Lundvall, som er professor ved Aalborg universitet, beskrev kunnskapssamfunnets frenetiske endringstakt under Akademikernes rådskonferanse nylig.
– Ett år etter at en kompetanseingeniør forlater det tekniske universitetet, er halvparten av det han har lært utdatert. Det vanlige har vært at kunnskapen varer åtte til ti år, sa han.
Ikke ferdig
Dermed er det ikke slik at ingeniører er "ferdig utdannet" når de forlater auditoriene med ferske eksamenspapirer i sekken. En rivende teknologisk utvikling gjør at hyppig faglig oppdatering er nødvendig for å henge med.
I dagens arbeidsliv skjer endringer raskere enn noensinne. Virksomhetene er blitt mer dynamiske og er bedre i stand til å endre kurs når markedet krever det.
Samtidig har tempoet økt, slik at de nye arbeidsoppgavene skal gjøres kjapt. Dette krever sin mann, og slett ikke alle takler endringstakten.
Men årene på universitetet gir akademikere en fordel. De er nemlig vant til å tilegne seg ny kunnskap.
– Å kunne takle raske endringer gjennom hurtig å lære nye ting, er blitt svært viktig. Vi ser at folk med lang høyere utdanning takler en rask omstillingstakt bedre enn andre. Høyere utdanning kommer altså virkelig til sin rett i en tid med raske endringer, sier professoren.
Åtte prosent
Men tross utdanningseksplosjonen på 90-tallet er det fortsatt relativt få som har lang høyere utdanning.
– Åtte prosent av arbeidstakerne i Norge er kunnskapsarbeidere med mer enn fire års høyere utdanning, sier Fafo-forsker Jørgen Svalund.
Statistisk sentralbyrås tall (fra 2007) viser at seks prosent av oss er i denne kategorien. Uansett er det mindre enn en av ti som tilhører de høyest utdannede i kongeriket
Fafo-forskeren har vært sentral i arbeidet med et forskningsprosjekt om kunnskapsarbeidere i Norge , et prosjekt som Fafo har gjort på oppdrag fra Akademikerne.
– Kunnskap og ny kunnskap er viktigere enn før. Arbeidslivet er i dag mye mer arbeidsintensivt enn tidligere. Flere jobber krever høyere utdanning, sier forskeren.
