Universitetet i Oslo (UiO) har undersøkt effektene av Kvalitetsreformen.
Slår alarm
Reformen har ført til nivåsenking. Bachelorgraden holder ikke samme kvalitet som cand.mag-graden, viser undersøkelsen.
Inga Bostad, viserektor ved UiO, har ledet arbeidet. Hun sier at studentene ikke studerer mer enn før.
– Undersøkelser viser at studenter ikke leser mer enn før, og da kan det faktum at studiet er ett år kortere tyde på at det er lavere kvalitet på bachelorstudiet. Det skal mye til for å kompensere det ene året selv om studiestedene blir flinkere til å følge opp studentene og semesteret blir litt lengre, sier Bostad til Morgenbladet.
Kritisk
Viserektoren er ikke i tvil:
– Å gå fra fire til tre år og samtidig å tro at gradene skal være akkurat det samme, synes lite kvalifisert, sier Bostad.
Et av målene med Kvalitetsreformen i 2003 var mer effektive studenter og raskere studentprogresjon.
Kvaliteten skulle opprettholdes ved lengre semestre, tettere oppfølging av studentene, mer fokus på oppgaver under studiet og mer vektlegging av studentenes løpende innsats under studiene.
Flere funn
Også ved Universitetet i Bergen viser evalueringer av Kvalitetsreformen alarmerende forhold.
Rektor Sigmund Grønmo har denne kommentaren.
– Det er klart at med 25 prosent nedkorting av studietiden skal det mye til for å kompensere den tapte tiden med bedre effektivitet. Meningen med kvalitetsreformen var å øke kvaliteten. Men diskusjonen nå er vel snarere om man har klart å bevare den samme kvaliteten som man hadde før, sier Grønmo til avisen.
