Jordens rotasjon har endret seg gjennom historien. I dag roterer planeten vår litt over 365 ganger rundt sin egen akse i løpet av ett år – tiden det tar å gå én runde rundt solen – og dette gir oss antallet døgn per år. Men lengden på døgnene har variert kraftig. For rundt 1,4 milliarder år siden hadde jorden omtrent 490 døgn i året, sammenlignet med dagens 365.
Mange faktorer påvirker rotasjonshastigheten: endringer i havnivået, bevegelser i jordens indre og ikke minst månen, som sakte beveger seg bort fra oss.
Med atomur holder vi nå nøyaktig oversikt over døgnets lengde. Disse presise målingene har avdekket noe uventet: I 2020 ble de 28 korteste døgnene siden 1960 registrert. Hvert år etter har nye rekorder blitt satt, med det hittil korteste døgnet i 2024 – 1,66 millisekunder kortere enn det vanlige døgnet på 86.400 sekunder.


Trend som vekker spørsmål
Nå i sommer ventes nye korte døgn, melder Time and Date. Den 9. juli er det beregnet at døgnet blir 1,30 millisekunder kortere enn normalt, mens 22. juli og 5. august er ventet å bli enda mer komprimerte – inntil 1,5 millisekunder kortere enn et normalt døgn.
Månens posisjon forklarer delvis fenomenet. Når månen er lengst unna jordens ekvator, reduseres dens bremsende effekt på rotasjonen.
Men det er en overraskende trend her. Siden 1972 har 27 skuddsekunder blitt lagt til for å kompensere for at jorden roterer stadig langsommere. Nå har utviklingen snudd – siden 2016 har ingen skuddsekund vært nødvendig. Organisasjonen IERS bekrefter at det heller ikke i år vil bli lagt til noen skuddsekund. Hvorfor jordens rotasjon plutselig har akselerert de siste årene, er fortsatt et mysterium.
– Ingen forventet dette. Årsaken til akselerasjonen er ikke forklart. De fleste forskere tror det skyldes noe i jordens indre. Modeller av hav og atmosfære forklarer ikke denne akselerasjonen, sier Leonid Zotov, ekspert på jordrotasjon ved Statsuniversitetet i Moskva til Time and Date.
Artikkelen ble først publisert på Ny teknik.

400 kilometer rekkevidde på fem minutter: : Snart kommer ny superlader til Europa







