Da rederiet HH Ferries skiftet navn til ForSea, ble også fergene malt om. Det passet ikke robot-laderens 3D-laser.
Da rederiet HH Ferries skiftet navn til ForSea, ble også fergene malt om. Det passet ikke robot-laderens 3D-laser. (Foto: Anders Ebefeldt / ForSea)
EKSTRA

Ferge Helsingør—Helsingborg

Maling ga lade-problemer for verdens største batteriferge

Svartmaling ble løsningen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

To store passasjerferger på strekningen Helsingør—Helsingborg ble i fjor bygget om til batteridrift. Den største av dem, Tycho Brahe, ble dermed verdens største batteriferge. Dessverre har både den og søsterskipet Aurora slitt med ladingen, og måtte i fjor utsette sin elektriske jomfrutur.

For å holde ruteplanen har de måttet bruke dieselmotorene mye mer enn planlagt.

Nå har det vist seg at problemet var både enkelt og billig å løse: Noen av lade-problemene viste seg nemlig å komme fra gjenskinn fra fergens hvite skipsmaling, som forvirret 3D-laserstyringen på roboten som fører stikkontakten inn i fergen. 

Dette ble først omtalt på nettsiden til Dansk Energi.

Et spann svart maling

Løsningen ble ganske enkelt et spann med svart maling. Etter at fergene fikk påmalt en svart firkant rundt lade-punktene, går de nå på batteri 90 prosent av turene.

Dermed kunne rederiet i forrige uke endelig invitere til offisiell innvielse av el-fergene, godt over ett år forsinket.

En svart ramme rundt lade-luka ble løsningen da roboten slet med å finne hullet. Nå går fergene på batteri 90 prosent av tiden. Foto: Malene Dissing / Dansk Energi

«Sent om våren, på et bestemt tidspunkt om ettermiddagen, kommer sollyset fra en vinkel som gir refleksjoner og påvirker AI-teknologiens evne til å identifisere tilkoblingen av ladekabelen. Under slike forhold ga sola og den hvite malingen kontrast-problemer, noe som ga falske referansepunkter, «spøkelsespunkter», som forvirret 3D-scanneren», skriver Tomi Kautonen i ABB Marine & Ports til Teknisk Ukeblad.

Tomi Kautonen, project and contract manager i ABB marine & ports. Foto: ABB

ABB gikk grundig til verks med å løse problemet med speileffekt fra sol og hvitmaling:

Batterifergene Aurora og Tycho Brahe

To av fem ferger på den 4 km lange ruten mellom Helsingör i Danmark til Helsingborg i Sverige.

Fergene er bygget i Norge i 1991. De er 110 meter lange og tar hhv 1250 og 1100 passasjerer.

Fergene fikk i fjor installert 4,16 MWh batterier, levert av PBES i Trondheim

Hver overfart forbruker cirka 1.175 kWh

Høyspenningsladere (10.000 V) bruker hhv 6 og 9 minutter på å lade batteriene i Helsingør og Helsingborg. For å bedre holdbarheten lades batteriene til ca 60 prosent.

Ladestasjonene har en industrirobot som bruker 3D laser-scanning for å finne tilkoblingen. Det er trådløs kommunikasjon mellom skipet og ladestasjonen. 

Ventilasjonsanlegget er også oppdatert, og overskuddsvarme fra batteriene brukes til å varme opp fergene. Det totale energiforbruket på de to fergene er cirka 40 prosent mindre ved batteridrift enn dieseldrift.

«For å finne ut av dette bygget vi et system som ga oss mulighet til å se referansepunktene akkurat slik 3D-scanneren ser dem. Slik fant vi disse «spøkelsespunktene» ett etter ett», skriver Kautonen.

Løsningen ble imidlertid enkel:

«I tillegg ble områder som potensielt kunne gi refleksjon malt i en matt svart farge», avslutter Kautonen eposten til Teknisk Ukeblad.

Batterier fra Trondheim 

Premisset for batteridrift var hele tiden at det ikke måtte skape forsinkelser. Fergene går hvert kvarter og har under ti minutter til å lade. Robotarmen må altså være klar i det øyeblikket fergen klapper til kai. Det har hittil ikke vært tilfelle, så fergene har vært nødt til å bruke dieselmotorene langt oftere enn rederiet ønsket.

Fergene ble bygget i Norge i 1991. Aurora ved Tangen Verft i Kragerø, og Tycho Brahe ved Langsten Slip og Båtbyggeri i Tomrefjorden.

Dette var selvsagt lenge før batterier var på tale. Likevel hadde begge fergene plass til å montere fire containere med 50 tonns batterier på dekk. Dieselmotoren er fortsatt på plass og kan ta over om nødvendig.

Også batteriene er norske og ble produsert hos PBES i Trondheim. Kontrollsystemene og ladeløsningen er levert av ABB. 

Batteri er bra ballast

Fergene fikk i fjor installert 4,16 MWh batterier, levert av PBES i Trondheim. Det er fire batteripakker i hver ferge. Batteriene består av 80 strenger (MBUer), 640 Moduler (BBUer) og 15360 celler. Det er snakk om vannavkjølte lithium-batterier som veier 50 tonn. Foto: Anders Ebefeldt / ForSea

Rederiet har også tre andre ferger som går en annen rute (Øresundsruten) mellom Helsingør og Helsingborg. Det er ennå ikke avgjort om disse fergene også skal bli elektriske. På dem vil man nemlig måtte fjerne dieselmotoren hvis det skal bli plass til batterier. Rederiet regner derfor på om det kan være bedre økonomi i å kjøpe nye elferger i stedet for å bygge om de gamle.

Det er i dag de elektriske fergene som har flest turer over sundet. Det har kuttet CO2-utslippene på ruta med 65 prosent.

Men lavere utslipp og mindre støy er ikke de eneste fordelene med å bygge om fergene til batteridrift. 

– Med over 250 tonn ekstra vekt har fergene faktisk blitt mer stabile, og de gynger langsommere. Det er mer passasjervennlig, sier seniormaskinsjef Henrik Fald Hansen til Dansk Energi.

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå