Racher Tiller i Sintef Ocean på manettokt i mai. Her samler de opp dyphavsmaneten Periphylla periphylla, også kjent som kronemanet, som i flere år har fylt opp garn og ødelagt for fiskere.
Racher Tiller i Sintef Ocean på manettokt i mai. Her samler de opp dyphavsmaneten Periphylla periphylla, også kjent som kronemanet, som i flere år har fylt opp garn og ødelagt for fiskere. (Foto: Sintef Ocean)
EKSTRA

Plast i havet

Maneter har ødelagt for oppdrettsanlegg og kraftstasjoner. Nå skal de fange plast

– Dette skal bli en sirkulærøkonomi.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Sommeren 2015 publiserte åtte forskere i Frankrike en rapport om de hittil ukjent egenskapene til manet-slim. Noen år senere har et ambisiøst prosjekt rullet ut over Europa med norske Sintef som en av initiativtakere og EU-midler i ryggen.

– Dette er ganske «out there», sier Racher Tiller, seniorforsker ved Sintef Ocean.

- Alle steiner må snus

Prosjektet går blant annet ut på å bruke maneter til å fange mikro- og nanoplast. Et påfunn i en stadig lengre rekke av forslag til hvordan man skal greie å samle opp den enorme mengden plast i havet. Blant ideene finner vi bruk av offshorefartøy, droner, kunstige kystlinjer og filtrerende ubåter.

Havforskningsinstituttet anslår at det finnes opp mot syv tonn plast og annet søppel per kvadratkilometer langs norskekysten.

Ifølge Havforskningsinstituttet vet man at giftstoff fra plast hoper seg opp i dyrene i sjøen og kan overføres til neste ledd i næringskjeden.

– Alle steiner må snus om vi skal få bukt med problemet, sier Tiller.

I tillegg til å være opptatt av plast i havet, har hun jobbet med samfunnsproblemer relatert til den voldsomme oppblomstringen av maneter de siste årene. Hun ble tidlig en sentral del av prosjektet som har fått navnet GoJelly. Den enorme mengden maneter har ødelagt for både kraftstasjoner og oppdrettsanlegg rundt om i Europa.

– Prosjektet skal slå to fluer i én smekk.

Manet = gjødsel, fôr og mat 

GoJelly koordineres av det tyske forskningsinstituttet GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research, og skal endre oppfatningen Europa har av disse mystiske skapningene.

Ikke bare skal manetene brukes til å fange plast. De skal også fungere som gjødsel for jordbruket, fiskefôr for oppdrettsnæringen og mat for mennesker.

– Dette skal bli en sirkulærøkonomi. Og siden det er et innovasjonsprosjekt kreves det at vi utvikler noe som faktisk skal tas i bruk, sier Tiller.

I Norge er det NTNUs forskningsskip «Gunnerus» som er med i GoJelly-prosjektet. Arkivfoto: Tore Stensvold

Målet er å utvikle et biofilter av slimet som produseres av manetene. Dette biofilteret vil kunne brukes i blant annet kommunale vannrenseanlegg og derfra stoppe plastpartiklene fra å komme ut i havet.

– Manetens slim har det som faktisk kalles «klissete» egenskaper. Det betyr at slimet kan absorbere både mikro- og nanopartikler av plast, forklarer Tiller.

I GoJelly skal forskere ved NTNU og SINTEF jobbe med forskere og fiskere fra hele Europa med innhøsting av maneter i forskjellige europeiske sjøer.

I Norge er det maneten Periphylla periphylla, også kjent som Kronemanet, i Trondheimsfjorden som er målet for innhøstingen. Det er den største problem-maneten i landet.

Seks millioner euro

I fjor bevilget EU seks millioner euro over fire år til prosjektet, via forsknings- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020. De sitter på nær 80 milliarder euro totalt, som deles ut mellom 2014 og 2020.

Nå holder de på å finne løsninger på en sentral utfordring i prosjektet: Hvordan fiske opp manetene på best mulig måte, uten at det dyrebare slimet går til spille — skal man ta livet av manetene umiddelbart, eller lagre de i tanker?

– Det er når maneter blir stresset, at de skiller ut dette slimet vi er på jakt etter. Da er det viktig å ikke stresse dem for mye på vei opp i båten. Samtidig kan ikke alle kystfiskere ha svære vanntanker om bord, og bruke tid på å massere maneter for å få ut slim, sier Tiller.

Fiskerne ønsker å høste maneter

Hun legger til at fiskerne er svært positive til å høste manetene.

– De får dem jo i garnene sine uansett. Så hvis de kan tjene penger på denne bifangsten, er det naturligvis vinn-vinn.

Alle forskningsfartøyene som er med i prosjektet, har startet toktene sine, og har begynt å prosessere manetene. Men de fleste spørsmål rundt hvordan en skal preservere slimet står foreløpig ubesvart.

– Testingen av slimet kommer senere. Jeg ser for meg i hvert fall ett år frem i tid, sier Tiller. 

Per i dag er disse landene med i prosjektet: Norge, Portugal, Kina, Slovenia, Israel, Tyskland, Italia og Frankrike.

Fiskeridirektoratet har vist interesse for prosjektet, men vil vite mer om markedet. Foreløpig er det ikke særlig stort marked for maneter.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå