KOMMENTAR: Koronavirus

Koronakunnskapen kan være utdatert. Det stiller spesielle krav til lederskap

I gjennomsnitt blir én person lagt inn hver dag på en norsk intensivavdeling med koronavirus. Er det nok til å trappe opp tiltakene i samfunnet? Slike utfordringer står helseminsteren og myndighetene overfor nå.

Hvis koronaviruset er like aggressivt som i mars-april, vil vi i løpet av kort tid se langt flere innleggelser på sykehus og på intensivavdelinger.
Hvis koronaviruset er like aggressivt som i mars-april, vil vi i løpet av kort tid se langt flere innleggelser på sykehus og på intensivavdelinger. (Foto: NIAID)

I gjennomsnitt blir én person lagt inn hver dag på en norsk intensivavdeling med koronavirus. Er det nok til å trappe opp tiltakene i samfunnet? Slike utfordringer står helseminsteren og myndighetene overfor nå.

Denne uka strammer den norske regjeringen til koronatiltakene. Det varslet helseminister Bent Høie tirsdag. 

– Fortsetter denne utviklingen, går helsetjenesten vår ned i knestående, er Høies advarsel.

Etter nesten åtte måneder med koronatiltak i samfunnet, er helseministerens største utfordring å få folk til å tro på beskrivelsen. Han får nemlig ikke hjelp av tallene: Det er per i dag liten sammenheng mellom det helseministeren sier, og hva tallene viser oss.

De siste 14 dagene har det i gjennomsnitt blitt innlagt én pasient på intensivavdeling daglig med koronavirus, ifølge statistikk fra Folkehelseinstituttet. Sist uke ble til sammen fem personer lagt inn på intensiven med koronavirus. Antall nye innleggelser på intensivavdelingen er nå omtrent en tiendedel av nivået i månedsskiftet mars/april. 

Derimot har antallet som «bare» blir innlagt på vanlig sykehusplass økt kraftig i det siste. I de første 14 dagene av oktober var det i gjennomsnitt tre personer daglig som ble innlagt på sykehus med koronasmitte i Norge. Dette har nå økt til seks – en femtedel av nivået i slutten av april. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i fjor i snitt 5445 innleggelser på sykehus hver dag. Akkurat nå medfører altså koronaviruset et ekstra press på helsevesenet tilsvarende 0,1 prosent av den normale aktiviteten.

Får vi svaret i løpet av de neste to ukene?

Dette henger foreløpig ikke sammen. Trøsten er at vi snart får svaret. I løpet av 14 dager vil vi kanskje se en betydelig endring av dette bildet, ettersom det nå er flere som tester positivt enn noen gang og det tar noen dager for sykdommen å utvikle seg. De siste 14 dagene har over 300 personer om dagen testet positivt.

Riktignok har Folkehelseinstituttet selv advart mot å sammenlikne tallet for bekreftede nye daglige tilfeller nå, med antallet positive tester i starten av pandemien. Ekspertene antar at vi nå fanger opp 40-50 prosent av de som blir smittet, mot bare 10 prosent i mars. 

– Hver eneste morgen våkner vi til nye smitterekorder, sa helseministeren tirsdag. 

Det er riktig. Så kan vi diskutere om antall registrerte smittede er det viktigste tallet i denne pandemien. Andre vil si det viktigste tallet er hvor mange som dør. Heldigvis er det svært få i Norge – i motsetning til Sverige, og i motsetning til flere land som nå opplever en kraftig, ny vekst i dødstallene, som Spania. 

Innleggelser en god indikator

– Behovet for å bli behandlet på sykehus kan man anta har vært uendret over tid, skriver Folkehelseinstituttet selv i sin rapport «Situational awareness and forecasting» fra forrige uke. Altså: Innleggelser på sykehus er en bedre indikator for å vurdere utviklingen av pandemien, enn daglige smittetall.

New Scientist påpekte i august at koronaviruset allerede da tilsynelatende var blitt mindre dødelig i Europa. Kunnskapen om hvorfor, er fortsatt mangelfull.

Her er vi ved en mulig forklaring på politikken som føres av Høie og andre:

  • Vi vet at koronaviruset har tatt livet av mange – særlig gamle mennesker.
  • Vi vet ikke hvordan det utvikler seg videre, og det tar tid å få den kunnskapen.
  • I mellomtiden handler vi ut fra hvordan viruset virket for et halvt år siden – ikke hvordan det fungerer nå.

I tillegg har vi det elementet at myndighetene sier de nærmer seg en smertegrense for smittesporing. Da kan spredningen komme helt ut av kontroll.

Mer smittsomt og mindre dødelig

Det er en mutasjon av viruset, med navnet D614G, som ifølge noen tester er mer smittsomt og mindre dødelig. En studie fra Houston er mye sitert, der denne virusvarianten ble funnet i 99 prosent av prøvene. 

– Dette ser ikke ut til å være den samme sykdommen, eller en like dødelig sykdom som det var tidligere, da vi så store mengder av folk som døde, sa Jason Oke ved Universitet i Oxford til New Scientist i august.

Hvis viruset blir mer smittsomt, vil flere bli smittet om ikke tiltakene blir strengere. Men flere vil ikke dø. Ett bilde er veldig tydelig i Europa nå: Smittetallene stiger. Dødstallene er det imidlertid langt større variasjon for. Enkelte land er svært hardt rammet, andre ikke. Det kan skyldes tilfeldigheter, god ledelse, eller en kombinasjon.

Men vi har ingen garanti for at eldre og syke ikke dør i stort omfang av korona gjennom vinteren, selv med mindre potente virusvarianter.

Å lede i en så uoversiktlig situasjon er svært vanskelig. Ingen kan i etterkant si at tiltakene var for strenge eller for milde. At vi har noen statistikker som indikerer at viruset er mer smittsomt, men likevel forårsaker få dødsfall i vår klimatiske sone, betyr ikke nødvendigvis at faren er over. 

På den annen side: Hvordan viruset opptrådte for seks måneder siden, kan i verste fall være helt utdatert informasjon. Bare å basere oss på den når vi tar beslutninger om samfunnet i dag, kan derfor igjen lede til at vi tar feil beslutninger.

Nettopp her er det grunn til å etterlyse en helt annen strategi fra regjeringen. Den har til nå gått på at folket lydig skal gjøre som helseministeren sier. Når Høie da blir utsatt for kritiske spørsmål fra NRK om hva Folkehelseinstituttet faktisk har sagt om munnbind, innbyr ikke responsen til en åpen dialog om fordeler og ulemper. Nei, journalisten blir i stedet angrepet for ikke å følge kommunikasjonsstrategien til regjeringen.

Så i stedet for å ramse opp hvor mange som har blitt registrert som smittet hver dag, skulle vi kanskje heller hatt en daglig eller ukentlig drøfting av hvilken ny kunnskap vi har fått om viruset i Norge. Hvilken mutasjon er det som dominerer, og hvordan ser det ut til at den opptrer?

Tar avgjørelser på utdatert grunnlag

Kriseledelse er krevende. I Norge, og i mange andre land, har styrende myndigheter tatt utgangspunkt i en strategi om at færrest mulig skal bli smittet, inntil vi har en fungerende vaksine for store deler av befolkningen.

Det viktigste nå er at tiltak er godt begrunnet og tydelig formulert. Det har vært for mange ulne oppfordringer og anmodninger som folk ikke skjønner hvordan de skal forholde seg til.

Men hvis viruset utvikler seg slik at det smitter lettere, blir det også vanskeligere å hindre spredning. Tøffere tiltak må i så fall til – selv om det kan vise seg at viruset faktisk er mindre farlig enn tidligere. 

For koronaviruset er på langt nær ufarlig, til tross for at det kan ha endret seg i løpet av sommeren, og selv om det eventuelt også kan synes å være mindre dødelig. Vi står fortsatt midt i en krise.

– Alvorlighetsgraden av covid-19 var sterkere knyttet til pasientenes eventuelle underliggende sykdommer og genetiske forhold, skriver professor i medisin Terje Johannessen i en omtale av covid-studiene i Houston for Norsk helseinformasjon. Det kan indikere at risikogruppene blir klarere definert, og for folk i disse gruppene hjelper det lite at andre kanskje slipper lettere unna.

Nettopp det kan være et argument for mer spissede tiltak mot enkelte grupper, framfor brede tiltak som rammer mange. Uansett er det et sterkt argument for å få den faglige diskusjonen om virusets egenskaper ut i offentligheten. Både Bent Høie og vi andre tåler flere kritiske spørsmål. Det kan bare være positivt i letingen etter den beste måten å håndtere viruset på. Så vi kommer gjennom krisen sammen, som Raymond sier på t-banen i Oslo hver dag.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå