Oppdatering av koronavaksiner

Koronavaksiner mindre effektive mot mutasjoner: Nå kommer oppdateringene

Forskerne tror koronavaksinering kan bli like vanlig som influensavaksinering. Moderna jobber med en oppdatert versjon av koronavaksinen

Moderna oppdaterer sin koronavaksine, slik at den skal gi bedre beskyttelse mot den sørafrikanske varianten av viruset.
Moderna oppdaterer sin koronavaksine, slik at den skal gi bedre beskyttelse mot den sørafrikanske varianten av viruset. (Foto: REUTERS/Mike Segar/File Photo)

Forskerne tror koronavaksinering kan bli like vanlig som influensavaksinering. Moderna jobber med en oppdatert versjon av koronavaksinen

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Når koronaviruset muterer, blir vaksinene mindre effektive. Dagens vaksiner gir langt dårligere beskyttelse mot den sørafrikanske mutasjonen, men fungerer bra på den britiske mutasjonen, viser ny forskning.

Nå tror forskere at vi vil måtte ta årlige, oppdaterte doser med koronavaksiner i årene som kommer, slik mange gjør for influensa.

– Jeg er litt redd for at det vil bli litt sånn. For vi ser at koronaviruset ender seg over tid og at man må oppdatere vaksinene deretter, slik Moderna nå gjør, sier vaksineforsker og immunolog Ranveig Braaten, ved Universitetet i Oslo, til Teknisk Ukeblad (TU).

Moderna oppdaterer sin vaksine

En fjerde koronavaksine er nå på vei til Norge: Johnson & Johnsons vaksine regnes å være 72 prosent effektiv mot det originale koronaviruset, men i møte med den sørafrikanske mutasjonen faller effekten til 57 prosent, viser en artikkel i British Medical Journal. Tilsvarende faller effekten av Novavax-vaksinen fra 95,6 prosent for det originale viruset, til 60 prosent for den sørafrikanske mutasjonen. Også AstraZeneca og Pfizers vaksine er antatt å ha lavere effekt på den sørafrikanske mutasjonen.

Nå jobber flere vaksineselskaper med å oppdatere sine vaksiner. Først ute er Moderna som 10. mars annonserte at de var i gang med såkalte fase-2-studier av en «booster-vaksine». 

– Moderna forplikter seg til å gjøre så mange oppdateringer av vaksinen vår som nødvendig for å få pandemien under kontroll, uttalte selskapets administrerende direktør, Stephane Bancel, i en pressemelding. 

Forsøket skal gjøres på 60 personer som allerede har fått to doser av den originale vaksinen. Nå får de altså «påfyll» av en ny Moderna-vaksine for å øke beskyttelsen mot det sørafrikanske virusvarianten, kalt B.1.351.  

– Vi håper å kunne demonstrere at man ved påfylling av boosterdoser ikke trenger like store doser som ved første vaksinering. Da kan vi levere mange flere doser i slutten av 2021 og 2022, om det blir nødvendig, uttalte Bancel.

AstraZeneca, Pfizer/Biontech, og Novavx arbeider også med oppdaterte versjoner av sine vaksiner.

Slik endrer koronaviruset seg

– Å oppdatere vaksiner på denne måten, er ikke ulikt hva vi ser ved vanlig influensavaksinering, forklarer vaksineforsker og immunolog, Ranveig Braathen, ved Universitetet i Oslo, til TU.

– For influensavaksinering har man en årlig oppdatering der vaksinene oppdateres i forhold til de virusvariantene som er i sirkulasjon det året, sier hun.

– Vaksinasjon gir normalt en respons mot et bestemt virus, men hvis viruset muterer og endrer seg vil deler av responsen som vaksinen har gitt fortsatt fungere, men vaksinen vil kanskje ikke gi full beskyttelse, sier hun.

Heldigvis gir de eksisterende vaksinene foreløpig gode beskyttelse mot den britiske mutasjonen av viruset, som nå sirkulerer i Norge.

– Det ser ut til at både Pfizer og AstraZeneca gir god beskyttelse mot den engelske virusvarianten, sier Braaten.

– Generelt er mutasjoner endringer i virusets RNA. Når dette RNAet oversettes til virusproteiner, eksempelvis proteiner som uttrykkes på virusets overflate, kan mutasjonene gjøre at disse overflateproteinene er endret. Immunforsvaret kan da ikke lenger gjenkjenne overflateproteinet, og viruset unngår responsen fra immunforsvaret. Da må man endre vaksinen slik at den skaper respons mot det viruset som sirkulerer, sier hun.

Hvordan oppdateres koronavaksinen?

I tillegg til den britiske (B.1.1.7) og sørafrikanske varianten (B.1.351) av viruset, sirkulerer det også en såkalt brasiliansk variant (P.1). Navnet på disse variantene kommer av hvor de først ble påvist. Kjennetegnet for alle tre variantene er at de er mer smittsomme enn det originale koronaviruset som først ble oppdaget i Wuhan i Kina i fjor. Både den sørafrikanske og den britiske varianten går også for å være mer sykdomsfremkallende, selv om dette enda ikke er helt bekreftet.

Alle de tre variantene av viruset har vært påvist i Norge, men bare den britiske varianten har fått godt fotfeste i befolkningen.

Vaksineforsker Ranveig Braaten tror vi vil se flere oppdateringer av koronavaksinen. Foto: Øystein H. Horgmo

Det er flere måter å oppdatere vaksinene på for å møte de nye virusvariantene. Hva slags metode som brukes, avhenger av hva slags vaksineteknologi som er brukt.

Både Pfizer/BionTech og Moderne lager såkalte mRNA-vaksiner. Dette er helt ny vaksineteknologis om bruker viruset RNA for å skape en respons i immunforsvaret til de som får vaksinen. Dette i motsetning til mer tradisjonelle vaksiner, der man gjerne bruker svekkede, eller døde varianter av viruset for å skape en immunrespons.

Fordelen med mRNA-vaksiner er at de er lette å oppdatere. RNAet i vaksinen inneholder en oppskrift på hvordan koronavirusets ytre spike-proteiner ser ut, og lærer kroppen å gjenkjenne dem. For å oppdatere vaksinen, trenger man bare oppdatere «oppskriften».

TU har tidligere skrevet om RNA-vaksiner og hvorfor de er lettere å oppdatere enn vanlige vaksiner.

Johnson & Johnsons såkalte Janssen-vaksine benytter en annen teknologi. Dette er en såkalt vektorbasert vaksine, som bruker et vanlig forkjølelsesvirus til å «bærer inn» korona-vaksinens RNA i kroppen din. Fordelen med disse vaksinene er de er lettere å oppbevare å transportere, i motsetning til mRNA-vaksinene som må oppbevares i såkalte superfrysere.

Teoretisk sett er også vektorbaserte vaksiner lette å oppdatere. For i prinsippet kan vektoren (altså det ufarlige forkjølelsesviruset) brukes til å bære inn veldig mange varianter av koronavirusets RNA. Slik kan man skape immunitet mot flere varianter av koronaviruset på en gang. Problemet med vektorvaksinen, er at kroppen også utvikler immunitet mot vektorviruset, altså det ufarlige forkjølelsesviruset. Kroppen vil støte fra seg forkjølelsesviruset og vaksineprodusenten kan dermed ikke bruke det same forkjølelsesviruset på nytt i en oppdatert versjon av vaksinen. Produsenten må da finne et nytt, ufarlig forkjølelsesvirus for å lage en ny koronavaksine. Dette tar naturlig nok lengre tid enn å oppdatere en mRNA-vaksine.

En person død etter AstraZenica-vaksinering

Videre vaksinering med AstraZenica-vaksinen er foreløpig satt på vent i Norge. Årsaken er tre alvorlige tilfeller av blodpropp og blødninger etter vaksinasjon med denne vaksinen i Norge. En av de tre pasientene er rapportert død, en ung pasient under 50 år. Det gikk omtrent en uke mellom vaksinen ble satt og innleggelse på lokalsykehuset. Noen dager seinere døde altså pasienten på Rikshospitalet i Oslo.

Mandag 15. er det enda ikke rapportert inn noen flere slike alvorlige tilfeller med blødninger og blodpropp her i Norge, men Legemiddelverket ser svært alvorlig på situasjonen.

– Rikshospitalet vurderer om det finnes noen likhetstrekk mellom de tre pasientene, som kan si noe om årsaken til at de har fått et så spesielt sykdomsforløp. Vi vil også undersøke om det kan være sammenheng med lignende tilfeller i andre land, uttalte medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, på en pressekonferanse mandag.

Noen tilfeller med lignende sykdomsbilde som de tre i Norge har blitt rapportert i flere andre europeiske land. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) går nå gjennom lignende bivirkningsmeldinger i Europa for å se om disse tilfellene kan ha en sammenheng med vaksinasjon.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå