ENERGI

Longyearbyen trenger kjernekraft!

Valg av kjernekraft som den endelige energiløsningen, vil på sikt bli både billigst og best for Longyearbyen, skriver sivilingeniør Kjell Traa.

Etter at kullkraftverket ble stengt i fjor høst er kraftverket nå bygget om for å gå på diesel i kombinasjon med en batteripark. På sikt skal dette avløses av fornybar energi i form av vind- og solkraft.
Etter at kullkraftverket ble stengt i fjor høst er kraftverket nå bygget om for å gå på diesel i kombinasjon med en batteripark. På sikt skal dette avløses av fornybar energi i form av vind- og solkraft. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB
Kjell Traa, sivilingeniør
12. mars 2024 - 14:05

I siste nr. av Teknisk Ukeblad står det at daglig leder Heidi Theresa Ose i Store Norske Energi AS i Longyearbyen, er kåret til årets kraftkvinne. Bakgrunnen er energiomstillingen som nå pågår, fra fossile energiløsninger, til et hybrid fornybart energisystem, som skal dekke det fremtidige behovet for elektrisk energi og varme i Longyearbyen.

Ifølge energiomstillingsplanen for Longyearbyen (2023 – 2030), skal det fornybare energisystemet i hovedsak bestå av vindturbiner, solceller, geotermisk varme, batterier og med strømgeneratorer drevet av diesel eller ammoniakk, som reserveløsning.
Omstillingsplanen er bestilt av det tidligere Olje -og energidepartementet og er basert på en ambisjon om at Longyearbyen skal bli et «utstillingsvindu» for et grønt skifte.

Fra kull til diesel

Sivilingeniør Kjell Traa <i>Foto:  Privat</i>
Sivilingeniør Kjell Traa Foto:  Privat

Det tidligere kullfyrte energiverket, som leverte kraft og fjernvarme i Longyearbyen, ble permanent nedstengt i oktober 2023. Energiforsyningen skjer nå ved bruk av dieselolje til drift av strømaggregater og fyrkjeler som leverer fjernvarme. Dette er ment som midlertidige løsninger, mens fornybare energiløsninger blir videre utredet, testet og deretter tenkt implementert.
Nåværende dieselfyrte kraft/varme anlegg, skal ifølge omstillingsplanen fungere som beredskap og reserve, eventuelt (blant mange alternativer), at brenselceller kan erstatte dieselaggregater og at elektrokjeler erstatter fyrkjeler.

Bru over Bjørnafjorden er kostnadsberegnet til 17 milliarder. Nå blir prosjektet utsatt på ubestemt tid.
Les også

Hordfast kan bygges – så klart!

Høytflyvende om fornybart

Planen for energiomstilling i Longyearbyen er preget av skrivebordsteori og lite realisme.

Longyearbyen trenger, mer enn noe annet sted, en enkel og robust energiforsyning, mens det som Energidepartementet har «bestilt», er det stikk motsatte. Nemlig en blanding av fornybar-løsninger, som i praksis verken er realistisk eller gjennomførbart.

Som eksempel: en fornybar kraftforsyning basert på vind og sol leverer kun en variabel mengde elektrisk energi (kWh’er), men for å få en kraftforsyning basert på vekselstrøm til å fungere, trengs hele tiden regulerbar effekt, for å kunne opprettholde stabil frekvens og spenning.

Å basere stabiliteten i strømnettet kun på batteristøtte, som energiplanen legger opp til, vil være å spille «russisk rulett» med kraftforsyningen i Longyearbyen.

Dersom Ola Borten Moe mener at Norge skal subsidiere svensk kjernekraft, bør han i det minste samtidig foreslå at Norge kan ta imot det radioaktive avfallet, skriver vindkraftutvikler Harald Dirdal.
Les også

Subsidiere svensk kjernekraft? Enda en «enkel», men dyr løsning

Risikerer høyere strømregning

Den opplagte løsningen er derfor at det alltid må være synkront roterende strømaggregat i drift, på hel eller dellast. Og i praksis betyr det at tilnærmet dobbel produksjonskapasitet alltid må være tilgjengelig, noe som selvsagt vil slå ugunstig ut på strømregningen til innbyggerne.   

Store Norske Energi føler nok på en forpliktelse til å levere på det som Energi-departementet har bestilt som energiløsninger, men det vil fort også kunne ende med at dagens midlertidige dieselbaserte kraft/varme-løsning vil bli permanent.

Som igjen betyr at målet om utslippsreduksjon, kun delvis kan oppnås.

Jeg skrev for syv år siden et innlegg i Svalbardposten, hvor jeg argumenterte for at småskala kjernekraft burde utredes som kraft/varme-løsning for Longyearbyen.
Siden den gang har teknologien for småskala kjernekraft utviklet seg raskt og er aktuell i andre arktiske regioner, blant annet i Canada og Alaska.

Småskala kjernekraft

En rasjonell revurdering av hva som må til for at Longyearbyen både skal få en robust energiforsyning og nullutslipp, gir som svar: Kjernekraft.

Det enkleste blir å velge en småskala vannkjølt reaktor og uranbasert brensel, som leverer damp til en konvensjonell kraftturbin og fjernvarme (tilsvarende som det gamle energiverket i Longyearbyen). Slike små kompakt anlegg, med ytelse (i dette tilfellet), på
30 - 40 MW, vil trolig kunne leveres nøkkelferdige, innenfor en tidshorisont på rundt 10 år.


Valg av kjernekraft som den endelige energiløsningen, vil på sikt bli både billigst og best for Longyearbyen. Og som uvurderlig ekstra bonus: at den storslåtte naturen på Svalbard kan bli spart for minst mulig fysiske inngrep.  

Dette innlegget ble først publisert i Svalbardposten.

Kirsti Arvesen Nesheim.
Les også

Fensfeltet: Skal utrede solkraft, betongfabrikk og thoriumkraftverk

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.