Havarikommisjonen får amerikansk hjelp etter helikopterulykken
