ASFALT

KV asfalt satset på kaldasfalt på 15 km med høyfjellsvei

Asfaltfirmaet kjøpte inn både kombivalse og verk for kald asfalt fra utlandet for dette oppdraget.

Naturskjønne omgivelser i Leidalen - i hvert fall når det er finvær.
Naturskjønne omgivelser i Leidalen - i hvert fall når det er finvær. Foto: KV Asfalt
1. sep. 2020 - 15:32

(Denne reportasjen står også på trykk i Våre Veger nr. 7 i 2020. Trykk her for å bestille abonnement på bladet.)

Leirvassbu Fjellstue ligger innerst i Leirdalen, cirka 15 kilometer sørover fra fylkesvei 55 over Sognefjellet. Dette er Jotunheimen og toppen av Norge – Galdhøpiggen er bare noen kilometer unna.

Her er det typisk høyfjellsvær, med store variasjoner. Vegen inn til Leirvassbu er en anleggsvei som ble anlagt under kraftsverkutbyggingen på 1950-tallet, og den er oppgradert i flere omganger siden den gang.

Kjetil Villa stiller maskinen under utleggingen på fjellveien. <i>Foto:  KV Asfalt</i>
Kjetil Villa stiller maskinen under utleggingen på fjellveien. Foto:  KV Asfalt

18. august var Vågå-firmaet KV asfalt med Kjetil Villa i spissen ferdig med et litt uvanlig oppdrag: Ny kaldasfalt på veien inn til fjellstua. Firmaet signerte kontrakt i fjor høst om oppdraget.

– I vår besto veien av fast dekke med dårlig kvalitet, store hjulspor og hullete og delvis grusareal. Det ble valgt en løsning med å forsterke og rette opp en del partier med 0-32-fraksjon grus. De dårligste partiene med bakker av asfalt ble rettet opp med asfalt. Målet var å ligge på cirka 120 kilo pr. m2, og for å få til det måtte det rettes opp en del, forteller Kjetil Villa.

– Det er noe blandede grunnforhold, og vi valgte å bruke skumgrus med bindemiddeltype Nynas 380 HT, for at dekket skal unngå sprekker og ha mulighet til å gro sammen igjen. Tilslaget ble knust i bunnen av dalen der verket står og vegen starter. Tilslaget ble kjørt inn i verket i to fraksjoner. Massen blir tilsatt amin og skummet ved cirka 170 grader, sier Villa.

Totalt volum er beregnet til cirka 6500 tonn over de 15 kilometrene. Trafikkgrunnlaget på denne vinterstengte veien er på mellom 8000 og 10.000 kjøretøy i året.

– Kontrakten var underskrevet i fjor høst. På våren kom korona-pandemien, og det er både friskt satset og imponerende av Leirvassbu Fjellstue å be oss om å fullføre oppdraget, sier Villa.

Så snart telen er ute av bakken kan årets asfaltsesong starte. I år planlegger Statens vegvesen å legge asfalt til en verdi av cirka 1100 millioner kroner på riks- og europaveiene.
Les også

Disse strekningene får ny asfalt

 

Måtte kjøpe kaldtverk

Produksjonsansvarlig Tom Arne Nystuen i KV asfalt ved verket. <i>Foto:  KV Asfalt</i>
Produksjonsansvarlig Tom Arne Nystuen i KV asfalt ved verket. Foto:  KV Asfalt

– For å kunne utføre oppdraget måtte vi investere i et kaldtverk, og i var i Sverige og så på mulighetene. Svenskene har jo brukt slik asfalt i mye større målestokk enn Norge, og har gode resultater med kaldblanding. Det svenske Vägverket har også laget en egen rapport, der de viser til at kaldasfalt er et viktig produkt og et godt alternativ til varme masser på de riktige stedene. Vi valgte å kjøpe et verk som Veidekke hadde utviklet, det hette da WA 150, og som har blitt bygd om og modernisert i Sverige, sier han.

Verket har to matelommer med mulighet for blanding av fraksjoner. Blandingen går over sikt og inn i en Lucksta-mikse med egenprodusert skumbitumen. Verket er PLS-styrt og regulerer blandingen etter innlagt resept. Massen blir kjørt i haug og derfra lastet opp på biler.

– Det er en fordel at massen blir liggende rundt et døgn før den legges ut. Det ser ut som bitumenet fordeler seg bedre ut i massen når den ligger litt, sier Villa.

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet vil bruke tid på mineralene på Fensfeltet for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt.
Les også

Ikke alle jubler over gigantfunnet på Fensfeltet

 

Måtte kjøpe valse også

Utleggingen har skjedd med en stor utlegger og en 11 tonns kombivalse med stål foran og gummihjul bak – og også valsen måtte firmaet til utlandet for å kjøpe.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling
Asfaltleggingen skjedde med stor utlegger og 11 tonns kombivalse. <i>Foto:  KV Asfalt</i>
Asfaltleggingen skjedde med stor utlegger og 11 tonns kombivalse. Foto:  KV Asfalt

– Gummihjulene er viktige for å få massert massen godt. Valsingen er viktig og det kan ettervalses i lang tid. Når trafikken settes på er også den med på å bedre dekket. Vi har etter hver arbeidsdag avstrødd dekket før trafikken blir satt på. Det er viktig for at det skal bli en hinne på toppen – og om det skulle komme regn på asfaltdekket er det mer motstandsdyktig mot steinslipp, forteller han.

– For at et slikt dekke skal bli best mulig må vi unngå å legge ved regn og når det er kaldere enn fem-seks grader. Og det må settes på trafikk så dekket blir brukt før høsten og vinteren kommer. Dekket vil stivne fra toppen og nedover over tid, og lett trafikk er bra i den sammenhengen, sier Villa.

– Verket har fungert svært bra og massen har vært av jevn kvalitet. Et slikt verk kan jo også brukes til å anrike for eksempel fresemasser eller knust betong. Da kan massene anrikes med myk bitumen og ligge i haug over lang tid. Slike masser kan brukes som bærelag og til midlertidige veier. Svenskene bruker også en del av det de kaller veltbetong. Men verket blir ikke akkurat noen pryd for øyet når det kjøres betong over det…

Stålbrua ble jekket på plass over elva Tunna i løpet av 23. og 24. mai. Brua er 150 meter lang, og det lengste spennet er på 55 meter.
Les også

Brukte to dager på å jekke riksvei 3-bru på plass

 

Kortreiste materialer

– Den store fordelen med slik produksjon og utlegging er jo kortreiste materialer, både for tilslaget og de ferdigproduserte massene. Og når vi i tillegg kan produsere uten utslipp er det mange miljøfordeler her, sier Villa.

– Jeg har jo talt varme dekker sin sak i alle de årene jeg har drevet med asfalt, og ment at asfalt skal være svart og varm. Men etter å ha lagt en del fra dette verket og tidligere fra et KMA 220-verk fra Wirtgen for tre år siden, så ser jeg klart verdien når kaldasfalt brukes på de rette områdene. Områder vi la med anriket og knust fresemasse ligger like bra som et agb-dekke den dag i dag. Det er mer krevende å legge denne type masser, men med noe tålmodighet og litt læretid blir det bra resultater, sier han.

Her øver Sjøforsvaret på å etterforsyne fregatten KNM Fridtjof Nansen fra det langt større logistikkfartøyet KNM Maud.
Les også

Sjøforsvarets største skip: Fant avvik under nylig kontroll – men de er gradert

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.