OSLO: – Er det greit at jeg tar denne telefonen? Jeg holder på å selge inn en sak om klimarallyet, sier daglig leder i Zero, Einar Håndlykken.
Rally
Denne uken arrangerer miljøorganisasjonen Zero Rally for tredje år på rad. I år er det helt fullbooket. Fjorårets vinner Mads Østberg deltar i år også.
Det gjør også Henning Solberg og Andreas Mikkelsen. I fjor var Zeros leder kartleser for Eldar Vågan. I år kjører han egen bil.
– Jeg skal kjøre en Think. Den når ikke opp mot Tesla. Så jeg regner med at jeg havner et stykke ned på resultatlisten. Men det er veldig gøy, smiler Håndlykken, som er mindre fornøyd med regnbygen som ligger over hovedstaden.
– Alltid når vi skal ha rally, regner det.
Les også: Leaf og Volt i norsk billøp
Brøt ut av Bellona
Neste år er det ti år siden Einar Håndlykken sammen med noen kolleger sluttet i Bellona for å starte sin egen miljøvernorganisasjon. I starten holdt de til i et veldig lite lokale de kalte "ubåten", like ved Kunstnernes Hus i Oslo.
I dag har organisasjonen over 30 ansatte og den årlige Zero-konferansen kan lokke med navn som Sir Bob Geldof, Dr Rajendra Pachauri og Jens Stoltenberg.
Men det var fjorårets store mastesak i Hardanger som gjorde miljøorganisasjonen kjent for folk flest. Da gikk Zero ut og støttet de såkalte monstermastene i Hardanger, til statsminister Jens Stoltenbergs store glede.
– Vi er for en linje, men har ikke tatt endelig stilling til om den bør gå i sjøen eller i lufta. Dette poenget forsvant selvsagt i debatten, forklarer Zero lederen raskt, før han utdyper nærmere:
– Zero er for fornybar energi og nett er avgjørende for at vi skal få mer fornybar energi. Og vi kan ikke legge alt i kabel. Det ville blitt alt for dyrt og det ville heller ikke vært bra for naturen. Estetiske argumenter er vi lite glad i. Zero er for kraftlinjer. Dette har jeg snakket om både i Hardanger, på Sunnmøre, i Trøndelag og i Nord-Norge. Og jeg har fått kjeft overalt.
– Dere har også fått mye kritikk fra de andre miljøorganisasjonene?
– Ja, de var ikke særlig fornøyde. Spesielt ikke i starten. Etter hvert skjønte de våre argumenter. Vi ønsker ikke å hisse opp andre miljøvernorganisasjoner, men mener at det av og til er behov for en debatt. Miljø har blitt en veldig stor sekk. På den ene siden dreier det seg om klima, på den andre naturvern. Vindkraft kan være bra for klima, men ikke sett i en naturvernsammenheng.
Mer lavmælt enn Frederic Hauge
– Hvorfor brøt dere ut av Bellona?
– Vi som brøt ut ønsket å spesialisere oss på klimaløsninger. Vi ønsket ikke å være en aktør som protesterer mot oljeboring i nord, men fremme løsninger. Vi ønsker også å være mer lavmælt i formen. Vi ønsker ikke å vinne konkurransen om å kjefte mest på en minister. Dette har nok gitt oss en lavere medieprofil, men det er et bevisst valg.
– Bellona feirer nå 25 - års-jubileum. Hva synes du om det Frederic Hauge har oppnådd?
– Vi sluttet å heie på Bellona da vi brøt ut av Bellona. Frederic har fått til masse, men ikke i nærheten av så mye som potensialet var.
Les også: Full makt i Bellona
Månelanding i Canada
– Statoil har derimot kuttet støtten til Bellona til fordel for Zero?
– Ja, de støtter oss. De støtter konkrete prosjekter. Dette er ikke midler som vi har fått som gave. De stiller tydelige krav, sier Håndlykken, som understreker at Zero ikke er redd for å jobbe tett opp mot næringslivet:
– Vi deltar i prosjekter, men vi er ikke et konsulentselskap som man kan kjøpe standpunktrapporter fra. Zero lager med støtte fra Statoil en nettside med oversikt over alle CO2-fangst- og -lagringsprosjektene i verden (CCS).
– Er det noen prosjekter som utmerker seg her?
– Ja, for en måned siden kom det gode nyheter fra Canada. Regjeringen i Saskatchewan i Canada har godkjent byggingen av et fullskala fangstanleggpå et gammel kullkraftverk. På fredag får vi besøk av visepresidenten i SaskPower som skal fortelle mer om det første prosjektet.
– Tror du månelandingen noen gang vil bli fullført på Mongstad?
– Ja, det må jeg si selv om vi har våre tvil. Det er synd investeringsbeslutningen ble utsatt til neste stortingsperiode. Det gjør at beslutningen vil være avhengig av neste valg og hvilke politiske konstellasjoner vi da får, sier Håndlykken.
– Regjeringen skylder på teknologien. Sannheten er at avtalen staten har inngått med Statoil er for dårlig og at det derfor tar unødvendig lang tid. Arbeidet med prosjektet begynte i 2006 og da bør det være mulig å ta en investeringsbeslutning før 2016. Selv om det er komplisert, trenger det ikke å ta 10 år.
- Hvorfor er avtalen staten har inngått med Statoil for dårlig?
– Statoil har ingenting å hente på å være rask. Siden Statoil skal betale overskridelsene, ligger også kostnadsanslagene høyt. Samtidig kan vi ikke komme bort fra at det er komplisert prosjekt, hvis man skulle lett verden rundt etter de dyreste fangststedene ville trolig Mongstad kommet på ti på topp-listen. Det er vanskelig å bygge på et gasskraftverk i drift.
– Skjer ingenting
– For halvannet år siden var klima på alles lepper og det ble arrangert utallige klimakonferanser. Nå kan det virke som om engasjementet har falt noe. Stemmer dette?
– Vi merker at det folkelige engasjementet for klima har gått ned. Det kan enten skyldes noe som banalt som to kalde vintre, men jeg tror at den viktigste grunnen er at folk er vant til at våre ledere handler hvis det er noe alvorlig. Se bare på alle tiltakene som kom etter 11. september. Når det gjelder klima, skjer det ingenting og folk merker det ikke i sine daglige liv. Da er det lett å tenke at dette ikke kan være så alvorlig likevel. Jeg tror det er den viktigste årsaken til at klimaengasjementet har dabbet av.
– Tror du at klimaforliket vil bestå?
– Ja, jeg tror klimaforliket vil overleve. Det eneste jeg frykter er at de skal forsøke å regne bort målene i ren tallmagi. Mens EU har 20 prosent som mål, er vårt mål mer uklart og diffust i formen. Det gjør at det er lettere å si at man har oppfylt det og åpner for tolkningsrom.
– Må gjøre dyre tiltak
– Hvordan kan Norge kutte utslippene?
– Vi klarer ikke å oppfylle klimaforliket uten at vi gjør noe med de store punktutslippene. Vi må gjøre noe med de store, som Mongstad, Kårstø og Osebergfeltet. Bare Osebergfeltet har like store utslipp som alt innenfor Oslo kommune. De største utslippene er offshore og store industrianlegg på land, sier Håndlykken, og føyer til at dette er de tiltakene som samfunnsøkonomene synes er for dyre:
– Alle personbilene i Norge slipper ut sju millioner tonn CO2. Det er snakk om to millioner biler, som må skiftes ut. Da er det enklere å stille krav til sju oljefelt, som slipper ut den samme mengden CO2. Vi må gjøre dyre tiltak. Selv om Jens Stoltenberg er glad i kvoter, er det ikke mulig å kjøpe oss fri fra hele klimaforliket, sier Håndlykken, som mener at de rødgrønnes største klimaseier så langt er ordningen med de grønne sertifikatene.
– Hva bør skje videre med Enova nå?
– Det er et viktig spørsmål. Vi mener at Enova bør beholde pengene sine og i stedet satse mer på energieffektivisering og umoden teknologi som offshore vind, bølgekraft og saltkraft.
Nye muligheter for industrien
– Du har tidligere uttalt at klimaproblemet er redningen for norsk industri. Hva mener du med det?
– Jeg har tidligere sagt at hvis vi ikke hadde hatt det problemet, så burde norsk industri ha funnet på det. Arbeidskraften i Norge er for dyr til å konkurrere med de fattige landene. Vi må inn i områder som krever veldig høy kompetanse, sier Håndlykken, som har vokst opp i Grenlandsområdet i Telemark. Her var han aktiv i Natur og Ungdom.
– Da fikk vi høre at Natur og Ungdom bare ville legge ned industrien. Men hva skjer når Union legger ned; jo REC etablerer seg på Herøya.
– Men nå permitterer REC ansatte på Herøya?
– Ikke alle innen fornybar energi vil overleve, men solenergien vil ta seg opp igjen når Tyskland skal erstatte kjernekraften.
Kjernekraften
– Tror du at Tyskland vil gjøre alvor av sine planer om å stenge ned kjernekraftverkene innen 2022?
– Ja. Den tyske miljøopinionen er veldig sterk, og vi tror dette vil være bra for fornybar energi som sol og vind. Norge kan med sin vannkraft tjene på dette.
– Industri Energi frykter en høyere strømregning for industrien som en følge av flere utenlandsforbindelser og mer krafteksport? Stemmer ikke dette?
– Vi tror ikke at strømprisen vil øke så mye som norsk industri tror. Flere analyser bygger under dette synet. Vi kan eksportere vannkraft til Europa når de trenger det, og importere billig vindkraft om natten. Vi kan også eksportere fornybar energi i form av metaller som aluminium. Det er stivnet energi. Vi er opptatt av å beholde industrien i Norge. Det vil ikke gi noen klimagevinst hvis de legger ned her for å flytte til et annet land.
– Før naturkatastrofen i Japan, var det mange som snakket om en renessanse for kjernekraft. Tror du det er mulig å kutte CO2-utslippene og samtidig tilfredsstille verdens energibehov uten kjernekraft?
– Zero har ikke tatt stilling til kjernekraft, da det ikke er en relevant problemstilling i Norge. Men for meg er det en lett sak, jeg har vært mot kjernekraft i alle år. Jeg har ikke troen på at vi skal bygge ny kjernekraft. Det er noe annet å stenge ned alt som finnes, da er det en fare for at den erstattes med energiformer med høyere klimautslipp.
Les også: Doblet antall søkere til kjernekraftstudier
Sveitserne dropper kjernekraften
Småbarnstilværelse
– Hvem kommer på neste konferanse?
– Klimakommisæren i EU, Connie Hedegaard, kommer, sier Håndlykken, som snart drar på sommerferie til Danmark.
– Vi har leid et hus sammen med noen venner. Som småbarnsfar blir ferien noe annerledes. Det blir et rolig liv i et hus ved sjøen, forteller Håndlykken, som venter sitt andre barn.
– Hvordan er det å være småbarnsfar og lede en miljøvernorganisasjon?
– Det er krevende. Før kunne jeg jobbe utover kvelden, slik er det ikke lenger. Jeg prøver å ta det igjen om kveldene, men det er ikke alltid det går. Men jeg håper at jeg har blitt mer effektiv.
