Konflikt om Snøhvit

Plan for utbygging og drift av Snøhvit-området blir sannsynligvis levert Stortinget før sommeren. I så fall håper operatørselskapet Statoil at politikerne kan bestemme seg før jul.

– Vi skal sørge for at våre bedrifter får levere maksimalt både til utbygging og drift, sier seniorrådgiver Ole Martin Olsen i Snøhvit Næringsforening (SNF). Olsen tror prosjektet vil få en vedvarende anleggsperiode i ti år, og håper lokale bedrifter får levere varer og tjenester for om lag én milliard kroner i den første fasen.

Miljøprotester

Men miljøbevegelsene Bellona og Natur og Ungdom protesterer sterkt mot utbyggingen.

– Av hensyn til biologiske ressurser mener vi Barentshavet er et område hvor det ikke bør utvinnes verken olje eller gass. Selv om flere ressurser skal utvinnes, er det dummeste alternativet å sette i gang Snøhvit-prosjektet. Det er bedre å optimalisere eksisterende felt,sier Bellona-medarbeider Cato Buch.

Havområdene utenfor Sørøya er et av verdens rikeste områder for sjøfugl, og oljeutslipp vil kunne gi dramatiske konsekvenser for en rekke arter. Dessuten er Snøhvit-feltet et meget viktig gyte-og transportområde for fiskeegg, larver og yngel av bestander i Barentshavet. Et annet viktig miljøargument er fornuftig ressursutnyttelse.

Lite lokalt

Det lokale næringslivet lukter penger, og er positive til utbyggingen. Underleveranser er mest aktuelt, men ifølge konsekvensutredningen vil lokale leveranser bare utgjøre 600 millioner kroner av de totale norske vare- og tjenesteleveransene i første fase (fra år 2002 – 2006) på ti milliarder kroner.

Årlige driftsutgifter er anslått til 500 millioner kroner. – Vi ser for oss at om lag halvparten av det vil gå til regionen. Da inkluderer vi lønn til de ca. 180 som skal jobbe på LNG-fabrikken og innkjøp av varer og tjenester, opplyser informasjonsleder Sverre Kojedal hos Statoil i Harstad.

Underleverandører

SNF bruker ca. én million kroner årlig på å bistå medlemmene i kampen om leveranser. Foreningen håper også at medlemmene skal få levere varer og tjenester i driftsfasen. Dessuten tror det lokale næringslivet at LNG-fabrikk nummer to vil bli bygget ganske snart.

Også næringslivet i Harstad ruster seg for petroleumsvirksomhet nordpå. Sytten bedrifter i Sør-Troms og nordre Nordland er med i Maritimt Nettverk Nord, som representerer snaut 400 ansatte. Nettverket ble stiftet i fjor for å samle innsatsen til bedriftene i forhold til blant annet maritimt vedlikehold, service, vedlikehold og modifikasjonsarbeid både offshore og i landbasert industri.

– Snøhvit et prosjekt vi har potensial for å være med på – sammen med større aktører. Vi er nødt til å samarbeide også utenfor nettverket, presiserer leder Hans Peder Olsen. Maritimt Nettverk Nord er også med i SNF.

Marginal lønnsomhet

Selv om stemningen lokalt er forventningsfull, gjenstår ifølge Kojedal fortsatt hindringer som kan stoppe planene for Snøhvit.

– I et samfunnsøkonomisk perspektiv gir prosjektet god lønnsomhet, men bedriftsøkonomisk lønnsomhet er marginal, sier Sverre Kojedal.