Både regjeringen og opposisjonen snakker stadig oftere om det grønne skiftet.
Bygg, anlegg og eiendom er Norges nest største næring, og vi kan utgjøre en stor forskjell. Med klare ambisjoner fra myndighetene kan vi lykkes med det grønne skiftet.
Tidligere innlegg fra Roar Smelhus: «Ved å forskyve ressursene, kan vi bygge mye mer effektivt»
Passivhus
Som næring har vi allerede vist at vi kan bygge kompetanse til å gjennomføre nødvendige endringer.
Passivhus er et godt eksempel: Det er ikke mange år siden det nesten ikke fantes passivhus i Norge. Nå har vi mange – og merkostnadene ved å høyne ambisjonsnivået på denne måten er praktisk talt borte.
Slik har vi som næring vist at vi kan gå fra forbildeprosjekter hvor noen aktører går foran, til et større volum av prosjekter med høye miljøambisjoner og hvor flere får prøve seg.
Disse prosjektene styrker også inntrykket av at det ikke er noen motsetning mellom lønnsomhet og miljøambisjoner.
Aktører som Oslo Areal, Oslo S Utvikling og Aspelin Ramm fastslo at miljøbygg lønner seg under Energi- og miljøkonferansen i vinter.
Les også: Dette passivhuset leveres flatpakket
Lavere driftskostnader
Denne trenden er tydelig også internasjonalt.
En kartlegging fra 62 land konkluderte i 2013 med at aktører som satser på grønne bygg, forventer betydelige gevinster: Blant annet 15 prosent lavere driftskostnader for nye bygg og 13 prosent for rehabiliterte bygg. Forventet tilbakebetalingstid for grønne investeringer er 8 år for nybygg, 7 år for rehabiliteringer.
Hensyn til kostnader bør derfor ikke være noe hinder for å skjerpe kravene.
Oslo kommune har satt ambisiøse klimamål, og gir en klar retning vi som næring kan forholde oss til. Oslos klima- og energistrategi fastslår at energiforbruk i bygg skal effektiviseres med 27 prosent innen 2030, sett i forhold til 2010-nivå.
Les også: Dette kan bli landets første passivhus-sykehus
Hva gjør politikerne?
Kravene om nær null-energinivå i 2020 har gjort at bransjen begynner å bygge plusshus. Dette viser at næringen har endringsvillige aktører med høye ambisjoner.
Hvis politikerne følger opp med enda større fordeler for de som går foran - og samtidig gjør det litt mer krevende for de som ikke følger etter, vil marsjfarten mot det grønne skiftet sannsynligvis øke.
Det er nødvendig.
Det virker kanskje bortkastet å gå foran når problemet er globalt og problemet ikke vil bli løst før alle bidrar, men i Norge er vi i posisjon til å gå foran, så la oss gjøre det i stor skala.
