– Hvor mange meter inn hadde Skanska kommet?
Geolog Maren Lunsæter og skiftleder Amalie Fonneland hos Hæhre etterspør med stor interesserte oppdaterte nyheter fra den andre siden av fjellet når Veier 24s utsendte ankommer anleggsplassen i Kanstadbotn.
At konkurransen mellom hovedentreprenør Skanska og underentreprenør Hæhre har satt litt ekstra fart i arbeidsfolket, er lett å merke.
Intern konkurranse
Avtalen mellom hovedentreprenør Skanska og underentreprenør Hæhre er nemlig at underentreprenøren skal drive 4,8 av den 9,8 kilometer lange Fiskefjordtunnelen på OPS-prosjektet Hålogalandsvegen.
Men om ikke Skanska har kommet frem til sin del før underentreprenøren, får Hæhre fortsette til de to stuffene møtes.
– Det har gitt oss i Hæhre et insentiv til å stå på. Det blir nok litt intern konkurranse mellom oss og Skanska om hvem som passerer midtstreken først. Der har vi litt humor oss imellom, vi konkurrerer på det vi kan. Og vi er hos hverandre for å se hvordan både vi og dem gjør ting, sier prosjektleder for Hæhre, Jon Ivar Salomonsen.
Det handler om «vi»
Konkurransen til tross understreker han det er ikke er «oss og dem», men «vi».
– Det at vi har samarbeidet før og kjenner hverandre gjør at vi har felles mål og syn på hvordan ting skal gjøres.
Prosjektdirektør hos Skanska, Are Eliassen ordlegger seg likedan.
- Vi fortsetter til vi møtes, så får vi se hvem som kommer lengst. Det kan bli en sunn konkurranse, vi har jevnlige møter og rapporterer til hverandre jevnlig. Vi jobber sammen for å gjennomføre prosjektet.
Første salve på Fiskefjordtunnelen ble skutt 2. oktober på Hæhres side av tunnelen. Fiskefjordtunnelen er prioritert først både på grunn av at størrelsen gir den lengste byggetiden, men også fordi den utgjør kritisk linje for tilførsel av steinmasser til veibygging i dagen.
– For oss handler det om massebalanse i prosjektet, om vi har nok stein til å bygge vei eller må vi kjøpe utenfra, sier Salomonsen.
Han regner med at det kun blir nødvendig å hente inn stein utenfra til bærelag, resten får de fra tunnelbygginga med et visst masseoverskudd fra 2026 som blir lagt i deponi.
Bli kvitt steinen
Massedisponeringen er blant de kritiske faktorene for å lykkes med både økonomi og klimaregnskap i prosjektet. Både Hæhre og Skanska har planlagt å bruke færre massedeponier enn Vegvesenet har regulert for.
Ved at veien bare er regulert for formålet og detaljprosjekteringen overlatt OPS-partneren, står Skanska friere i planleggingen, og kan dermed tenke massedisponering på mange ulike måter.
– Det kan for eksempel handle om hvilke kotehøyder man legger veien på slik at man får en optimal fylllingshøyde i forhold til steinen du har tilgjengelig, og få brukt mest mulig av steinen i linja. Om du legger vegen bare en meter høyere i terrenget enn i et annet tilfelle, vil det utgjøre utrolig mange kubikkmeter stein. Det handler om å kjøre minst mulig på lager, og mest mulig direkte inn i linja, uten unødvendig mellomlagring og deponering, sier Are Eliassen i Skanska.
Krever mye å drive syv stuffer
I full drift vil anlegget ha drift på syv stuffer parallelt, samtidig som det skal bygges både bruer og vei dagen. Å drive på mange steder samtidig på fireskifts ordning fra mandags morgen til lørdag kveld samtidig er en krevende øvelse.
– Bare det å skaffe så mye utstyr, og ikke minst så mye folk er utfordrende. Og i tillegg kommer logistikkapparatet rundt, med verksted, bakstuff og så videre. Det krever mye av oss, men det er vi skodd for, forsikrer Are Eliassen i Skanska.
Det vil på det meste være 400 mennesker på jobb langs Hålogalandsvegen til enhver tid, med 200 hjemme på fri. Hæhres mannskap utgjør cirka 25 prosent av denne arbeidsstyrken.
Arbeiderne er fordelt på tre hovedlokasjoner: Gullesfjordbotn, Fiskefjorden og Rødskjær med kontor, overnatting og kantine.
– Hva er de kritiske faktorene i det som skal skje fremover?
- Jeg er mest spent på den videre oppbyggingen, for vi er i full drift først i februar. Så hvilke problemer vi kan møte med tanke på vær- og føreforhold tenker jeg mye på. Det er lite vi kan gjøre med det, annet enn å planlegge for det verste, men håpe på det beste.
– Jeg tenker også mye på HMS, at vi klarer å ivareta hensynet til å jobbe både sikkert og effektivt. Det er ingen motstrid mot de to målsetningene, og det jobber vi steinhardt for å klare – at ingen skal bli hverken syk eller skada av å jobbe på dette prosjektet, sier Are Eliassen.
E39 Rogfast: Rekordtunnelen skal leve i hundre år
