Lager satellittutstyr til en million kroner kiloen

Kongsberg Norspace er en av få bedrifter i verden som lager teknologi for satellitter og bæreraketter.

– Vi lager fysiske elektronikkbokser til satellitter som skal opp i verdensrommet, forklarer Ellen Dahler Tuset, administrerende direktør for bedriften.

– Vi har utstyr ombord i 200 satellitter i bane, det er jo litt kult å tenke på.

Og de er ikke billige.

– Det vi bygger koster cirka en million kroner kiloen. Det tilsvarer rundt ti millioner for en sånn boks. Men det kommer på hvor stor boks det er og hva den inneholder, sier Tuset.

Galileo skal vise vei

Først og fremst er kundene kommersielle telekommunikasjonsselskaper, men Kongsberg Norspace lager akkurat nå utstyr til EUs og Den europeiske romfartsorganisasjons satelittnavigasjonssystem Galileo.

Nå holder Kongsberg Norspace på med å bygge til utstyr til satelittnavigasjonsssytemet Galileo, som er eid av EU og Den europeiske romfartsorganiasjon.

22 av 26 satellitter er i bane, og fire skytes opp i slutten av juli. Ny kontrakt for leveranse til 12 nye satellitter ble signert mellom Kongsberg Norspace og Galileo nå i år.

Satellittene har begrenset levetid, slik at de første som ble skutt opp etter hvert må skiftes ut.

SAW-filter var starten

Kongsberg Norspace startet i Horten på 80-tallet. Plasseringen skyldtes at det var en del bedrifter som holdt på med mikroelektronikk i Horten den gangen. Utgangspunktet var SAW-filtere.

– SAW-filter var en type frekvens-filterteknologi som man ønsket å tilby rommarkedet. NTNU, eller NTH som det het da, hadde utviklet og forsket på det, og det var noen her som så at det var en gunstig filterteknologi å bruke i satellittene, sier Tuset.

• Les også: Klokkene om bord i Galileo-satellittene streiker

Horten er stedet

At de fortsatt holder til i Horten, synes hun har store fordeler.

– Horten har en lang historie som elektronikkindustri-hub. Det er fortsatt naturlig å være her, med en god klynge med elektronikbedrifter.

Selv er hun bergenser, men selv bergensere kan trives i Horten.

– Horten er en veldig vakker by, og Vestfold er et veldig attraktivt område å bo i, sier Tuset.

• SpaceX: Feirer gjenbruk av rakett: – En revolusjon

Doktoringeniør i fysikk

Tuset er doktoringeniør i fysikk fra NTNU og begynte å jobbe i Kongsberg Norspace da hun var ferdig med doktorgraden i 1996.

Hun jobbet først med tynnfilmteknologi som teknologiingeniør. For tre år siden gikk daværende leder av med pensjon, og hun søkte jobben og fikk den.

– Hva slags sjef synes du at du er?

– Jeg er først og fremst en lagleder, mener jeg. Jeg er god på å stille spørsmål, være entusiastisk og søke fram det beste i folk. Få dem til å spille på lag og tørre å sette seg litt krevende mål.

• – Du må ikke være geni for å drive med romfart: På skolen sa læreren at matte ikke var noe for henne - i dag leder Christina Aas et romforskningsselskap

Har folk som sitter og limer og lodder

Årsaken til at de har produksjon i Horten, er at produksjonen av hver enkelt enhet er så liten, ofte tilpasset én enkelt satellitt.

Kongsberg Norspace har en fabrikk og produksjon i lokalene sine.

– Det er ikke bare kontorfolk, men mange folk som sitter og jobber med hardware og limer og lodder.

Det kan ta ett til to år å utvikle og lage et ferdig design, kjøpe inn komponenter, bygge og teste. Testingen i seg selv tar noen måneder. Det skal testes på temperatur og vibreres, og testes på at det tåler vakuum, og så skal alt finjusteres.

• Mars-helikopter: Vil fundamentalt endre måten vi utforsker planeter på

Robotane kjem

Frem til nå har vært lite lønnsomt å automatisere. Tuset forteller at det ville vært nesten like mye jobb å omprogrammere roboter som å bygge manuelt.

– Men nå ser jeg at robotene er mer fleksible og lettere å sette opp. Vi ser at dataverktøy rundt oss til stadighet blir forbedret. Det vi før måtte gjøre manuelt, kan gjøres mer automatisk i fremtiden, sier Tuset.

Hun ser også en endring i den kommersielle delen av markedet, og at kundene i større grad vil ha flere like produkter. Da er det både et litt annet marked og andre konkurrenter, som holder til både i Europa, USA og Japan. Konkurrentene kan også være kundene selv - de kan velge å gjøre jobben istedenfor å sette den ut.

Må minst være en god nummer to

– Vi må være verdens beste, eller i hvert fall en god nummer to. Romteknologimarkedet er såpass lite at er du på tredje fjerde plass, vinner du aldri, sier Tuset.

– Tenker du på at det er rart at dere lager noe som skal opp i verdensrommet?

– Hehe. Jeg har kommet over det at det er rart. Men det er alltid spennende å følge med på når det skal skytes ut og tenke på at det er der. Vi har utstyr ombord i 200 satellitter i bane, det er jo litt kult å tenke på.

• Målet er en omsetning på 4 milliarder dollar: De har utviklet flygende superdatamaskiner som skal inspisere strømnettet