Lek med Lego er nyttig for Norge. Leken kan være spiren til en framtidig ingeniørutdanning. (Bilde: Mona Sprenger)
Per-Arild Konradsen, daglig leder i First Scandinavia
Marianne Løken, prosjekleder for Nysgjerrigper (Bilde: Jon Solberg)

Leker seg til interesse for teknologi

  • Karriere

– Det er spennende at man også treffer jentene. Jentene er ofte best på skolen i realfag, men velger i mindre grad yrker som krever realfaglig kompetanse. Det er bra hvis denne konkurransen kan motivere flere jenter til å ønske den typen jobber, sier avdelingsdirektør Petter Korseth i Utdanningsdirektoratet.

Lektor Eirik Jåtten ved Røyneberg skole deltok med klassen sin i First Lego League (FLL) første gang for tre år siden. Han ble så inspirert av arbeidet at han valgte å skrive masteroppgave om FLL.

Intervjuene med deltakerne viser at spesielt jentene endret sitt syn på matte og naturfag. De trekker frem at måten konkurransen er lagt opp på, med konkrete oppgaver, gjør det enklere å forstå nytten av det man driver på med.

– FLL virker motiverende fordi både de som er opptatt av selve oppgaven, de som trekkes mot det sosiale og de som er med for å konkurrere blir inspirert. Dermed blir totalsummen større enn enkeltdelene, sier Jåtten.



Skolen mer med

FLL er lagt opp som en lagkonkurranse der barn mellom 10 og 16 år samarbeider om en teoretisk og en praktisk oppgave. Det avholdes både regionale, nasjonale og internasjonale finaler.

Antallet deltakere har steget jevnt og trutt siden konkurransen første gang ble avholdt i Norge i 2000. Fra i fjor til i år har antallet økt med 30 prosent, og til neste år er det ventet at flere lag vil delta. Årsaken er at administrasjonen i FLL har jobbet for å få skolen med i enda større grad.

– Skolen bør åpne opp for dette. Konkurranse har lenge vært et fy-ord. I tillegg er en del av opplegget med FLL at næringslivet skal være med og sponse. Dette har også vært tabu i skolen, men man må ikke være så redd for dette. Næringslivet har ting å bidra med, og kan blant annet stille med bedriftsbesøk. Det er viktig å huske at vi ikke lever i to forskjellige verdener, selv om det av og til kan virke sånn, oppfordrer Eirik Jåtten.

Nettopp for å få skolen med i større grad, har FLL laget en veiledning som dokumenterer alle områdene der FLL er knyttet til norsk læreplan.

– Dansk skole tok dette umiddelbart inn i skoleverket. Her i Norge er vi på vei. Lærerne ser tverrfagligheten, sier daglig leder i First Scandinavia Per-Arild Konradsen. Det er First Scandinavia som står bak First Lego League i Norge.



Teknologi kan være gøy

– FLL er en teknologi-turnering uten at teknologi er det viktigste. Arenaen er lik den ute i næringslivet der mennesker med ulik kompetanse og interesse må samarbeide om et sluttprodukt, med en tidsfrist, sier Konradsen. Han understreker at FLL har like mye fokus på sosiale ferdigheter som det å være kompetansehevende.

– Er din erfaring at barna blir mer interessert i teknologi gjennom deltakelse i FLL?
– De ser at teknologi faktisk kan være gøy, og at det å jobbe med teknologi innbefatter så mye forskjellig. De får et annet bilde av hva teknologi er, og velger det i alle fall ikke bort på grunn av fordommer.

Konradsen har fulgt de første lagene som vant turneringen i Bodø. – Det viser seg at hele gjengen har tatt en eller annen form for teknologiutdanning. Det være seg flymekaniker, sivilingeniør eller elektriker. Noen sier at de var interessert i utgangspunktet, mens andre fikk øynene opp for dette gjennom FLL, sier han.



Gir større engasjement

Utdanningsdirektoratet støtter FLL som ett av mange tiltak for å motivere til å velge realfag. – Konkurransen er motiverende og spennende for målgruppen. Det er spennende å møtes til dyst, og det fremmer kreativitet og skaperevne, mener Petter Korseth.

Han viser til Kunnskapsdepartementets strategiplan for å løfte realfagene. Blant tiltakene er å styrke realfagene i barnehage og grunnopplæring. Lærerkompetansen skal heves og næringslivets behov for realfaglig kompetanse skal dekkes.

Disse punktene er noe kompetansedirektør Carla Botten-Verboven i Norsk Industri er opptatt av. – Vi har støttet FLL i alle år. Jeg tror den konkurranseformen er bra for barn. De elsker jo å leke og spille. De får et større engasjement, og det er det vi er ute etter, sier hun.



Konkurranser ikke nok

Botten-Verboven understreker imidlertid at morsomme teknologikonkurranser ikke er nok. – Hvis barn skal få større interesse for realfag, er det aller viktigste å ha gode lærere. Fra femte trinn må lærerne ha fordypning i fagene de underviser i. Ingeniører og andre typer fagfolk må kunne undervise i skolen. Det vil bringe inn ny kompetanse til elevene. Vi støtter også forslaget om lektor 2-stillinger i skolen, der man kan kombinere jobb i næringslivet med undervisning, sier hun.

Norsk Industri har et fond som støtter flere prosjekter som skal rekruttere til realfag. I tillegg til FLL har organisasjonen blant annet støttet oppstarten av vitensenteret i Grenland, forskerskolen og NITOs stand på Norway Cup. – Dette er viktig fordi det bringer matte, fysikk og kjemi inn i den vanlige hverdagen. Den er jo full av det, sier kompetansedirektøren.



Små forskerspirer

Et annet tiltak som prøver å fenge barna fra de er små er Nysgjerrigper, en satsing i regi av Norges forskningsråd. Nysgjerrigper søker å spre kunnskap om forskning til barn fra de er seks-sju år, gjennom et eget blad, et nettsted, forskerkonkurranse i skolen og deltakelse på forskjellige arrangementer.

– Vi ser med Nysgjerrigper at det ikke er noe problem å fenge barn med naturfaglig stoff. Problemet oppstår ofte når de kommer høyere opp og skal velge fag. Da velger de ofte bort realfag, sier prosjektleder Marianne Løken. Hun tror skolen har problemer med å gjøre fagene spennende nok. – Barna er mye lettere å nå på barneskolen enn når de kommer opp i ungdomsskolen. Da har de ofte så mange andre interesser, mener Løken.

Hun har selv vært dommer i FLL de tre siste årene, og mener dette er et veldig spennende tiltak. – Det har mye til felles med Nysgjerrigper. Barna ser at det er gøy med teknologi.