Lenge var det umulig å resirkulere havbruksplast

Men nå er koden knekt. Lærdommen for annen industri er at spesialister på design, materialer og  produksjon må samarbeide for at brukte materialer skal bli gjenfødt i høykvalitetsprodukter.

Lenge var det umulig å resirkulere havbruksplast
Røkterne i lakseindustrien går på gangbaner som til nå har vært lagd av ny plast. Norske fagfolk har nylig bevist at resirkulert plast gir like gode og sterke gangbaner som det jomfruelig plast gjør. Det åpner for bruk av resirkulert hardplast også i mange andre produkter. Foto: Akva Group

Årlig slipper vi mennesker ut store mengder CO2 fra plast vi brenner. Samtidig utarmer vi naturens ikke-fornybare ressurser ved å lage ny plast. Sist, men ikke minst fyller vi havet med plastsøppel.

En av grunnene til at kloden sliter med alt dette, er at folk og bedrifter har hatt en bruk-og-kast-tilnærming til hardplast. Et materiale havbruks-Norge bruker mye av.

Rapporter antyder at det norske havbruket skaper mellom 25.000 og 30.000 tonn plastavfall årlig. I dag blir mye av dette brent for energigjenvinning. Noe begraves på deponier fordi dette fortsatt er relativt rimelig. Dermed resirkuleres lite av denne plasten.

Men nå skjer det noe. Nylig ble det påvist at pensjonert plast fra oppdrettsanlegg kan gjenfødes.

Beviset kom med et pionerarbeid som noen av oss fra sektorene forskning og industri her i Norge står bak. I prosjektet er det dokumentert at sliten havbruksplast kan brukes på nytt i omsmeltet form. 

Resultatet er at flere laksemerder i Norge nå er utstyrt med verdens første gangbaner av resirkulert hardplast.

Tormod Steen (t.v.), Runar Stenerud, Eli Fyhn Ullern og Henrik Brynthe Lund. Foto: Privat

Brukt havbruksplast kan i neste omgang bli en byggekloss i alt fra møbler og handlekurver til serveringsbrett. Dermed vil forvandlingen også skape ny næringsvirksomhet og arbeidsplasser. 

Viktig lærdom for annen industri er at vellykket resirkulering krever samarbeid mellom eksperter på hver fase i materialers livsløp.

Havets bondegårder

Både bruk og resirkulering påvirker plastens egenskaper. Til å lage høykvalitetsprodukter i resirkulert plast har vi utnyttet viten om hvordan både produktdesign og produksjonsprosess kan tilpasses egenskapene til brukt plast.

Oppdrettsanlegg er havets «bondegårder». På avstand er de små, svarte sirkler i havoverflaten. På nært hold ser du at de er svære – fra 50 til 60 meter i diameter. Og at det syder av liv under dem.

Sirklene er merder av plast. Herfra eksporterte Norge fisk for 81,4 milliarder kroner i 2021.

Hvert anlegg har åtte til ti merder med en samlet vekt som tilsvarer 200 stasjonsvogner. Plast er det også i anleggets tusenvis av meter med tau og fôrslanger, i nøtene som skal holde fisken inne og i «skjørtene» som skal holde lakselusa ute.

Når denne plasten skal opp av havet for å byttes ut, ender noe av den nå hos et lite firma på Trøndelagskysten.

På Ottersøy i ytre Namdal bor selskapet Norwegian Plastic Recycling (Noprec). Bedriften henter brukt plast fra oppdrettere, skiller så de ulike plasttypene fra hverandre, kverner plasten, smelter den om og former den til små kuler for bruk i nye produkter.

I alt tre norske aktører tilbyr denne tjenesten.

Gjennom tett samarbeid med selskaper som vil bruke resirkulert plast, har Noprec dokumentert at slik plast gir like gode og sterke gangbaner som det jomfruelig plast gjør. En helt nødvendig forutsetning for «gjenfødelsen».

For kravene er strenge til komponenter som skal tåle bruk til havs og samtidig sikre helse og sikkerhet.

Har satt verdensrekord

En av bedriftens samarbeidspartnerene er plastprodusenten Plasto på Åndalsnes. Denne bedriften lager blant annet gangbaner til oppdrettsmerder. Med på laget er også merdleverandøren Akva Group og forskere ved Sintef og NTNU.

Samarbeidet har ført til at verdens første gangbaner i resirkulert hardplast nå er i bruk på tre av merdene til norske Grieg Seafood – et selskap som sammen med Bellona har jobbet lenge med å finne løsninger for plastavfall fra oppdrett.

Neste utfordring blir å sikre tilgangen til brukt råstoff. Altså sørge for at brukt hardplast ikke ender på avveie, eksempelvis i havet.

Her kan moderne teknologi bistå på to felt:

  • Tilstandsovervåking. Åpner for godt vedlikehold så lenge utstyret er til havs.
  • Sporing med blockchain-teknologi. Gir viten om påkjenninger som brukt plast har vært gjennom.

Dette er viktig for produktdokumentasjon og kan hindre at brukt plast kommer på avveie.

Slike løsninger er norske bedrifter nå i gang med å utvikle.

Les også

Et lettere fotavtrykk

Forvandling av avfall til råvarer er et av flere særtrekk ved fenomenet «sirkulær økonomi» – i sin tur en hjørnestein for det grønne skiftet og fremtidens næringsliv. En sirkulær økonomi sikrer at materialer og produkter bevarer mest mulig av sin kvalitet og verdi lengst mulig. Det vil også klimaet tjene på.

Ifølge «vugge-til-grav-analyser» har resirkulert hardplast et CO2-fotavtrykk som er 70 til 80 prosent lavere enn det ny hardplast har.

Selskapet Plasto har som mål at alle gangbaner derfra skal være i resirkulert materiale i løpet av våren. Fabrikken lager 600 tonn gangbaner årlig. Om alt dette lages av resirkulerte materialer, blir utslippskuttet som om over 600 dieselbiler holdes borte fra norske veier et helt år.

Hardplast har fått lite oppmerksomhet på politisk nivå til nå. Den norske plaststrategien og sirkulærøkonomistrategien, begge fra 2021, er vage når det handler om håndtering av dette materialet. Beklagelig, siden vi i dag vet at resirkulert hardplast vil tåle gjentatte livssykluser.

Neste gang du ser havets svarte sirkler, vet du nå at de ikke bare er bærebjelker i en voksende havnæring. De kan også bli byggeklosser i den gryende sirkulære økonomien.

Les også