DEBATT: Solenergi i Norge

Kan usubsidierte solparker bli en realitet i Norge?

Kan solenergi bli så billig at det vil lønne seg å bygge store solparker selv i kalde, mørke Norge? Ja, mener forskerne i EU-prosjektet SUPER PV. Dette er allerede en realitet i Danmark, og i Sverige bygges i dag solparker basert på langsiktige kontrakter om kjøp og salg av elektrisitet.

GreenGo jobber med Skandinavias største solcellepark, som vil dekke et område på 250 fotballbaner når det står ferdig – bygget helt uten subsidier.
GreenGo jobber med Skandinavias største solcellepark, som vil dekke et område på 250 fotballbaner når det står ferdig – bygget helt uten subsidier. (Foto: GreenGo)

Kan solenergi bli så billig at det vil lønne seg å bygge store solparker selv i kalde, mørke Norge? Ja, mener forskerne i EU-prosjektet SUPER PV. Dette er allerede en realitet i Danmark, og i Sverige bygges i dag solparker basert på langsiktige kontrakter om kjøp og salg av elektrisitet.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Er elektrisitet «rett fra» sola for godt til å være sant?

En solcelle kan fange opp solstråler og konvertere lys til elektrisk strøm gjennom den fotovoltaiske effekten (eng.: PhotoVoltaics; PV). Det er både enkelt og komplisert på en gang.

Edmond Bequerel var den første som allerede i 1839 demonstrerte PV-effekten. Nesten hundre år senere, i 1931, uttalte Thomas Edison i en samtale med Henry Ford: «We are like tenant farmers chopping down the fence around our house for fuel when we should be using Nature’s inexhaustible sources of energy – sun, wind and tide. I’d put my money on the sun and solar energy. What a source of power! I hope we don’t have to wait until oil and coal run out before we takle that» [1].  Hvilken energikilde, og hvilken fremsynthet av Edison!

En av verdens billigste og reneste energikilder

PV-effekten har gått fra å være noe av ren akademisk interesse, via en smart innretning der man ikke hadde andre alternativer – som i romfart – til å bli en av verdens billigste og reneste energikilder i stor skala. I 1980 tok det 10 år før et solenergianlegg hadde generert like mye energi som gikk med til å produsere det [2]. I dag er det snakk om måneder for de mest effektive systemene i solrike strøk, mens i Norden kan «nedbetalingstiden» være rundt 1.5 år, mot en levetid på minst 30 år.

Kilder

  • [1] J. Newton, 1987, "Uncommon friends: Life with Thomas Edison, Henry Ford, Harvey Firestone, Alexis Carrel, and Charles Lindbergh», 368pp., ISBN 0-15-192753-7
  • [2] A. Louwen et al., 2016, «Re-assessment of net energy production and greenhouse gas emissions avoidance after 40 years of photovoltaics development», Nature communications, DOI: 10.1038/ncomms13728
  • [3] https://etip-pv.eu/publications/fact-sheets/
  • [4] https://www.ise.fraunhofer.de/ content/dam/ise/de/documents/publications/ studies/Photovoltaics-Report.pdf
  • [5] https://pris.iaea.org/pris/
  • [6] https://www.dn.no/innlegg/klimakur/parisavtalen/ solceller/korona-solceller-klimakur/2-1-851627
  • [7] https://nordics.thesolarfuture.com/resources/ 2020/2/4/top-3-fastest-growing-pv-markets-in-the-nordics
  • [8] https://www.begreen.dk/en/news
  • [9] https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/planer-og-analyser/langsiktig-markedsanalyse/

Utover 1980- og 1990-tallet var solpaneler et alternativ for hytter som lå langt fra strømnettet. Spoler vi fram til i dag, så er solenergi nå det billigste alternativet for installasjon av ny elektrisitet over store deler av verden, inkludert de fleste land i Europa [3]. Her snakker vi om bratt læringskurve, og prisene har stupt!

1. januar 2020 var 635 gigawatt (GW) solenergi installert globalt [4], derav over 400 GW de fire siste årene. 400 GW er mer enn totalt utbygd kjernekraft gjennom historien [5]. Skal man oversette til rCO₂ksjon i CO2-utslipp, vil man over en 10-års periode kCO₂e oppnå CO2-kutt tilsvarende den norske Klimakur 2030 ved å installere 5 GW solenergi i Tyskland; dersom det erstatter kullkraft [6]. Vi snakker med andre ord om muligheter til å kutte enormt.

Råmaterialer, energi og kunnskap

Silisiumbasert solenergi er antakelig den viktigste energibrikken i en grønn omstilling. Men det krever noe å lage rent silisium og det krever noe å lage solceller. Å sette dem sammen i et panel krever også noe og å integrere det i et strømnett eller lage en solpark krever noe.

Birgit Ryningen, Sintef

Dette «noe» varierer kraftig med hvilket trinn vi ser på. Fellesnevnere er at det krever råmaterialer, energi og kunnskap. Den sistnevnte ingrediensen er kanskje den viktigste, og spørsmålet er da: Hvordan foredle og få fram ny kunnskap? Verdens største internasjonale arena for forskning og innovasjon, EUs Horizon 2020-program, kan være ett av svarene. Her deltar SINTEF og BNW-Energy i prosjektet SUPER PV sammen med over 20 andre partnere med ambisjon om å redusere kostnadene til solenergi ytterligere.

Ved utgangen av 2020 vil det i regi av SUPER PV være demonstrasjonsanlegg i drift på seks steder spredt over Europa og Nord-Afrika; Tozeur (Tunisia), Ouarzazate og Rabat (Marokko), Sevilla (Spania), Vilnius (Litauen) og Oslo. Demo-anleggene vil gi en unik anledning til å teste og sammenligne teknologi under ulike klimatiske forhold. Slike feltdata er viktige for å kunne velge løsninger tilpasset lokalt klima.

Solenergi er billig og bra, men er det noe for Norge?

Solenergi er allerede billig og bra, men det er mer å hente.  Det er en kontinuerlig prosess og det skjer i rasende tempo, men vil det bli så billig og så bra at det kan bli lønnsomt med solparker i kalde, mørke Norge?

Torstein Haarberg, BNW-Energy

At det er kaldt er en fordel, siden solcellene er mest effektive i kaldt klima, men solceller er særdeles lite produktive i mørke. Spørsmålet vi må stille oss i nord er derfor: Har vi nok solinnstråling til at det kan bli lønnsomt å bygge stort også her? I 2019 var det installert 2 gigawatt med solcelleanlegg i Norge, Sverge, Finland og Danmark til sammen, hvorav 4 % i Norge [7].

Det bygges store solparker i både Sverge og Danmark, men så langt ingen i Norge. I Danmark er Europas syvende største solpark under bygging; Vandel III [8]. Den dekker et område tilsvarende 250 fotballbaner og er helt uten subsidier.

Kostnad godt under forventet strømpris

Foreløpige anslag og projeksjoner fra BNW-Energy indikerer en usubsidiert elektrisitetskost (Levelised Cost of Energy, LCOE) godt under 30 øre/kWh for en hypotetisk solpark i Sør-Norge bygd etter 2025. Dette er betydelig under langsiktige anslag for strømpris i Norge [9].

Lærekurven for solbransjen er fortsatt bratt, prisene fortsetter å stupe og usubsidierte solparker kan fort bli en realitet også i Norge. Der det er viten og vilje, er det håp!

Les også

Kommentarer (26)

Kommentarer (26)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå