Energiselskapet Aneo skal kutte 60 årsverk. Årsaken er de utrolig lave strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Hittil i år er snittprisen på strøm i Nord-Norge 7 øre. Analytikere tror strømprisen vil være nesten null helt frem til vinteren.
I Midt-Norge er snittprisen 22 øre. Når det koster per kilowattime å produsere både vann- og vindkraft, sier det seg selv at regnskapstallene blir røde.
Aneo skal kutte over én milliard kroner i budsjettene de fire neste årene. Det betyr at nye vann-, vind- og solkraftverk legges på is.
.png)
Kommunene blør
De er ikke alene. Både Troms Kraft, Nordkraft og Salten Kraftsamband har utsatt investeringer for milliarder.
«Som en rasende vårflom fosser pengene ut av kraftselskapene», skriver lokalavisa iFinnmark. Varanger Kraft taper penger på alle kraftverkene sine og har stanset flere turbiner i Raggovidda vindpark.
Dette påvirker også kommunene og fylkeskommunene som eier kraftselskapene. Narvik kommune hadde ventet seg et utbytte på 45 millioner, som de ikke får. Sør-Varanger skulle få 12,5 millioner, men regner i stedet med å havne på -lista.
I mellomtida håver kraftkommuner sør for Dovre inn som vanlig, med en gjennomsnittlig strømpris på 66 øre hittil i år. For hver terawattime som produseres, er det en halv milliard kroner i forskjell mellom sør og nord.
Kommer vi dit at flere mister jobbet på grunn av lav enn høy strømpris?
Grønt hydrogen på is
Mye av årsaken til den omvendte kraftkrisa i nord ligger i Sverige. De siste tiårene er det bygget store mengder vindkraft i Nord-Sverige. Den skulle brukes til gigantiske industriplaner.
Størst av alle var gruveselskapet LKABs planer om grønt hydrogen i jern- og stålproduksjon. Det skulle kreve 20 strøm i 2030 – og 50 TWh i 2040. Det er over en tredel av Norges totale strømforbruk.
Nå er prosjektet utsatt med minst fem år.
Batterifabrikken Northvolt i Skellefteå skulle bruke minst 3 TWh, men er nå konkurs. Freyrs batterifabrikk i Mo i Rana er skrinlagt. Aker har sagt fra seg 200 MW til ammoniakkproduksjon i Narvik.
Mens Kina har festet grepet om batterimarkedet, finnes det foreløpig ikke et marked for grønt hydrogen.
Vil ut av Nord-Norge
I tillegg til Sverige og Kina har heller ikke værgudene spilt på lag med kraftselskapene i nord. I store deler av Troms og Finnmark har NVE aldri registrert større snømengder enn i vår.
Til sammen gjør dette det lite attraktiv å investere i kraftutbygging nord for Dovre. Salten Kraftsamband sier til Avisa Nordland at de har fått flere henvendelser om å kjøpe vindparker fra kraftselskaper som vil ut av Nord-Norge.
.png){kind=logo}
.jpg)
Samtidig er det kø av industri som vil knytte seg til strømnettet. Både NHO og NVE spår et økende kraftbehov på 2030-tallet.
Fra man får tillatelse tar det gjerne åtte til ti år å bygge et kraftverk. Så hvis man har tro på industriens planer, burde krafta man trenger i 2035 bygges nå.
Ekstra ille for Finnmark
At det ikke skjer, er ekstra ille for Finnmark. Fylket har allerede kraftunderskudd om vinteren, og i 2032 skal Melkøya elektrifiseres. I tillegg står ny industri i kø.
Finnmarks behov vises ikke i markedet, fordi de er i samme prisområde som Nordland, som har et stort kraftoverskudd. Kraftprisene gir ikke signal om at det er mer behov for nye kraftverk i Finnmark enn i Nordland.
Statnett har foreslått å skille ut Finnmark som eget prisområde. Det vil være fornuftig for kraftsystemet, men det kan bli et hardt politisk slag fordi det vil øke strømprisen i Finnmark.
En slik deling må også godkjennes av Sverige, Danmark og Finland, fordi vår strømpris også påvirker dem.
Sterkere kraftlinjer
Den eneste løsningen som er relativt ukontroversiell, er å forsterke linjene mellom nord og sør.
Statnett har i over 15 år bygget på en ny linje fra Bergen i sør til Namsos i nord. Gjennom bunadskledte demonstranter i Hardanger og reinbeiter på Fosen.
Nå gjenstår bare en kostbar sjøkabel over Trondheimsfjorden. Den skal etter planen være ferdig om fem år, men vil dessverre ikke utjevne prisene så mye som man kanskje skulle tro.
To andre prosjekter vil hjelpe mer: Nye linjer fra Namsos via Helgeland til kraftmotorveien gjennom Sverige – og oppgradering av linja fra Sunndalsøra til Gudbrandsdalen. Begge har høy prioritet, men vil likevel ikke være på plass før tidligst i 2035.
Da kan mye være endret, både med tanke på ny industri, havvind og ny teknologi, som batterier i nettet.
De nærmeste årene er det derimot utsikter til Norgespris for kundene i sør. Og krisepris for kraftselskapene i nord.
.jpg)
Rekordlite snø på fjellet i sør – strømprisen reddes av regnfull vinter
