Det er den endelige rapporten til Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) som har tallene for lønnsutviklingen.
Rapporten viser at kommunesektoren topper listene både for ansatte med kun videregående skole som utdanning og ansatte med mer enn fire års høyere utdanning.
De VGS-utdannede i kommunesektoren fikk i gjennomsnitt 30,8 prosent høyere lønn i perioden. For denne gruppa var lønnsveksten nest høyest i staten, nemlig 28 prosent.
Likt og ulikt
Lønnsveksten var tilsvarende lav i varehandelen (21,7 prosent) og helseforetakene (24,1 prosent).
De mastergradsutdannede i kommunesektoren, som blant annet inkluderer sivilingeniører og realister, fikk 30,5 prosent høyere lønn i perioden. Det er litt lavere enn økningen for ansatte med kun VGS.
Ansatte med lav utdanning hadde overraskende nok altså høyere lønnsvekst enn ansatte med høy utdanning. Helseforetakene skiller seg ut blant ansatte med mastergradsutdanning. Der var lønnsveksten nemlig på bare 14,6 prosent, som er betydelig lavere enn i andre næringsområder.
Blant ansatte med inntil fire års høyere utdanning, blant annet ingeniører, har lønnsutviklingen vært hyggeligst i byggenæringen. Der steg lønna med 30,3 prosent fra 2005 til 2010.
Også i denne utdanningsgruppa har lønna steget mye i kommunesektoren, nemlig 30 prosent. I staten har lønnsveksten vært 28,9 prosent. Her kommer skoleverket, som sysselsetter lærerne, dårligst ut. I skoleverket gikk lønna i snitt opp med 23 prosent i denne perioden.
Utdanning ble mindre verdt (i noen næringer)
Konkurranse
Ådne Cappelen, leder for TBU, har ingen vanntette forklaringer på hvorfor lavt utdannede kommer så godt ut i offentlig sektor.
– Her har jeg ingen gode svar, bare mulige forslag. Det kan ha vært kvinneprofil og lavtlønnsprofil på siste lønnsoppgjør. Nå går disse to forholdene ofte sammen, og man snakker av og til om "hollowing out" - eller uthuling på norsk - når det gjelder lønnsutviklingen. Det er nemlig en tendens til svakere vekst i lønna for midlere grupper i lønnsfordelingen i mange land slik at det blir flere med høy lønn og med lav lønn, men færre med middels høy lønn, sier Cappelen.
Han mener økt konkurranse også spiller inn når det gjelder den solide utviklingen for høyt utdannede i offentlig sektor.
– En mulig tolkning er at dette skyldes kommunenes behov for å kunne konkurrere om slik arbeidskraft i markedet. Gjennom desentraliserte forhandlinger og bruk av arbeidsgivers rett til å justere lønn ut fra konkurransehensyn, ser det ut som har man oppnådd dette, sier Cappelen.
