En rekke europeiske land, blant dem Norge, ventes å inngå en gigantisk havvindavtale, men sikkerhetsspørsmål ventes også å bli sentralt på mandagens toppmøte.
Avtalen skal undertegnes på et toppmøte i Hamburg, der statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap) deltar fra norsk hold. Landene forplikter seg til å levere 100 gigawatt (GW) havvindkraft gjennom store fellesprosjekter, opplyser den britiske regjeringen.
Til sammenligning utgjorde Norges totale installerte effekt for kraftproduksjon ved inngangen til fjoråret 40,3 gigawatt, hvorav den klart største delen kommer fra vannkraft, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dermed utgjør det nye løftet fra Nordsjø-landene over dobbelt så mye som Norges installerte effekt.
Grønland-saken
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz er vertskap for møtet, som kommer uka etter at USAs president Donald Trump trakk trusselen om straffetoll mot flere europeiske Nato-allierte som har motsatt seg hans ønske om å overta Grønland.
Trump trakk trusselen etter et møte med Nato-sjef Mark Rutte der de to ble enige om et rammeverk til en avtale om Grønland. Det er uklart hva den innebærer. Vi må rette økt oppmerksomhet mot alle deler av Natos europeiske territorium. Framfor alt gjelder dette Norden, sa Merz etter et EU-toppmøte torsdag.
– Ved å planlegge utbygging, nett og industri sammen og gjennomføre dem på tvers av landegrensene, skaper vi ren og rimelig energi, styrker vår industrielle base og øker Europas strategiske suverenitet, sier den tyske næringsministeren Katherina Reiche.
Merz' talsmann Steffen Merz sier han «gitt møtets sammensetning, er sikker på at sikkerhet i nordområdene også vil være interessant for deltakerne».
Motsatt vei av USA
Landene som mandag skal undertegne avtalen, er ifølge Reuters Storbritannia, Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Island, Irland, Luxembourg, Nederland og Norge.
Også Nato og EU har representanter på mandagens møte, ifølge AFP.
Avtalen kommer på plass få dager etter at USAs president Donald Trump trappet opp kritikken av grønn energi. Den gir et signal om at regjeringene i Vest- og Nord-Europa fortsatt satser på vindkraft som en måte å styrke regionens energisikkerhet på, skriver Reuters.
– Vi ivaretar vår nasjonale interesse ved å satse på ren energi. Det kan få Storbritannia bort fra berg-og-dalbanen med fossilt brensel og gi oss energisuverenitet og rikelig tilgang, sier den britiske energiministeren Ed Miliband i en uttalelse.
EU har et mål om 300 GW havvindkraft innen 2050. Det kom på plass etter Russlands invasjon av Ukraina, noe som økte bekymringen rundt Europas avhengighet av russisk gass.
Han var rådgiver for Stoltenberg i Nato: Nå tror han flere av amerikanerne i Brussel rister på hodet
