Det kryr av ideer til nye it-produkter og -tjenester her i landet, men de aller fleste blir aldri realisert. Det bunner i flere ting: Tilgangen til kapital er for snau, og teknologenes kompetanse som kremmere er begrenset. Men det handler også om at ideene rett og slett ikke har livets rett.
– Vi opplever at det er mye nyetablering innen programvare og tjenester, spesielt i det sentrale østlandsområdet, sier direktør for næringsutvikling, Fredrik Syversen hos bransjeorganisasjonen IKT Norge. At det dukker opp nye virksomheter betyr likevel ikke at det blomstrer i det teknologiske Norge.
Forsvinner
– Ni av ti selskaper forsvinner ganske tidlig. Beskjeden vi har fått fra gründerne selv er at de ikke får finansiering de første årene, sier Syversen til Teknisk Ukeblad. Når et selskap har vært i gang tre-fire år, er det ikke så vrient å skaffe penger fra venture-selskapene til å komme videre. Derimot er det vanskelig å skaffe finansiering helt i startfasen.
– Det etterlyses bedre tilgang på kilder som såkornfond. Her kan det glippe gode muligheter fordi vi mister en rekke selskaper som ikke klarer seg gjennom den første kneika på et par år, sier næringsutviklingsdirektøren.
Vår allmenne økonomiske helsetilstand ser også ut til å hindre nyetableringer. Syversens erfaring er at nordmenn flest har det for godt. Mange gode jobber i vanlige større bedrifter gjør det vanskelig å ta skrittet ut i gründerverdenen.
– Og her i Norge er vi ikke gode på å selge. Produksjon og teknologi er vi sterke på, mens det skorter på evnen til å gå ut og selge løsningen. Jeg tror det handler om en kulturell hindring, når vi ikke har en skikkelig vilje til å oppsøke markedet, booke møter og gjøre den jobben som må til for å kunne selge de smarte produktene og tjenestene vi har utviklet, sier han.
Taper ikke
Etableringsekspert Erling Maartmann-Moe ser en klar forbedring i evnen til å kommersialisere norske nyvinninger.
– Særlig ved universitetene begynner man å bli rimelig profesjonelle i arbeidet med å kommersialisere resultater av forskning og utvikling, sier Maartmann-Moe. Han er partner i Alliance Venture som finansierer oppstartsselskaper og underviser på Senter for Entreprenørskap/Gründerskolen ved Universitetet i Oslo.
Han er imidlertid ikke så sikker på at Norge går glipp av de beste nyvinningene selv om de fleste ideene aldri ser dagens lys.
– Å få til kommersialiseringsfasen er lakmustesten på om du sitter med en god idé. Jeg tror ikke noe på at mange gode ideer ligger i kister rundt omkring fordi ingen vil ta tak i dem, mener Maartmann-Moe.
Les også: På markedet etter 36 måneder
