Klima- og samfunnsregnskap: 100 skip i opplag kan gjenbrukes

Ombygging og gjenbruk av offshoreskip i opplag til nye oppgaver er både mer lønnsomt og sparer store klimagassutslipp sammenlignet med å bygge nye spesialskip.

Klima- og samfunnsregnskap: 100 skip i opplag kan gjenbrukes
DOF-skipet Skandi Rona fra 2002 er blant skipene som med fordel kan bygges om til hybrid drift og nye oppgaver. DOF og Inframar har sett på ombygging til plastoppsamling fra havet. Foto: DOF

Et prosjekt i regi av Grønt skipsfartsprogram konkluderer med at det er både økonomisk og miljømessig store gevinster i å bygge om og gjenbruke mange av de 100 skipene som nå ligger i opplag i Norge. På verdensbasis er det rundt 1000 skip.

Det er snakk om relativt nye og moderne offshore supplyskip på 5-15 år som ble overflødige i markedet i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014. Koronakrisen har forsterket problemet. Nå har en arbeidsgruppe fra ni selskaper og institusjoner i regi av Grønt skipsfartsprogram (GSP) sett på disse skipene i et sirkulærøkonomisk perspektiv. Hva vil lønne seg – å sende skipene til opphugging eller å bygge om? Spesielt med tanke på at det er behov for skip til andre formål.

Prosjektgruppen kom fram til at mange av skipene med dieselelektrisk framdriftssystem er i god forfatning, har store dekk og med relativt lite bruk av tid og ressurser kan bygges om til andre bruksområder. Ikke minst er det behov for flere service- og installasjonsskip for havvind.

Plast og vind

Ombygging og oppgradering til hybride skip med batteripakker og smartere  driftsprofil vil også bidra til å minske totale utslipp fra shipping.

Vard skal bygge et tidligere forsyningsskip til serviceskip for vinturbinoppdrag for Norwind Offshore. I tillegg til hybrid framdrift, flere sengeplasser og støydemping innbefatter ombygging også bedring av stabilitet og montering av et gangveisystem for entring av turbintårn (walk-to-work).

Samtidig har rederiet DOF og Inframar sett på hvordan det 19 år gamle forsyningsskipet Skandi Rona kan få et nytt liv som plastoppsamler. Dermed løses både et forurensningsproblem og et fullt brukbart skip kan brukes videre i stedet for å bestille et nytt fartøy.

Kutt-ambisjoner

Internasjonal skipsfart står for ca. tre prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO har ambisjoner om å kutte samlede utslipp med 40 prosent inne 2030 og minst 50 prosent inne 2050, målt ut fra 2008-utslippstall.

Skal målene nås, må det bygges nye lav- og nullutslippsskip, og i tillegg må eksisterende tonnasje bygges om med ny teknologi. Det kan i første rekke dreie seg om hybridisering med batterier, og etter hvert ombygging av motorer til å kunne benytte ammoniakk som drivstoff.

Ved å sammenlikne ressursbruk og klimagassutslipp for ombygging med nybygg for spesialiserte formål, kommer ombygging klart positiv ut i løpet av noen få år.  Ombygging kan gjøres i løpet av 3-4 måneder, mens det som regel går 18-24 måneder fra beslutning er tatt til et spesialskip er levert. For nybygg er det tatt hensyn til energibruk og klimagassutslipp fra stålet produseres, utstyr og byggeprosess.

Prosjektet påpeker også at det ta opp mot ti år før nullutslippsskip for offshore, havvind, havbruk og andre spesialområder er ute på markedet. Fram til det skjer, kan levetiden på eksisterende skip som bare er 5-10-15 år gamle forlenges, og da som lavutslippsskip, det vil si med minst 15 prosent lavere utslipp.

Les også

Ti ombygginger

Jan Fredrik Meling, tidligere administrerende direktør i Eidsvik Offshore, har tidligere snakket varmt om fordelen for både klima, miljø og økonomi med å oppgradere og modernisere offshoreflåten framfor å bygge nye og svært dyre nullutslippsskip.

Kostnadsmessig og i livssyklusperspektiv er det mer fornuftig å bruke 60 millioner kroner og bygge om ti eldre skip og kutte 70 prosent av utslippene fra alle enn å bruke 600 millioner kroner på å bygge ett nytt nullutslippsskip og ikke gjøre noe med de ni andre.

– I et miljø- og bærekraftsperspektiv, med tanke på all energien som trengs for å resirkulere gamle skip og bygge nye, men også med tanke på kostnadene til slike nybygg, kan vi som rederi oppnå store, og gjerne større utslippsreduksjoner ved å forlenge levetiden på eksisterende skip med ny grønn teknologi, sa Meling til TU i fjor.

Grafen viser sammenligning av totale CO2-utslipp for et nybygg mot et ombygd skip etter 10 år. Foto: GSP

Vind, fisk og plast

GSP-studien er ledet av Vard Engineering. Daglig leder Andreas Buskop sier at skipene de har studert, kan egne seg ikke bare innen havvind, men også på nye områder som fiskeri, oppdrett, beredskap, bunkring og også har mulighet for innsamling av plast fra havene.

– Fokus på sirkulærøkonomi vil ikke bare være til fordel for miljøet som berører oss alle, det vil også være god økonomi for de enkelte involverte rederier og operatører, sier Buskop.

Vard ser på muligheter for å bruke moduler med nye energi- og utstyrsløsninger. Når nyere teknologi og muligens nullutslippsløsninger er tilgjengelig, kan modulene enkelt byttes ut og skipenes levetid ytterligere forlenges. Modulene som tas av, kan eventuelt benyttes av andre skip eller til  landindustri.

Setter fart på skiftet

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram mener at resultatene fra dette prosjektet bør vekke interesse blant verft, utstyrsleverandører og rederier. I tillegg mener han at det er et konkret eksempel på hvordan sirkulærøkonomi kan akselerere det grønne, maritime skiftet.

– Dette bør vekke manges interesse, inkludert politikere, myndigheter, fremoverlente chartre og ikke minst finansnæringen, sier Mjøs.

Han viser til at et problem så langt har vært at incentivordninger og finansieringsmuligheter for ombygning i stedet for nybygg ikke har vært tilpasset en mulig fremvoksende sirkulærøkonomi for skip.

Les også