Dersom vi ikke reduserer kimautslippene, kan den globale økonomien få like store sår som etter 2. verdenskrig. (Bilde: CARB)

Klimaendringer gir kriseøkonomi

Det er konklusjonen i en rapport fra Sir Nicholas Stern, som ble lagt frem i går. Stern er sjeføkonom i den britiske regjeringen.

Trenger handling

- Våre handlinger de neste tiårene blir avgjørende. I verste fall kan klimaendringene føre til et lignende økonomisk og sosialt sammenbrudd senere i dette århundret eller det neste, som er like alvorlig som det vi fikk av de to verdenskrigene og den økonomiske depresjonen i første halvdel av det 20. århundret, sier Stern.

Han argumenterer imidlertid med at en koordinert og umiddelbar innsats for å redusere global oppvarming i stor grad vil veie opp for de finansielle kostnadene.

- Viktig innspill

Miljøvernminister Helen Bjørnøy sier rapporten er et viktig innspill i det internasjonale arbeidet med klimaspørsmål, og håper den vil skape ytterligere forståelse for at vi trenger kraftige utslippskutt.

- Det er svært nyttig at en troverdig og bredt anlagt utredning underbygger at det er økonomisk rasjonelt å gjøre tiltak for å stanse klimaendringene, sier Bjørnøy.

20 % av BNP

Sterns rapport inneholder beregninger som viser at klimaendringene vil koste minst fem prosent av globalt BNP årlig.

Imildertid antas det at prisen vil bli enda høyere, når det tas hensyn til nyere forskning og konsekvenser for de fattigste.

Kostnadene av ytterligere klimaendringer kan komme opp i hele 20 prosent av globalt BNP, mens tiltak for å forhindre økte utslipp bare skal koste rundt 1 prosent av BNP årlig.

Vil bli kvitt 60% utslipp

Den britiske finansministeren, Gordon Brown, foreslår et mål om å redusere utslipp fra alle EU-land med 30 prosent innen 2020 og 60 prosent innen 2050.

Brown vil også at vi på verdensbasis må gjøre alt vi kan for å stabilisere CO 2-utslippene til atmosfæren rundt 450-550 PPM (deler per million).

Stern mener det ikke skal være umulig å nå disse målene, så sant vi setter miljøet først. Men slike tiltak må realiseres hvis prisen for utslippene ikke skal bli høyere enn én prosent av globalt BNP hvert år.

Norge nevnt

I Sterns rapport nevnes flere norske klimatiltak. Hydrogenveien (HyNor), karbonskatten, utslippshandelen, Statoils CO 2-deponering ved Sleipner-feltet og Norges økonomiske bidrag til Spesialfondet for klimaendring (SCCF) nevnes som gode eksempler i rapporten.

Men Norge må likevel stå på for å klare og redusere utslippene tilstrekkelig:

- Det kreves en betydelig innsats fra mange samfunnssektorer hvis vi skal klare å snu den negative utviklingen i norske klimagassutslipp, sier miljøvernministeren.