Mange har ment mye om mine intensjoner da jeg kontaktet NTNU-rektor Anne Borg etter utspill fra to av universitetets professorer om Rystads kjernekraftrapport. Det er sagt at jeg har forsøkt å presse dem og universitetet til taushet i denne viktige saken for Norge.
Retoriske merkelapper
Min intensjon har aldri vært å kneble ytringsfriheten eller forskernes faglige meninger. Jeg har ikke ment noe om deres faglige synspunkter. Det jeg reagerte på, var utelukkende ordbruken, hvor de brukte uttrykk som «bestillingsverk» og «kjøpt og betalt».
Jeg synes ikke noe om denne typen betegnelser i en svært viktig debatt. Retoriske merkelapper står alt for ofte i veien for et godt ordskifte. Det var dette jeg ønsket å formidle da jeg kontaktet NTNU-rektor Anne Borg, en kontakt som av noen tolkes som forsøk på knebling.
Kan tolkes som press
Jeg mener fortsatt at forskernes ordbruk kunne vært mer saklig og faglig, men ser at mine meldinger til NTNUs rektor Anne Borg kan tolkes som «press». Jeg konstaterer at Anne Borg selv har uttalt flere ganger at hun ikke har følt seg presset. Uansett er det min feil. Jeg var irritert og for kontant og burde ikke sendt disse sms-ene.
Når det gjelder professorenes forskning på fremtiden til kjernekraft i Norge, har jeg stor respekt for den. De er representanter for et kompetent akademisk miljø på NTNU. Jeg har lenge ment at professorer bør delta mer i samfunnsdebatten. Det mener jeg fortsatt, selv om jeg nå selvfølgelig ser at flere mener at min dialog med NTNUs rektor vitner om noe annet.
Jeg er sikker på at Maria Moræus Hanssen har rett
