HAVVIND

– Norge kan bli Europas grønne batteri, sier visepresidenten innen strategi og bedriftsutvikling i Fred. Olsen Ocean, Sofie Olsen Jebsen.

Hun mener at man må se til den danske utviklingen og begynne på land.

– Det er en stor etterspørsel etter fornybar energi i det europeiske markedet og hvis ikke vi leverer den energien, vil noen andre gjøre det, slår hun fast.

Den store debatten om hvordan norsk leverandørbransje skal kunne ta en større bit av den raskt voksende hav-vind-kaken, raser.

I 2016 har norske eksportbedrifter en markedsandel på 0,5 prosent av fornybarmarkedet i Europa. Og den absolutt største andelen av dette er innen vindkraft.

– Vi må ha et sted å øve

Flere tar til ordet for at man må legge til rette for et hjemmemarked basert på statlige subsidier, mens olje- og energiminister Terje Søviknes prøver å insistere på at det er helt urealistisk.

– Jeg vet det ikke er det dere vil høre, men det er ikke slik at en hver utfordring kan løses med subsidier, sa han i debatten på Zerokonferansen i Oslo onsdag.

Og det er liten sannsynlighet for at noen vil bygge flytende vindkraft i Norge med dagens priser uten enten mye høyere strømpriser, store økte subsidier, enorme kostnadsreduksjoner eller krav om elektrifisering eller økte avgifter på utslipp på sokkelen slik at det lønner seg.

– Per i dag må vi ha en betydelig andel støtte, bekrefter Arne Eik, Kommersiell leder for Statoil Hywind, til tu.no.

Hywind Skottland ble til på grunn av subsidiene til de skotske myndighetene.

• Les kommentaren: – Vi har flere motforestillinger mot Statoils planer

Fra 0,5 til ti prosent på 16 år?

Det er ingen tvil om at man står foran en potensiell stor vekst i investeringer i Europa og de andre innlederne overgikk hverandre i å spekulere i hvor stor den blir eller hvor raskt prisene skal synke.

– Vi tror det europeiske markedet vil tredoble seg på ti år og den norske andelen bør være ti prosent av det i 2030, sa Jon Dugstad, direktør for sol og vind i Norwegian Energy Partner (tidligere INTSOK og Intpow).

Og selv om alle er enige om at vi både har kompetanse og erfaring som kan overføres til flytende havvind, er man relativt uenige om hvorfor det skjer lite. IKM og Zero mener at det er helt essensielt at det kommer på plass et hjemmemarked. Et sted der den norske industrien kan høste erfaringer.

– Hvis ikke Norge skal kunne satse på grønn energi, hvem skal da gjøre det? Spurte til slutt en svært tydelig og noe oppgitt, administrerende direktør i IKM, Ståle Kyllingstad.

• Mange har vært villige til å ta på seg farskapet: Her er historien om Hywinds trange fødsel

Tilfeldig havvind

En av de som faktisk er med på den veksten som de andre snakker om, er Fred. Olsen Ocean. Når Sofie Olsen Jebsen legger fram oversikten over hvor i produksjonskjeden til havvind de og deres datterselskap er involvert, viser det tydelig at de har en finger med i spillet i både installasjon, operasjon og vedlikehold.

– Vi kom inn i havvind ved å ta en sjanse, sier hun til tu.no etterpå.

I 2012 bestilte de to installasjonsskip – uten å ha noen fremtidige kontrakter. Nå har de også utvidet flåten til skip for transport av personell og varer. De har nå installert 300 vindturbiner.

I 2016 hadde Fred. Olsen Ocean en utenlandsomsetning i fornybarsektoren på 1075 millioner kroner, ifølge en oversikt fra Norsk Eksportkreditt i samarbeid med tu.no. Det gjør de til det tredje største norske selskapet.

Og de er blant de største siden 2013.

• Les også: Kjøpte tysk oljeserviceselskap i vanskeligheter og forvandlet det til fornybarleverandør (Ekstra)

– Det går skremmende fort

– Vi ser at utviklingen i markedet i Europa går skremmende fort nå. Leverandørindustrien i Danmark og en del av de andre ledende landene er svært profesjonalisert allerede, sier hun.

Hun tror at dersom Norge skal ha en sjanse til å hevde seg, så må man komme i gang. Og hun mener at siden vi har både hatt nok å ta oss til med leveranser til oljebransjen og et totalt manglende energibehov, så har det heller ikke vært noen politisk vilje til å få på plass et subsidiesystem som er godt nok.

– I Danmark har man bygget en industri. Her begynte de med landbasert vindkraft og bygget kompetanse og erfaringer. De samme leverandørene har gått videre til offshore vind.

Hun peker på at man nå ser tildelinger av de første prosjektene uten subsidier i Europa. Dette er imidlertid for vindmøller som står på havbunnen, såkalt bunnfast vind.

Hun mener at det vil ta noe tid før flytende vind kommer ned på samme lave kostnadsnivå som bunnfast vind. Norge er for dypt for bunnfast havvind, men har store ressurser for flytende vind. Mens vi venter på at flytende havvind skal bli kommersialisert, bør man få i gang en storstilt utbygging av vindkraft på land.

– Kostnaden på land er redusert i så stor grad at vi nærmerer oss å kunne bygge ut subsidiefri vindkraft. Og som Zero påpeker, så trenger leverandørindustrien både å bygge erfaring og kompetanse.

Hun mener at offshore flytende vind er mer komplisert enn landbasert vindkraft og at dersom vi fikk på plass et miljø og en klynge med selskaper så kunne det gitt store ringvirkninger som igjen kunne legge til rette for flytende havvind senere.

– Det er ingen tvil om at Norge har store ressurser for flytende vind. Vi kan levere en unik kombinasjon av vind- og vannkraft og dermed levere en stabil kraftforsyning. Vi kan bli Europas grønne batteri.