DNV har nylig lansert sin «Energy Transition Outlook» for 2025, og konklusjonen er som bestilt av Fornybar Norge. Nå kan de lene seg på troverdigheten til selveste DNV og igjen true med kraftunderskudd om noen få år. Og at det eneste som kan redde oss er vindkraft. Mye vindkraft.
Det ser ut til å være to grunnleggende premisser for DNVs analyse.
Det ene er at det ikke vil være mulig å styre energipolitikken med sunn fornuft. Den dysfunksjonelle energipolitikken vi har i dag, videreføres.
Det andre er at naturtap og demokratisk legitimitet kan neglisjeres. Folkelig motstand skyldes enten klimafornektelse eller uvitenhet og kan overkjøres.
Dermed kan hvem som helst stille seg i kø med sine kraftønsker og forvente å få dem dekket så lenge prosjektene framstår som modne – uavhengig av samfunnsnytte, sysselsettingseffekt eller klimaeffekt, nasjonalt som globalt. Statnett har jo tilknytningsplikt, og mangler det kraft, er det bare å bygge mer.
Kjernekraft holdes utenfor
DNV konkluderer så med at det ikke blir bygd kjernekraft i Norge innen 2060 – basert på flere tvilsomme antagelser:
- Vi trenger ikke mer regulerbar effekt.
Det er feil. Vi har allerede i dag utfordringer med effektbalansen, og derfor planlegges det mange kostbare effektoppgraderinger i eksisterende vannkraftverk. DNV antar selv en økning på hele 6 GW innen 2040. I tillegg antar de at store batterisystemer blir nødvendig for å stabilisere nettet. Alt dette for å legge til rette for mer sol- og vindkraft. Er disse kostnadene med i analysen? Med nok kjernekraft trenger vi ingenting av dette. - Det er kun aktuelt med såkalte små modulære kjernekraftverk (SMR) i Norge, og de blir 20 prosent dyrere å bygge og 10 prosent dyrere å drifte i Norge siden vi er nybegynnere.
Hvorfor det? Merkostnadene virker tatt ut av lufta. Og selvfølgelig kan vi også bygge store kjernekraftverk hvis det blir billigere. En naturlig plass å starte er hos Google i Skien. - Kjernekraft må konkurrere i et marked som i dag, hvor prisen settes etter vær og vind.
Slik kan det ikke være. Systemet må være rigget slik at kjernekraftverk kan produsere stabil grunnlast. Og ja, det betyr at systemet må tilpasses.
Store forskjeller
DNV konkluderer med at Norge får et kraftunderskudd på 5 terawattimer (TWh) rundt 2032.
Til sammenligning forventer NVE et kraftoverskudd på 8 TWh i 2032. Altså en forskjell på hele 13 TWh, bare seks år fram i tid. Hvorfor denne store forskjellen?
Både DNV og NVE peker på datasentre for kunstig intelligens (KI) som den dominerende årsaken til økning i kraftforbruk framover. Men DNV har ennå ikke helt mistet trua på hydrogen. Til og med til eksport.
Så hevder DNV at kun vindkraft kan bygges ut fort nok til å holde tritt med forventet forbruksøkning, og legger inn en dobling innen 2030 og en firedobling 2060 med halvparten fra subsidiert havvind. Men er denne raske forbruksøkningen uunngåelig? Eller ønsket?
Alternativet
Å bygge en masse vindkraft på land og til havs for å skaffe nok strøm til datasentre blir ikke lett å selge inn til en stadig mer naturbevisst befolkning.
Men hva ville blitt resultatet hvis DNV la to andre premisser til grunn:
- Førstemann-til-mølla-prinsippet skrotes. Alt nytt kraftforbruk prioriteres etter demokratisk forankrede kriterier.
- Norge har ofret nok natur for fornybar kraftproduksjon. Så eventuell ny kraftproduksjon må skje med minimale naturinngrep.
Ny kraftproduksjon ville da begrense seg til sol på tak, fornybar varme og kjernekraft.
Det hadde spart oss for store kostnader med tilhørende naturinngrep og konflikter.
Jeg tror også dette blir billigere på sikt. Hvis ikke, er det likevel verdt prisen for å ta vare på det vi har igjen av intakt natur.
SV om leting etter havbunnsmineraler: – Har planer om å stoppe det
