«Flaskehalser» er steder hvor strømnettet er trangt.
En flaskehals i kraftnettet innebærer en teknisk begrensning på overføring av elektrisk kraft. En slik begrensning kan ha mange ulike årsaker og ulik varighet. Noen begrensninger kan ha en varighet på bare noen få timer, men de legger likevel beslag på nettkapasiteten hele året. Nettselskapene er ansvarlige og erstatningspliktige for at alle som er tilknyttet nettet får den kraften de trenger. Alltid, og hver eneste time. Hvis det brukes for mye kraft i forhold til det nettet tåler i bare noen sekunder eller minutter, så ryker sikringen og alle i nabolaget mister strømmen.
Verktøykassen vi har til rådighet for bygging av kraftverk og kraftnett er mye større og mer innholdsrik i dag enn den gangen energiloven og regelverket for nettselskapene ble formet.
Den tradisjonelle løsningen for utbedring av flaskehalser, er å bygge nytt nett. Tykkere kabler og større transformatorer. Det krever god planlegging, konsesjonssøknader og tar ofte lang tid. Det er også kostbart.
Det er også kostbart for bedrifter som ikke får tilgang til kraft. 2,5 millioner kroner per MW per år er de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at kunder må vente på nettilgang ifølge Menons rapport til RME i 2025.
Ett av de nye verktøyene i verktøykassen heter batterier. Batteriene er en liten verktøykasse i seg selv, eller en «sveitsisk lommekniv» om du vil. Akkurat som lommekniven har mange ulike verktøy, så kan batterier utføre mange ulike tjenester i kraftnettet.
Fungerer i Norge
Flere land som Tyskland, England og Australia bruker batterier aktivt for å løse driftsutfordringer og flaskehalser i kraftnettet. Gjennom prosjekter som Smart Senja vet vi at det også fungerer i Norge.
På Senja står det to batterier som lades på natta og lades ut på dagen når bedriftene trenger strøm. I Lierne i Trøndelag står det et annet batteri nesten ytterst på en kraftlinje og sørger for at de lokale bedriftene kan få den kraften de trenger til å holde liv i sine arbeidsplasser.
Hvorfor gjør vi ikke dette flere steder i Norge?
På steder hvor faren for overbelastning er relativt kortvarig, forutsigbar eller regelmessig, kan batterier avlaste kraftnettet og tillate nytt forbruk uten at man bygger nytt kraftnett. En fabrikk som bruker mye kraft når maskinene starter og varmes opp på morgenen, men som bruker mindre kraft når produksjonslinjene kjører, kan være et slikt eksempel. En bygd, næringspark eller en øy hvor bedriftene trenger strøm i arbeidstiden, men hvor strømforbruket er lavt på natta, er et annet eksempel.
Batteriene krever liten plass og i teorien kortere saksbehandling enn om det skal bygges nye kraftlinjer gjennom natur eller bykjerner. Plassering av batterier ved flaskehalser i kraftnettet kan åpne flaskehalsene raskere enn ved å forsterke kraftnettet med tradisjonelle metoder.
Frigjør ressurser
Batteriene kan ikke løse alle flaskehalsene, men hvis batteriene kan løse problemer noen steder, så kan nettselskapene bruke mer tid og ressurser på større og mer kompliserte flaskehalser.
Utfordringen er regelverket. Er batterier en strømkunde? Eller er det en produsent, eller «prosument»? Det er alt dette, og lovverket er ikke oppdatert. Da regelverket for kraftbransjen i Norge i sin tid først ble utformet hadde vi nesten kun vannkraftverk. Regelverket ble skrevet for å være «teknologinøytralt» – men samtidig ikke mer nøytralt enn at man senere har vært nødt til å gjøre tilpasninger for vindkraft og for solkraft. Det samme må gjøres for batterier.
Det tar lang tid å bygge nye kraftlinjer. Det kan også ta tid å endre regelverket, men det kan gå vesentlig raskere enn vi rekker å bygge nytt kraftnett. Å bygge batterier går fort. Derfor er det på tide å skrive batteriene inn i regelverket, slik at batteriene kan settes i arbeid. Smart bruk av batterier øker utnyttelsesgraden av kraftnettet, reduserer driftsutgiftene og gir flere tilgang på strøm.
Europeisk strømtrend gir mer usikre kraftanalyser: – Vi blir litt blinde
