Økonomisk krise: Atomreaktorene på Kjeller (bildet) og i Halden risikerer å bli nedlagt om Ife ikke får bevilget penger til uranbrensel, oppgradering og sikring. (Bilde: Eirik Helland Urke)

HALDENREAKTOREN

La Ife slippe usikkerheten!

LEDER: Institutt for energiteknikk må få ressurser til drift og vedlikehold, skriver redaktør Tormod Haugstad.

Vi har aldri hatt behov for atomkraft i Norge. Likevel har vi vært blant verdens beste på kontroll- og sikkerhetssystemer for atomkraft. Takket være forskning gjennom mer enn 50 år ved en reaktor i Halden.

Nå er denne forskningen i fare. Institutt for energiteknikk (Ife) har store økonomiske problemer. Selv om Haldenprosjektets viktigste finansieringskilde er bidrag fra 20 medlemsland i regi av OECDs Nuclear Energy Agency, er man avhengig av statlige bidrag.

Halden-prosjektet gir innsyn og muligheter for norske forskere til å utvikle ny sikkerhetsteknologi for kjernekraft.

Jeg har selv fulgt forskere fra Halden til kjernekraftverket på Kolahalvøya og sett hvordan russerne tar imot norsk kompetanse med åpne armer.

Milliardinntekter

Spesialkompetanse innen fagfelt som menneske-maskin-kommunikasjon, materialteknologi og kjernebrenselsikkerhet har gitt mye ny teknologi til både petroleums- og elkraftindustrien.

Men også Jeep II-reaktoren på Kjeller sliter med dårlig økonomi. Bevilgningene holder ikke tritt med prisstigningen. Samtidig har reaktoranleggene behov for oppgraderinger og en permanent sikker løsning for lagring av farlig avfall.

Ifes forskning har gitt milliarder av inntekter i statskassa. Et eksempel er utviklingen av flerfaseteknologi for norsk olje- og gassproduksjon. Medisinsk forskning med basis i atomreaktoren på Kjeller har gitt mange pasienter et bedre og lengre liv.

De to siste årene har Ife blitt tvunget til å effektivisere driften. 35 arbeidsplasser er forsvunnet. For et forskningsmiljø er dette en uheldig tilstand. Usikre rammebetingelser svekker fagmiljø og rekruttering.

Med forsvarsminister Jens Chr. Hauge i spissen gikk både regjering og storting med på å etablere atomforskning etter krigens slutt i 1945, først gjennom Forsvarets forskningsinstitutt og senere gjennom Institutt for atomenergi.

Navneendringen i 1980 signaliserte at det skulle forskes på mer enn atomkraft, noe som også var nødvendig for å sikre seg inntekter gjennom mer oppdragsforskning på andre områder enn atomkraft etter protestene på 70-tallet. I dag er forskning på fornybar energi, spesielt solkraft, en viktig del av virksom­heten på Kjeller.

Les også: Kina vil samarbeide med Norge om atomsikkerhet

Omdømmeproblem

Haldenprosjektet påførte seg selv et stort omdømmeproblem da Politiets sikkerhetstjeneste for et år siden iverksatte etterforskning i forbindelse med mistanke om brudd på eksportkontrollregelverket.

Er det noe Ife må ha orden på i sin jakt etter kommersielle inntekter, er det lover og regler for eksport av nukleær teknologi.

Nå fortjener organisasjonen en politisk beslutning som sikrer en forutsigbar drift. Ingen atom­reaktor har evig liv.

Før eller senere vil Statens stråle­vern anbefale at reaktorene bør avvikles, men både før og etter en slik beslutning må Ife få nødvendige ressurser til sikker drift, vedlikehold og dekom­misjonering.

Les også: Oppstarten av Finlands nye kjernekraftreaktor blir minst ni år forsinket