.jpg)
God kommunikasjon er ikke pynt på politikken, men en forutsetning for å lykkes. Våre funn viser at fire grep er spesielt viktige for å skape legitimitet og fremdrift.
I mange norske byer er det etablert for en helhetlig utvikling av transportsystemet. Disse tar som oftest utgangspunkt i en bykommune, i noen tilfeller i samarbeid med omkringliggende kommuner, og med varierende grad av samspill med fylke og stat.
I forskningsprosjektet Sustain studerte vi hvordan strategisk politisk kommunikasjon kan fremme bærekraftige og sosialt rettferdige transportsystemer i de mellomstore byområdene Ålesund, Haugesund, Grenland, Tønsberg og Sandefjord.
I disse byområdene, som alle har bypakker, undersøkte vi hvordan både intern kommunikasjon i bypakkeorganisasjonene og ekstern kommunikasjon brukes for å håndtere politisk motstand, samt gi transportpolitikken legitimitet og fremdrift.
1. Kommuniser helhet
For det første må kommunikasjonen tydeliggjøre hvordan de ulike transportformene henger sammen – fra gange og sykkel til kollektivtransport og bil. Siden trafikantene opplever fordeler og byrder ulikt, er det viktig å vise hvordan tiltak for én gruppe også kan komme andre til gode. For eksempel kan et bedre sykkelveinett redusere personbiltrafikken og dermed gi bedre fremkommelighet for dem som er avhengige av bil.
Denne typen helhetlig kommunikasjon så vi var særlig viktig i dialogen med næringslivet. Når hele transportsystemet løftes frem, blir det også lettere å forklare hvorfor bompenger fra bilister brukes til tiltak for gående og syklende.
2. Se forbi nabolaget
For det andre innebærer en helhetlig tilnærming å se ut over egen kommune eller eget nabolag. Strategisk kommunikasjon må derfor vektlegge det regionale perspektivet på transportsystemet.
Dette er særlig viktig i bypakker som omfatter flere kommuner, der løsningen på trafikkutfordringer i én kommune kan ligge i investeringer i nabokommunen. Kommunikasjonsarbeidet spiller en nøkkelrolle i å gjøre slike sammenhenger forståelige og akseptable.
3. Nåtid og framtid
For det tredje må sammenhengen mellom ulike tiltak kommuniseres tydelig over tid. Enkelttiltak kan fremstå som urettferdige, ulogiske eller usammenhengende, men kan likevel være nødvendige komponenter i en større helhet og i et lengre tidsperspektiv. De kan også være avgjørende for å utløse statlig engasjement og finansiering av mer omfattende transportpakker på sikt.
Utviklingen av store bypakker er i praksis en kontinuerlig dialog mellom kommune, fylke og stat, der alle parter må bidra for å bygge både en finansieringsplattform og portefølje av tiltak. Kommunikasjon som knytter dagens beslutninger til fremtidige gevinster, er derfor avgjørende.
4. Ulike talspersoner
Et fjerde grep er å mobilisere ulike brukergrupper som talspersoner for den ønskede transportpolitikken. I byene vi studerte, ble blant annet skolebarn involvert for å vise hvordan nye transporttiltak forbedret hverdagen i lokalsamfunnet.
Næringslivet ble også trukket aktivt inn, både som målgruppe og samarbeidspartner, for å sikre støtte fremfor motstand mot bypakkene. Involvering i bypakker handler derfor både om å få drahjelp og å unngå stengte dører.
Tre lærdommer
Hvilke lærdommer gir dette for politikere og administrativt ansatte i andre byområder?
For det første er det avgjørende å utvikle en kommunikasjonsstrategi som vektlegger helheten i transportsystemet – i rom, tid og tiltak. Blant bypakkene i vår studie var Grenland den med lengst virketid og størst grad av statlig finansiering. Et kjennetegn der var at helhetsperspektivet sto sentralt i kommunikasjonsarbeidet.
For det andre må kommunikasjonen tilpasses den lokale konteksten. Tiltak og budskap som fungerer i storbyer, kan ikke uten videre overføres til mindre byer og regioner, som ofte har lengre avstander, rimeligere parkering og et svakere kollektivtilbud. Ved å tilpasse både tiltak og kommunikasjon til lokale forhold, kan politikerne unngå at politikken oppleves som påtvunget ovenfra – og heller bidra til lokalt eierskap til bypakken.
Til sist må kommunikasjon integreres i den overordnede politikkutformingen. Den må prioriteres og gis ressurser på linje med andre deler av prosjektene.
Kommunikasjon kan ikke behandles som et tillegg til politikken. Den er et konstituerende element for politisk suksess i tilretteleggingen for mer bærekraftig bytransport. Ved å adressere spenninger mellom transportformer, kommuner og tidshorisonter kan strategisk kommunikasjon bidra til legitimitet, redusert motstand og økt tempo i omstillingen av transportsystemet.
Seks grep vil gi norske maritime aktører et konkurransefortrinn
