Droner, sensorer og roboter har inntatt norske gårder. Når korn, gras og grønnsaker høstes, kan avlingen registreres fortløpende av sensorer eller trykkplater i skurtreskeren, grasvogna eller rundballpressa.
Sensorer registrerer også hvor mye vann det er i kornet, og med en GPS på skurtreskeren kan man få et kart over hvordan avlinga var på de forskjellige delene av jordet.
Med drone- eller satellittbilder kan man estimere gras- og kornavling, finne nitrogenbehovet og bruke det til å lage spredekart for gjødsel.
På sikt kan KI kanskje styre hele gården, ved hjelp av maskiner og informasjon fra sensorer og maskinsyn.
– Det er litt science fiction, men det vil gå mer i den retningen, tror Audun Korsæth, divisjonsdirektør i Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi.
Flåte av lakei-traktorer
Selv om John Deere kom med en selvkjørende traktor allerede for 15 år siden, må bonden fortsatt sitte på traktoren.
– Dette er jo store, sterke farkoster, så det å slippe dem helt på frifot, er utfordrende både juridisk sett og forsikringsmessig – og ting kan jo skje, sier Korsæth.
Derfor kreves det fortsatt at en person er i nærheten og observerer. Da velger gjerne bonden å sitte på traktoren selv, sier Korsæth.
Flåtestyring er derimot lovlig. Da kan en mastertraktor med sjåfør følges av det Korsæth kaller «lakeitraktorer» med samme type utstyr. Dette brukes allerede til snøbrøyting på Gardermoen.
Avventende til el-traktor
Selv om det for lengst finnes traktorer som går på batteri, ammoniakk og biogass, går norske traktorer fortsatt også på diesel.
– Man er litt avventende. Når det gjelder de elektriske løsningene, er hovedproblemet vekt, fordi batteri er tungt, sier Korsæth.
Jordpakking er et stort problem i jordbruket. Hardpakket jord slipper ikke inn nok luft og vann til planterøttene.
– Hvis man har husdyr, har man også en del biogass på gården. Kan det være en framtid for traktoren?
– Det eksisterer løsninger i dag. Det krever en god del rensing av biogassen, for den har en del aggressive komponenter som må fjernes før en kjører det gjennom motoren. Men det er absolutt en mulighet.
GPS-posisjon for hvert frø
Forskerne jobber også med å tilpasse spredning av mineralgjødsel, sprøytemidler, kalk og vann etter behov.
.png){kind=logo}
Sensorer montert på en robot, traktor, drone eller satellitt kan finne ut hvor mye plantevernmiddel eller gjødsel hver kvadratmeter trenger.
– Enkeltplantebehandling er interessant. Det brukes blant annet på mais. Der kan du identifisere GPS-posisjonen til hvert enkelt frø når du sår. Den informasjonen kan brukes når du skal komme tilbake og ha mekanisk ugrasfjerning, sier Korsæth.
Planter får feber
Korsæth har selv forsket på å skille mellom ulike typer stress i åkeren.
– Plantene er som oss mennesker. Når vi blir stressa, blir vi varme og får gjerne feber i enkelte tilfeller. Det får plantene òg. Det kan du registrere med termiske kameraer.
Men med sensorer, termisk kamera og multi- og hyperspektrale kameraer har forskerne også klart å skille mellom stress på grunn av tørke og nitrogenmangel.
Nibio prøver også å avdekke soppangrep på et tidlig stadium.
– Hvis en plante blir angrepet, skiller den ut signalstoff i form av flyktige forbindelser. Det samme gjør soppen. Det er veldig lave konsentrasjoner, men vi har klart å identifisere en del av dem. Hvis vi finner det, vet vi at planten er angrepet av den og den soppen.
I podkasten går vi også gjennom ny teknologi i fjøset og ute på beitet, der Norge faktisk er verdensledende. Vi får også en oppdatering på hvordan det går med landbruksroboten Torvald og den mer avanserte roboten fra Kilter.
Anleggsmaskiner som spionerer: : – I dag det kameraer rundt hele maskinen
