Zephyr Haramsøya

Krangelen står om disse turbinene: Gir strøm til 7.000 husstander

Ifølge Zephyr vil de åtte turbinene til Haram Kraft ha en installert effekt på 34 MW. Det vil gi en årlig produksjon på 113 GWh, nok til å forsyne drøyt 7.000 eneboliger med strøm årlig.

Slik ser utbygger Zephyr for seg at Haramsøy blir seende ut når vindkraftprosjektet er ferdig utbygd.
Slik ser utbygger Zephyr for seg at Haramsøy blir seende ut når vindkraftprosjektet er ferdig utbygd. (Illustrasjon: Zephyr)

Ifølge Zephyr vil de åtte turbinene til Haram Kraft ha en installert effekt på 34 MW. Det vil gi en årlig produksjon på 113 GWh, nok til å forsyne drøyt 7.000 eneboliger med strøm årlig.

  • energi

Administrerende direktør Olav Rommetveit i Zephyr sier de har truffet godt med estimatene for produksjon på anlegg som allerede er i gang. Han bruker Mehuken utenfor Måløy som eksempel, et anlegg cirka åtte mil lenger sør.

– Prosjektene etter 2008–10 har hatt et sikrere beregningsgrunnlag enn tidligere. Nå blir det gjort beregninger med bedre modeller av erfarne konsulenter som Kjeller Vindteknikk eller DNV. Presise beregninger kreves av investorer og banker. På Mehuken-prosjektet har vi truffet helt blink.

Haram Kraft AS er 100 prosent eid av finske Taaleri Energia. Zephyr gjennomfører utbyggingen for eieren, og har inngått avtale for drift av vindkraftverket de første årene. Driftskonsesjonen er gitt for 30 år. Zephyr AS er eid av Østfold Energi, Vardar og Glitre Energi, det vil si av kommuner, fylkeskommune og offentlig eide energiselskaper på Østlandet.

400 millioner kroner

Utbyggingen på Haramsfjellet har en prislapp på rundt 400 millioner kroner og blir finansiert av Taaleri Energia gjennom egenkapital og banklån. Rommetveit i Zephyr mener vinklingen med at kraftpengene forsvinner ut av landet må nyanseres.

– Noen hevder vindkraft ikke er lønnsomt. I så fall er det ingen verdier som forsvinner ut av landet. Det er åpenbart investorer som finner lønnsomhet i vindkraftverk i Norge. De må følge norsk skattelovgivning i forhold til rentebegrensningsregler og belåning slik som utenlandske selskaper i alle bransjer må gjøre. Det er norske myndigheter som fastsetter disse reglene og har full råderett over fremtidige skatteinntekter fra vindkraftverk.

 Rommetveit peker også på penger som blir lagt igjen lokalt.

– Vi har betalt inn forskudd på eiendomsskatt til Ålesund kommune på 2,8 millioner kroner. Kommunen er sikret eiendomsskatt i de 30 årene konsesjonen varer. I tillegg har vi inngått avtaler med grunneiere som gir dem stabile og forutsigbare inntekter årlig, noe som er med og sikrer driftsgrunnlaget på gårdene. Området oppe på fjellet er allerede dyrket opp, dette er ikke et urørt område. Vi har planlagt utbyggingen i samarbeid med grunneiere slik at de kan fortsette landbruksaktivitetene på fjellet.

Driver lønnsomt

I dag er eiendomsskattesatsen på næring i Ålesund kommune 2 promille, ifølge kommunens nettsted. For en investering på 400 millioner kroner tilsvarer det 800.000 kroner i eiendomsskatt årlig.

– Det er estimert selskapsskatt på 100 millioner kroner fra Haram Kraft i løpet av konsesjonsperioden. I tillegg kommer eiendomsskatten. Med 22 prosent selskapsskatt i Norge, er dette en skatt Haram Kraft må betale, sier Rommetveit.

Regnskapet viser at Zaphyr har gått godt siste årene. I siste tilgjengelige regnskapsår 2019 er overskuddet 38 millioner kroner. Driftsinntektene er 19,1 millioner kroner, mens finansinntektene er 45 millioner kroner. Rommetveit forklarer tallene med at salg av prosjekter regnes som finansinntekter.

– Vi har solgt selskapet til Taaleri Energia og disse inntektene ligger allerede i regnskapene som finansinntekter. Vi har drevet lønnsomt de siste årene, og det er hyggelig å kunne utbetale utbytte til det offentlige slik at dette kan gå til drift av skoler og barnehager.

Les også

Etterlyser klimaregnskap

Rommetveit sier de etablerte Zephyr i 2006 fordi de så at en grønn omstilling var på vei.

– Norge er en del av EUs klimamål for 2020, som blant annet sier at Europas fornybarandel skal økes til 20 prosent. Dette var bakgrunnen for at vi hadde tro på en stor vindkraftutbygging i Norge frem mot 2020, og det er en av grunnene til at Zephyr ble stiftet i 2006.

– I 2020 produserte vindkraft 9,9 TWh av Norges totale kraftproduksjon på 153 TWh. Jo, vindkraft er lønnsomt, ellers hadde det ikke blitt bygd.

 I en rapport laget på oppdrag for vindkraftmotstanderne konkluderer imidlertid Oslo Economics med at lønnsomheten for vindkraftanlegget på Haramsfjellet er marginal. Rapporten ble brukt i den første rettssaken.

Haram Kraft fikk første konsesjon av NVE i 2008. Etter dette har det vært flere endringer, blant annet er spenningsnivå på nettilknytningen redusert fra 132 kV til 33 kV. Den planlagte luftledningen på øya er byttet ut med sjøkabel og jordkabel. Gjeldende konsesjon ble gitt av NVE i februar 2019. Endelig godkjent detaljplan for vindkraftverket og MTA (miljø-, transport- og anleggsplan) ble gitt av Olje- og energidepartementet 24. mars 2020.

Har endret form

Rommetveit sier jobben med vindkraftprosjektene har endret form etter at nasjonal ramme for vindkraft kom i 2019.

– Det ble et vendepunkt. Da vi bygde Mehuken, Midtfjellet, Tellenes og Guleslettene, gikk det stille for seg og vi hadde god dialog med grunneiere og kommune. Vi hadde også et godt samarbeid med gamle Haram kommune og har fremdeles et godt samarbeid med grunneierne i dette prosjektet. Selv om vi har alle tillatelser til å bygge anlegget, må vi nå av og til få hjelp fra politiet for å få gjort jobben. Vi har en klar ansvarsfordeling. Vi bygger anlegget, mens politiet tar seg av ulovlige aksjoner. Vår oppgave er å bygge anlegget i henhold til konsesjonen.

 Rommetveit sier han er usikker på hvilken retning vindkraft vil ta videre, med økende motstand og de politiske signalene som er nå.

– Det er vanskelig å se tydelig hvordan Norge som energinasjon skal se ut i årene fremover. Vi venter ny konsesjonsrunde i år eller neste år. Med tanke på at det legges opp til økende kraftproduksjon, må vi ha vindkraft til lands eller til havs. Jeg tror ikke det finnes så mange alternativer. Da må det i tilfelle være å åpne opp for utbygging av nye elver. Vi ønsker ikke å bygge ned urørt natur, og heller ikke å bygge så nær folk at det preger livene deres. Det er ekstremt vanskelig å finne optimale områder som ikke kompromisser med en av de tingene. Jeg tror det må komme utbygginger til havs, og også noen flere på land, sier Rommetveit.

Zephyr har så langt konsentrert seg om vindkraft på land, men Rommetveit sier det er aktuelt å se på muligheter til havs.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 4/2021.

Les også

Kommentarer (39)

Kommentarer (39)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå