Produksjon og lagring av informasjon har mangedoblet seg de siste tiårene. I 2010 slo rapporten "A Digital Universe Decade – Are You Ready?" fast at vårt digitale univers ville bli 44 ganger så stort innen 2020 – og dermed vil vi produsere mer data enn vi kan lagre.
Veksten har medført at IKT-næringen står for like store klimagassutslipp som all flytrafikk i verden, og det har dermed blitt en voldsom etterspørsel etter grønne og mer bærekraftige sentre for datalagring.
Tydelige krav
Grønn lagring av data stiller tydelige krav til lokalisering: Fornybar og utslippsfri energi, kjølig klima, stabile samfunnsforhold, digital tilgjengelighet og lav risiko for naturkatastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd.
Da Island i 2007 lanserte seg som en datasenternasjon, tok det aldri helt av på grunn av dårlig utbygget bredbånd og ustabil geologi.
Resten av Norden, derimot, har de beste forutsetninger. Det bekreftes av at datagigantene Facebook, Google og Apple gjort milliardinvesteringer i Sverige, Finland og Danmark de siste årene.
Men hvorfor ikke i Norge? I motsetning til våre naboland er nesten 100 prosent av strømmen vår fornybar og utslippsfri, siden vi baserer oss på vann- og vindkraft.
Norge er allerede Europas "grønne batteri", og ingenting skulle hindre oss fra å bli Europas "grønne serverpark". Vi har samme stabilt kjølige klima, lav risiko for naturkatastrofer og ordnede politiske forhold som våre naboland. I tillegg er vi helt i verdenstoppen på digital infrastruktur og bruk av internett.
Les også: Skandinavias sikreste datasenter
Skal velge Norge
I 2012 mente analyseselskapet Pike Research at det globale markedet for grønne datasentre ville øke fra 80 til 220 milliarder på fire år. Frem mot 2020 planlegges det mellom 60 og 200 nye store datasentre i Europa.
Vi er opptatt av at neste gang et stort selskap ønsker å investere i Skandinavia, skal de velge Norge. Da må det legges til rette for at det er nettopp vårt land de ønsker å etablere datasentre i.
Det er nemlig fortsatt slik at Microsoft vurderer Grønland og Sibir i Russland når de skal bygge grønne datasentre. Årsaken er nok først og fremst kostnaden.
Regjeringen har startet godt med å varsle at de vil redusere el-avgiften for store datasentre fra 2016. Det vil gjøre Norge mer attraktivt for de internasjonale selskapene, siden strøm og nedkjøling er de viktigste kostnadene ved drift av datasentre.
Samtidig er det viktig med god fiber til utlandet, og Norge bør derfor styrke nasjonal infrastruktur for bredbåndsfiber – både internt i Norge og mellom oss og kontinentet.
Les også: Nytt datasenter skal gi varme til en hel by
En kunnskapsnasjon
Gode rammevilkår og lave kostnader er imidlertid ikke alltid nok, og Norge bør gjøre seg attraktiv ved å spille på vårt gode rykte som kunnskap- og klimanasjon.
Tidligere i år etablerte EVRY et nytt datasenter på Fet, og med sine 30.000 dataservere og 12.500 kvadratmeter er dette det klart største i Norge. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft sa i sin åpningstale at hun gjerne ser flere slike sentre i Norge.
Ikke bare fordi grønn datalagring er en vekstnæring, men fordi det er god klimapolitikk. Gjennom produksjon og drift står IKT for omtrent 2,5 prosent av de globale klimagassutslippene.
Samtidig viser anslag at IKT kan bidra til å redusere totale klimagassutslipp med opptil 15 prosent innen 2020 gjennom en rekke tiltak.
De siste årene har det blitt meldt om en kraftig økning av cyberangrep, og de fleste erkjenner at det er et økende gap mellom trusler og sikkerhetstiltak.
Dette er også et vesentlig aspekt ved lagring av data. Regjeringen har varslet flere studieplasser innen IKT, og gitt penger til et samarbeidsprosjekt på IKT-sikkerhet mellom Simula og Universitetet i Bergen.
Spesialfelt
Ved å styrke og profilere Norge som en IKT-nasjon med sikkerhet som spesialfelt, kan datagigantene få ytterligere en viktig grunn for å velge oss som lokalisering for de neste store datasentrene.
Den nordiske modellen og vårt internasjonale engasjement innen fred og klima gjør at Norge ligger i verdenstoppen i tillit.
I kombinasjon med attraktive rammevilkår og IKT-sikkerhet, er tillit et helt unikt konkurransefortrinn når vi tilbyr oss å være verdens grønne hukommelse.
