Jernbane

Jernbaneaktør: Innleide ingeniører har for dårlig kompetanse

De rådgivende ingeniørene lover mer enn de kan holde, og arbeidet deres er for dårlig, mener danske Banedanmark. Bransjeforeningen avviser påstandene.

Banedanmark klager på de innleide konsulentene som brukes til kvalitetssikring av prosjekter. Både kapasitet og kunnskapsnivå er for dårlig, mener Banedanmark.
Banedanmark klager på de innleide konsulentene som brukes til kvalitetssikring av prosjekter. Både kapasitet og kunnskapsnivå er for dårlig, mener Banedanmark. (Foto: Banedanmark)

De rådgivende ingeniørene lover mer enn de kan holde, og arbeidet deres er for dårlig, mener danske Banedanmark. Bransjeforeningen avviser påstandene.

  • Samferdsel

Banedanmark er det statlige selskapet som har ansvar for drift og vedlikehold av jernbaneinfrastruktur og signalsystemer på det danske tognettet. En stor del av de akutte utfordringene for den danske jernbanen skyldes ifølge Banedanmark kapasiteten og kompetansen til ingeniørbedriftene jernbanestyret kjøper en lang rekke tjenester fra, hovedsakelig rådgivning og kvalitetssikring. 

Dette kommer fram i et notat som Banedanmark har utarbeidet, etter at det danske Folketinget to ganger har satt ned foten og foreløpig nektet å godkjenne de endringene som Banedanmark har foreslått.

Jernbanemyndigheten vil gjerne droppe en rekke arbeider en følge av programmet med å bytte ut samtlige signaler langs jernbanen blir ni år forsinket. Prosjektet er kostnadsberegnet til  23 milliarder danske kroner (ca. 30 millioner norske). Det dreier seg blant annet om å beskytte eksisterende signaler mot magnetfelt, slik at det kan settes opp kjøreledninger til nye eltog, og å etablere et sikringsanlegg på Køge Nord Station, slik at det kan kjøres direkte til København fra Næstved over Køge.

Måtte selge egne ingeniører i 2001

Banedanmark har først og fremst begrunnet ønsket om å droppe prosjektet med mangel på validatorer. Dette er erfarne medarbeidere som uavhengig inspiserer nye installasjoner på jernbanen som en garanti for sikkerheten. Banedanmark har noen få av disse selv, men har hovedsakelig kjøpt tjenester fra validatorer ansatt av ingeniørbedrifter, fordi Banedanmarks egen rådgiverdivisjon ble solgt i 2001.

I det nye notatet til politikerne kommer det fram at ingeniørbedriftene har lovet Banedanmark mer enn de kan holde. Jernbaneledelsen opplyser at man ble klar over at det var behov for flere validatorer, siden det i 2017 ble klart at signalprogrammet ville bli voldsomt forsinket, og at for eksempel den nye banen mellom København og Ringsted også skulle ha et tradisjonelt signalsystem.

«I forbindelse med dette opplevde Banedanmark i 2017/2018 at ingeniørbedriftene generelt la inn tilbud med flere valideringsressurser enn de faktisk hadde», står det i notatet.

«Da det viste seg at ingeniørbedriftene ikke kunne levere de nødvendige ressursene, ba bedriftene Banedanmark om å prioritere prosjekter separat – til tross for at visse kontrakter var inngått bilateralt mellom ingeniørbedriftene og andre private bedrifter», fortsetter beskrivelsen.

«Leverer dårlig prosjekteringskvalitet»

Dette er imidlertid ikke det eneste problemet med de ingeniørene som rådgivningsbedriftene har ansatt. Jobben deres er ifølge Banedanmark ganske enkelt også for dårlig.

  • «Ingeniørbedriftene leverer svært dårlig prosjekteringskvalitet, noe som gir behov for langt mer validering enn det som burde vært tilfelle», heter det i notatet.
  • Det dårlige ingeniørhåndverket «underminerer» Banedanmarks plan for å validere prosjektene på jernbanen.

Denne beskrivelsen avviser Henrik Garver, direktør for rådgivernes bransjeforening, Foreningen av Rådgivende Ingeniører.

Les også

Bransjeforening: – Mye fram og tilbake

Da Ingeniøren første gang ber ham lese notatet, svarer han med en e-post der hovedbudskapet er at Banedanmark og de rådgivende ingeniørene nå samarbeider om å prioritere oppgavene på jernbanen.

Morgenen etter har han fått snakket litt mer med noen av rådgiverne, og dermed er tonen ikke fullt så diplomatisk.

– Beslutninger på baneområdet har i løpet av de siste åtte årene vært preget av «stop and go», med endringer i ønsker for teknologi og løsninger. Der har vært en manglende vilje hos Banedanmark til å se på alternative løsninger for å øke kapasiteten når disse har blitt foreslått av rådgiverne, og det har derfor, naturlig nok, vært en endring i rådgiverbedriftenes forretningsmessige fokus mot alternative markeder, blant annet Norge», skriver Henrik Garver nå.

Også Banedanmark nevner samarbeidet med rådgiverne om å prioritere hvilke prosjekter de verdifulle validatorene skal jobbe med. Banedanmark har tidligere slått fast at det krever årelang sidemannsopplæring for å bli validator, så mangelen kan på kort sikt ikke løses ved å utdanne flere.

Nye signaler kan bli enda mer forsinkede

Hovedbudskapet i notatet er at hvis politikerne insisterer på å beskytte de eksisterende signalene på strekningen til Holbæk og på å sette opp et sikringsanlegg på Køge Nord Station, får dette store konsekvenser andre steder på jernbanen.

Mangelen på validatorer gjør at først og fremst selve signalprogrammet risikerer ytterligere forsinkelser. Også politisk prioriterte prosjekter som å sikre de overgangene hvor det skjer flest ulykker på jernbanen, risikerer å bli utsatt, advarer notatet.

De danske politikerne møtes igjen i januar for å ta stilling til fremtiden for signalprogrammet. Innen den tiden forventer de å ha resultatet av serviceettersynet for hele jernbanen, noe som er bestilt av transportminister Benny Engelbrecht (S).

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå