Klare til å lamme samfunnet

Fredag skal også Tekna-medlemmer ta på seg streikebånd. Tekna-medlemmer i politiet tas ut, det vil i praksis si Kripos.
Fredag skal også Tekna-medlemmer ta på seg streikebånd. Tekna-medlemmer i politiet tas ut, det vil i praksis si Kripos. (Bilde: Scanpix)
  • Samfunn

Foreløpig holder Akademikerne kortene tett til brystet.

De vil ikke røpe nøyaktig hvor mange og hvilke medlemmer som tas ut.

Etter det TU.no har klart å bringe på det rene, vil imidlertid både Kripos, Mattilsynet og Folkehelsa få problemer med å fungere.

Det betyr at etterforskning av kriminalsaker stanser opp og at jakt på E.Coli og andre skadelige stoffer i maten opphører. Skulle landet blir rammet av fugleinfluensa, er det ikke sikkert det oppdages med en gang.

Da streiken ble et faktum onsdag morgen, tok Akademikerne ut 125 personer i streik. Det var i første rekke politijurister som la ned arbeidet.



Liten tue¿

Akademikerne skal vise at de kan ramme viktige funksjoner i samfunnet selv om antall streikende er få.



- Vi viser med dette at Akademikere og Tekna-medlemmer sitter i svært viktige posisjoner i samfunnet. Ved å ta ut bare et fåtall personer, kan vesentlige samfunnsfunksjoner lammes, sier Per Egeness, forhandlingssjef for Tekna Stat og nestleder i Akademikerne Stat.



Han opplyser at det er bevisst strategi fra Akademikernes side å vente med å oppgi nøyaktig hvordan streiken skal trappes opp.

- Jeg kan bekrefte at en rekke Tekna-medlemmer tas ut i streik fredag. Det vil arbeidsgiverne merke, sier Egeness.



Liv og helse



Dersom Mattilsynet og Folkehelsa ikke kan utføre sin viktige samfunnsoppgaver, kan regjeringen tvinges til rask inngripen med tvungen lønnsnemnd. I dag ble politijurister tatt ut i streik og dermed stanser fengslingsmøter flere steder.

Selv om Akademikerne lover at farlige kriminelle fortsatt kan framstilles, vil publikum antakelig ikke føle samme trygghet som før. Når i tillegg matsikkerhet og helse rammes, er det bare et tidsspørsmål før regjeringen er nødt til å bryte inn.



Mer lokalt tillegg

Akademikerne krever et sentralt lønnstillegg på 5 prosent, mens tilbudet fra Staten var på 3,8 prosent. Helst vil Akademikerne at det meste av lønnen skal fastsettes lokalt.

- Det beste ville være om 2/3-deler av potten til fordeling kunne gjøres lokalt. Da kan arbeidsgioverne beløne dem som fortjener det mest og beholdt de beste der presset fra private arbeidsgivere er størst, sier Egeness.

















Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå