Små fiskebåter utgjør 80 prosent av de 5600 fiskefartøyene vi har her til lands. De leverer 11 prosent av totalfangsten av torsk i Norge, i tillegg til en betydelig andel krabbe og annen hvitfisk.
Men kun 5 prosent av fiskeriproduktene de leverer, er nedkjølt – til tross for at vi vet at temperatur er en av de viktigste faktorene for å kontrollere kvalitet og lang holdbarhet.
I prosjektet Klimavennlig og energieffektiv kjøling i små fiskefartøy har forskere nå testet to prototyper av et enkelt og robust kjøleanlegg utviklet av Hav Kjølesystemer og Cadio AS.
– Vi vet allerede nå at torsk har seks dager lengre holdbarhet når den oppbevares ved 1 °C, sammenlignet med 5 °C, sier prosjektleder Kristina Norne Widell i Sintef.
En gladere kreps
På Skansen i Trondheim sitter fiskeskipper Roar Ervik om bord i båten Odd-Angel og viser på kartet hvor teinene hans er satt ut. Det er store avstander både mellom teinene og fra dem til fiskemottaket. Utenfor styrhuset er to installatører på vei ned i motorrommet, bærende på det som gjør at Roar er spent.
Med trente fingre ruller han en rullings og skvetter til når han hører et dunk. Men alt går bra. Litt dunk hører med ned trange trapperom. Men grunnen til at det kanskje kiler litt ekstra i Roars mage i dag, er at han har investert i et lite kjøleanlegg. Og selv om det ikke er stort og romslig inne i motorrommet, finner installatørene en plass hvor det både passer perfekt og ikke står i veien for noe annet.
– Med anlegget kan jeg være flere dager på sjøen før jeg må dra til mottaket. Det betyr mindre dieselutgifter for meg og bedre vilkår for krepsen mens den er om bord, sier Ervik.
For krepsen blir plassert i krepsehotell, som han nå setter i store kar fylt med ferskt sjøvann. Kjøleanlegget kjøler ned og sirkulerer vannet og skaper mye bedre forhold for krepsen om bord enn det den har uten kjøling.
– Krepsen jeg leverer, vil ha bedre kvalitet, og det vil nok føre til mindre dødelighet også, sier Ervik.
30 prosent svinn
Studier på oppdrag fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) viser at minst 30 prosent av fisk og sjømat globalt blir til matsvinn. Det tallet kan reduseres ved forbedret kjøling om bord.
For selv om alle store fiskebåter i den fiskeflåten har kjøleanlegg om bord, finnes det ingen tilgjengelig på markedet for de mindre båtene.
En eventuell investering krever prosjektering for hvert enkelt fartøy med de ekstra kostnader det medfører. Men nå kan en løsning være på vei. RSW-kjølesystemet som nå testes ut av Ervik, kan også brukes av andre små fiskefartøy.
På Fosen Skalldyr i Vallersund tar eier og daglig leder Ove Andreas Mandal imot kreps fra Ervik og andre fiskere. Han forteller at krepsen ikke tåler temperatursvingninger særlig godt. Han er derfor positiv til kjøleanlegg om bord i de mindre båtene.
– Jeg tenker det er veldig bra, spesielt med tanke på sommermånedene. Sjøkreps tåler ganske mye, men temperatursvingninger tåler de dårlig, sier Mandal.
Krepsen blir rett og slett stresset når den hentes opp fra syv grader i havet til 20 grader om bord i båten på sommerstid.
.png){kind=logo}
– Vi ser at på sommerstid er det vanskelig å holde krepsen levende når temperatursvingningene blir for store, sier Mandal.
I dag blir slapp kreps ofte fryst ned og solgt som frossen vare. Og frosset kreps er mindre lønnsomt enn levende kreps. Spørsmålet Mandal stiller seg nå, er om slapp kreps som ikke vil overleve videre i tankene på mottaket, skal gi fiskeren mindre betalt enn kreps i god form. Men å stille krav til fiskerne om at alle båtene må ha kjøling om bord, det er han ikke klar for ennå.
Må tåle en støyt
Kjøleanlegget Ervik har i båten sin, er utviklet for enkel bruk med robust design. Det er nødvendig, skal det tåle tøffe arbeidsforhold. Det har en kjølekapasitet av 8 kW og fungerer med det naturlige kuldemediet CO2.
For at kjøleanleggene skal være klima- og miljøvennlige, er det viktig å benytte naturlige kuldemedier som har svært lav til ingen påvirkning på klima og miljø når en lekkasje oppstår. For anlegg om bord på fartøy har gjerne en høyere lekkasjefrekvens sammenlignet med anlegg på land – på grunn av røffere forhold.
Roger Tellefsen i Hav Kjølesystemer forteller at folk nå bare etterspør CO2-anlegg på fiskerimesser og ikke de med syntetiske kuldemedier.
Det er også behov for å synliggjøre hvordan systemene kan lages for å sikre best mulig energieffektiv drift. I prosjektet testes kjølesystemet i ulike arbeidssituasjoner, og effekten fra aktiv kjøling på flere fiskearter noteres.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Slapp ut for mye radioaktivt stoff
