Koronavaksine

Koronavaksiner bruker revolusjonerende teknologi: Gir bedre immunitet og er enklere å produsere

Pfizer og Moderna lager vaksiner av virusets arvestoff. Kan endre vaksineproduksjonen for all framtid.

Koronaviruset har satt verden på hodet. Nå kan nye korona-vaksiner revolusjonere legevitenskapen.
Koronaviruset har satt verden på hodet. Nå kan nye korona-vaksiner revolusjonere legevitenskapen. (Foto: NIAID)

Pfizer og Moderna lager vaksiner av virusets arvestoff. Kan endre vaksineproduksjonen for all framtid.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

En ny måte å lage koronavaksine på kan revolusjonere vaksineproduksjon for alltid. Lykkes forskerne kan det bli enklere og billigere å lage alle typer vaksiner, også vaksiner mot kreft.

– Det vil representere et stort framskritt i måten vi produserer vaksiner på, sier vaksineekspert Gunnveig Grødeland, ved Universitetet i Oslo, til Teknisk Ukeblad (TU).

To amerikanske selskaper er helt i sluttfasen av utviklingen av vaksinen.

Raskere å produsere

Det handler om såkalte RNA-vaksiner: Vaksiner som utelukkende bruker virusets arvestoff for å trigge kroppens immunrespons.  

Dette er fase-3-tester

  • Større kontrollerte studier på effekt og sikkerhet av vaksiner. Utføres ofte på over 10.000 frivillige.
  • Studiene undersøker ofte dose-respons og så langt det er mulig bivirkningsmønster og frekvens. Sammenlignes ofte med etablert behandling.
  • Når fase 3 er avsluttet, har man som regel tilstrekkelig dokumentasjon til å søke om markedsføringstillatelse (godkjenning) for legemidlet.
  • 10 vaksinekandidater for korona er til fase-3-testing, ifølge WHO. To av disse er såkalte RNA-vaksiner.

Kilde: Legemiddelverket og Kreftforeningen.

– De er mye enklere å lage enn tradisjonelle vaksiner, der du må dyrke fram og kopiere opp hele virus, forklarer Grødeland.

Av ti korona-vaksiner som nå er til fase-3-testing, er to såkalte RNA-vaksiner. Begge kan komme på markedet før året er omme.

RNA-vaksiner har vært testet og utviklet i laboratorier i en årrekke, blant annet for influensa. Grødeland selv forsker på nettopp slike vaksiner og mener de har mange fordeler sammenliknet med tradisjonelle vaksiner.

– For influensa hadde det vært en kjempefordel å ta i bruk RNA-vaksiner. For den korte utviklingstiden vil gjøre det langt lettere å treffe på hvilket virus som vil komme til å sirkulere i sesongen. Vi vil få bedre match mellom virus og vaksine, forklarer hun.

Tradisjonelle vaksiner inneholder svekkede eller døde varianter av hele den sykdomsfremkallende organismen, enten det er virus eller bakterier, eller de inneholder proteiner som bakteriene og virusene produserer.

RNA-vaksiner fungerer på en helt annen måte. Framfor å tilføre kroppen døde virus, eller proteiner, lærer de kroppen å selv produsere de virusproteinene som den skal utvikle immunitet mot.

Kan gi færre bivirkninger

– RNA tilføres cellene i en innpakning som bidrar til at det kan tas opp av cellene våre, og i RNAet ligger det sekvenser som skal få cellens produksjon av proteiner til å starte, forklarer Grødland.

Gunnveig Grødeland ved Institutt for klinisk medisin arbeider med å utvikle RNA-vaksiner for influensa. Foto: Yngve Vogt/ Apollon

Nøkkelen er syntetisk produsert budbringer RNA (mRNA), et arvestoff som viruset bruker for å produsere proteiner. Når man tilfører dette stoffet til menneskelige celler vil de kunne «stjele» virusets oppskrift og selv produsere de aktuelle proteinene. Cellene leser mRNA som en instruksjon og begynner dermed å produsere noen av virusets egne proteiner.

Denne produksjonen kan skje i enhver menneskecelle. Settes vaksinen i en muskel, er det gjerne muskelcellene som begynner å produsere det aktuelle proteinet.

Virus-proteinene er i seg selv ikke farlige, ettersom de ikke tar form av et virus. Derfor kan ikke proteinet innta nye celler og multiplisere seg, slik et virus kan. I stedet vil de bli oppdaget av kroppens immunforsvar som vil gjenkjenne det og utvikle immunceller mot det aktuelle proteinet. Neste gang du blir infisert av virus, vil immunsystemet gjenkjenne virusproteinet som var i vaksinen og beskytte mot virusinfeksjonen.

– I prinsippet gjør vaksinen det samme som virusene gjør. Den leverer et protein som trenger inn i cellene og overtar cellens produksjonssystem. Immunforsvaret er trent til å oppdage denne type inntrengere og reagere på det, forklarer Grødeland.

Skaper sterkere immunrespons

Det høres kanskje skummelt ut, men forskerne mener RNA-vaksiner faktisk vil være tryggere enn vanlige vaksiner, der man bruker hele virus. Årsaken er at man har mye mindre kontroll på hvordan et levende virus oppfører seg i kroppen, enn hvordan et protein vil oppføre seg. Derfor mener forskerne bivirkningene vil være mindre og langt mer oversiktlige.

– Framfor å tilføre kroppen et reelt patogen, har man med proteiner lang mer kontroll, forklarer Grødeland.

Det interessante med RNA-vaksiner er at de også ser ut til å skape en bredere immunrespons, enn hva vanlige vaksiner gjør.

– Tradisjonelle vaksiner er typisk designet for å produsere antistoffer, men om viruset muterer så er det ikke så effektivt lenger. Når du vaksinerer med RNA kan man også få aktivert lymfocytter, aktive dreperceller, som kan gjenkjenne og huske farlige patogener. Du kan altså få trigget en bredere immunrespons i større grad enn hva du gjør med tradisjonelle vaksiner, sier Grønland.

Dette kan skape en immunrespons som varer lenger enn i vanlige vaksiner.

– Hvor lenge immuniteten varer vil variere fra virus til virus og fra vaksine til vaksine, sier Grønland til TU. For de nye RNA-vaksinene mot korona, anslår hun at immuniteten som de såkalte drepercellene gir vil kunne vare minst to år.

Les også

Kan brukes i kreftbehandling

Når en RNA-vaksine først er godkjent vil det være enklere å oppskalere produksjonen. RNA kan produseres syntetisk i laboratoriene, noe som går mye raskere enn å dyrke fram og rense hele virus.

For et virus som korona, som det fins lite immunitet mot i befolkningen, vil det være behov for store vaksinasjonsprogrammer.

– Da er det en fordel om produksjonen kan skaleres opp raskt, uttaler professor Isabelle Bekeredjian-Ding, ved Paul Ehrlich instituttet i Tyskland, til magasinet Horizon

Ifølge den tyske professoren kan RNA-vaksiner også være til stor nytte i kreftbehandling.

– Teknologien kan være svært hjelpsom i kreftbehandling, fordi du kan utvikle pasientspesifikke vaksiner uttaler hun. Da bruker man mRNA fra kreftsvulstens celler for å lære kroppens immunforsvar å kjenne kreftcellene og aktivere kroppens immunceller mot disse.

Likevel er det fortatt mye man ikke vet om hvordan RNA-vaksiner faktisk vil fungere og hvor lang immunitet de vil skape. Dette skyldes at de enda ikke har vært i aktiv bruk. Hvor mye mRNA må man eksempelvis tilføre kroppen for å skape en god immunrespons? For å få gode svar på dette, trengs det randomiserte tester på store befolkningsgrupper.

To selskaper står klar med RNA-vaksine

Og det er nettopp dette Pfizer og Moderna nå er i gang med.

To vaksinekandidater for korona kan bli godkjent av det amerikanske legemiddeltilsynet før nyttår. Foto: David Snyder/ CDC Foundation

22. oktober avsluttet Moderna en stor fase-3-test der 25.650 amerikanere deltok. Så langt har vaksineforsøket vist seg vellykket. Fase-3-studien inkluderte også 7000 amerikanere over 65 år, altså en gruppe som regnes som risikogruppe for COVID-19. Vaksinen ble også testet på andre som inngår i såkalte risikogrupper.

Så lang er ingen alvorlige bivirkninger avdekket. Likevel kan ikke vaksinen godkjennes umiddelbart. Nå skal Moderne gjennomgå alle resultatene og kryssjekke både effekten av vaksinen og hvordan den har påvirket dem som testet den. To måneder etter at fase-3-testene ble utført, kan man i prinsippet få godkjent vaksinen for nødbruk, selv om ikke alle evalueringer er ferdige. Dette forutsetter at vaksinen har hatt effekt og ingen alvorlige bivirkninger er oppdaget.

Dyreforsøk har tidligere vist at Moderna sin vaksine, kalt mRNA-1273, gir sterk immunrespons hos aper. To dager etter at den siste dosen med vaksine var satt, var forsøksapene immune mot SARS-CoV-2 og utviklet ingen symptomer selv om de ble eksponert for viruset.

RNA-vaksine kan bli først på markedet

Moderna vurder nå om de skal sende søknad til det amerikanske helsedirektoratet nødbruk av vaksinen. En eventuell godkjenning kan altså skje først om to måneder etter at vaksineforsøket ble avsluttet, altså tidligst 23. desember i år.

Det europeiske legemiddelbyrå (EMA) ga allerede 16. oktober Moderna grønt lys for å søke godkjenning av deres RNA-vaksine i EU.

Samtidig har Pfizer og tyske BioNTech en annen RNA-vaksine under utviklingen. De to partnerselskapene er helt i sluttfasen av en fase-3-studie som inkluderer 44.000 testpersoner i flere land. Tidligere denne uken meldte NRK at Pfizer ville være først ute med en vaksine på markedet, men dette var basert på uttalelser i et åpent brev fra Pfizer-sjefen. I realiteten ligger Pfizer fortsatt bak Moderne som allerede er ferdige med sine fas-3-studier. Dataene fra Pfizer og BioNTechs studier er ikke klare før neste måned, ifølge ClinicalTrails.com  

Der Pfizer samarbeidet med BioNTechs, samarbeider Moderna med det nasjonale instituttet for bekjempelse av infeksjonssykdommer i USA (NIAID).

Britiske AstraZeneca er det tredje vestlige selskapet som nå gjør fase-3-studier av en korona-vaksine, men denne er ikke en RNA-vaksine, men en såkalte vektorbasert vaksine.  I sin kandidatvaksine bruker AstraZeneca et vanlig forkjølelsesvirus til å transportere inn proteiner som koder for koronaviruset. Slike vaksiner tar lengre tid å produsere, i og med at man må dyrke fram alle vektorvirusene som skal brukes.

I tillegg har AstraZeneca støtt på utfordringer under sine fase-3-studier, etter at det ble oppdaget mulige bivirkninger av vaksinen.

TU har tidligere omtalt det store vaksinekappløpet, der flere kinesiske selskaper også er i sluttfasen av vaksineutviklingen. Ingen av de kinesiske vaksinene er RNA-vaksiner.

EU og USA har allerede forhåndsbestilt millioner av vaksiner fra både Pfizer og Moderna. Muligheten er derfor stor for at den første korona-vaksinen faktisk vil være en RNA-vaksine.

– Får vi en RNA-vaksine mot korona, vil det være et stort gjennombrudd for vaksinevitenskapen. Det vil i så fall være den første vaksinen som bruker denne teknologien på mennesker. Det vil være superkult, sier Grødland.

Les også

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå