Standard Norge leder arbeidet sammen med blant annet kartverket og DiBK for å lage en internasjonal standard som vil gjøre dataflyten mellom GIS (kartdata) og BIM (bygningsdata) enklere.
Standard Norge leder arbeidet sammen med blant annet kartverket og DiBK for å lage en internasjonal standard som vil gjøre dataflyten mellom GIS (kartdata) og BIM (bygningsdata) enklere. (Montasje: Tuva Strøm Johannessen (med tillatelse fra Kartverket og DiBK))

GIS-BIM interoperabilitet

Kobler kartdata og bygningsdata sammen i ny internasjonal standard

Norge leder internasjonalt standardiseringsarbeid som vil gjøre byutvikling enklere.

– Når spaden settes i jorda, så må man vite akkurat hvor spaden skal settes. 

Dette sier Sigve Pettersen, leder for innovasjon og utvikling i Building Smart Norge, når han skal forklare hvorfor han og andre eksperter fra inn- og utland er samlet i Standard Norges lokaler på Lysaker. Sammen skal de nedsette krav om hvordan kartdata, GIS, og bygningsdata, BIM, skal samkjøres i en ny internasjonal standard (ISO). 

Kobles sammen

På fagspråket kalles dette GIS-BIM interoperabilitet. Standardiseringen skal gjøre at software som brukes i byggeprosesser vil kunne forstå data på tvers av de ulike GIS- og BIM-domenene, uten at det er noen form for menneskelig innblanding. Som for eksempel at noen må inn å kode eller transformere data.

GIS og BIM

GIS - geografisk informasjonssystem

  • System som samler inn, organiserer og lagrer geografiske data. Et GIS har blant annet funksjoner for å integrere digitale kart for analyse og presentasjon/visualisering.
  • Brukes av de fleste hver dag, for eksempel når en kartapp skal beregne raskeste rute fra A til B. 

BIM - Building Information Model

  • en 3D-tegningsmodell på en felles server som inneholder informasjon og koding for et byggeprosjekt: produktinformasjon, U-verdier, brannklassifikasjon osv. Forskjellige aktører kan hente den informasjonen de har behov for.

Kilde: NMBU.no

– I et kart (GIS), så kan du se at det er masse bebyggelse og veier. Men hvis du skal i gang med et byggeprosjekt, så holder det ikke bare med en stor boks i et kart som sier at der er det et bygg. Du må vite helt detaljert hvordan veggene i bygget er satt opp. Men da har du plutselig beveget deg fra GIS-domenet til BIM, sier Pettersen.

– I byggeprosesser møtes disse systemene, GIS og BIM, hele tiden. Men de snakker ikke sammen, sier han.

Han forteller at behovet for en internasjonal standard innen dette området er stort.

– Jo mer koblet verden blir, jo mer viktig er det at standardene som vi baserer oss på er forent og harmonisert. For man vil ha tilgang til informasjon inn i sin kontekst, sier han.

Morten Borrebæk fra Kartverket forteller at interoperabilitet mellom GIS og BIM vil sikre et bedre samspill og utnyttelse av hverandres data til gjensidig nytte.

– På samme måte som det er viktig å plassere bygninger i terrenget slik som med georeferering av BIM-objekter, er det viktig at de samme bygningene kan benyttes for oppdatering av de geografiske databasene. Dette gjelder ikke bare tradisjonelle bygninger men også infrastrukturobjekter, slik som vei, jernbane og ledninger, sier han.

Norske og internasjonale aktører fra byggenæringen er samlet for å utarbeide en GIS-BIM operabilitetsstandard i Standard Norges lokaler på Lysaker utenfor Oslo. Sigve Pettersen (3. mann fra v.s.) fra Building Smart Norge leder arbeidskomitéen sammen med Morten Borrebæk fra Kartverket (t.v. for Pettersen). Foto: Tuva Strøm Johannessen

Slipper mange ledd for å innhente kartdata

Og før spaden kan settes i jorden, må arkitekt og byggherre innhente informasjon om tomten der de skal bygge.

Kart med tomtens adresse må bestilles fra kommunen eller andre kartleverandører. Til kartet som leveres, stilles det en rekke tekniske krav. Blant annet må det ha SOSI-format, som er den største nasjonale standarden for digitale geografiske data. For å unngå målestokkfeil må kartet leveres på EUREF NTM, et koordinatsystemet som benyttes i bygge- og anleggsbransjen i Norge. Hvis ikke, må en GIS-kyndig arkitekt bruke software som kan transformere koordinatene.

Deretter må tomten georefereres av en GIS-kyndig arkitekt eller konsulent. Georefereringen går ut på å stedfeste tomten i kartet med koordinater. Det settes et georefereringspunkt i kartets rutenett. Punktet brukes som et lokalt origo i BIM-modellen, som alle aktører kan navigere ut fra senere i byggeprosessen.

– Georefererte data viser nøyaktig hvor det skal bygges. Vi får kommentarer fra hele verden, for mange lurer på hvordan man georefererer, uavhengig av hvilke verktøy man bruker, sier Pettersen.

Han mener at den nye ISO-standarden vil effektivisere byggeprosessen og kutte mange ledd.

– Blant annet vil man slippe å skrive inn stedsdata mange ganger. De som jobber med dette, vet hvor tidsbesparende det vil bli. Med en automatisk datautveksling vil man også unngå menneskelige feil, sier han.

Smarte byer uten monopol

Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge, mener at dette ISO-prosjektet tilrettelegger for innovasjon, og skaper et fritt marked der alle kan delta. Han påpeker at vi bør unngå at et stort selskap får monopol på en standardløsning i utviklingen av smarte byer.

Jacob Mehus (i midten) er administrerende direktør i Standard Norge. Han slår av en prat med standardardiseringskomitéen i lunsjen. Til venstre sitter xx xxx, t.h. Sigve Pettersen, leder for innovasjon og utvikling i buildingSMART Norge.
Jacob Mehus (i midten) er administrerende direktør i Standard Norge. Han slår av en prat med standardardiseringskomitéen i lunsjen. Til venstre sitter Leif Granholm fra Trimble Solutions Sverige, t.h. Sigve Pettersen, leder for innovasjon og utvikling i buildingSMART Norge. Foto: Tuva Strøm Johannessen

– Hvis infrastukturen bare skal følge en leverandør, så blir vi låst til deres standard, og de kommer til å bestemme alt som er knyttet til smart byutvikling, sier han.

– Vi ønsker at våre byer skal være en markedsplass. Der alle leverandører, små og store, internasjonale eller lokale, kan utvikle løsninger som passer med den felles infrastrukturen, sier han.

En åpen prosess

I utviklingen av standarder er det mange forskjellige aktører med ulike interesser. Mehus forteller at interessekonflikter er uunngåelig, men at prosessene er ryddige.

– Vi lar alle rundt bordet ha sine meninger, og komme med sine argumenter. Og så finner vi gode kompromisser, sier han.

– Det er det som er så vakkert med standardiseringsarbeid, at alle respekterer hverandres meninger og lytter til dem, legger han til.

I det videre arbeidet med GIS-BIM-standarden, kan alle som ønsker det komme med kommentarer eller dele erfaringer.  Standarden skal være klar om halvannet år, mens utkastet vil være klart allerede til høsten. Selv etter standarden er satt, er den ikke hogd i stein. Standarder kan utvikles og revideres, forklarer Mehus.  

Norsk Standard

  • Standard Norge fastsetter og utgir Norsk Standard (NS).
  • Som medlem av CEN (den europeiske standardiseringskomitéen), er Norge forpliktet til å implementere alle europeiske standarder og fastsette dem som Norsk Standard. Av alle nye Norsk Standard i dag, har cirka 95 prosent europeisk opphav.
  • Internasjonale standarder (ISO) utgis som Norsk Standard ut fra en faglig og behovsmessig vurdering. Norge er ikke forpliktet til å fastsette ISO-standarder som Norsk Standard.
  • Alle norske standarder består av en bokstavkode og et tall. Et eksempel er NS 3420, som er en av de viktigste standarder innenfor bygg- og anleggsnæringen. Standarden inneholder blant annet krav til materialer og utførelse i byggeprosjekter.

Kilde: Standard Norges side om Norsk Standard.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå