Iskanten

Iskanten flyttes marginalt sørover: «Et knefall for oljeindustrien»

Ingen lisenser i Barentshavet blir påvirket og Naturvernforbundet raser. Norsk Olje og gass er likevel skuffet.

Regjeringen foreslår å flytte iskant-grensen fra der det er 30 til 15 prosents sjanse for isutbredelse. Det utgjør i praksis liten forskjell for oljenæringen.
Regjeringen foreslår å flytte iskant-grensen fra der det er 30 til 15 prosents sjanse for isutbredelse. Det utgjør i praksis liten forskjell for oljenæringen. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

Ingen lisenser i Barentshavet blir påvirket og Naturvernforbundet raser. Norsk Olje og gass er likevel skuffet.

Som ventet har regjeringen valgt å sette grensen for iskantsonen til der det forekommer havis 15 prosent av dagene i april, basert på satellittobservasjon av isutbredelse fra 30-års perioden 1988–2017.

Det innebærer at iskanten flyttes et lite stykke sørover fra definisjonen som gjelder i dag. Flertallet i Faglig Forum, ved blant andre Miljødirektoratet, Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt anbefalte derimot en grense ved 0,5 prosent isutbredelse – altså mye lenger sør.

– I dag er en god dag for havmiljøet og for havøkonomien, sa statsminister Erna Solberg da planen ble presentert kl. 12 i dag.

KrF og Venstre er fornøyde 

Også samarbeidspartiene Venstre og KrF forsvarer planen, men medgir at de har inngått kompromisser:

– Forvaltningsplanen er til sjuende og sist et politisk verktøy for å balansere ulike hensyn, sier Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn forsvarer regjeringens nye forslag til ny forvaltningsplan for Barentshavet. På pressekonferansen kalte han kompromisset for «en seier for natur».

Han svarte også at han synes Venstre-folk og miljøvernere bør være fornøyde med regjeringens kompromiss.

I regjeringserklæringen står det at beslutningen skulle tas på bakgrunn av anbefalingene fra Faglig Forum. Men de var delt: Mens faginstansene ville ha en grense ved 0,5 isutbredelse, ville Oljedirektoratet beholde dagens grense på 30 prosent.

– Da må vi som politikere ta et valg. Og regjeringen har valgt å sette grense ved 15 prosent isfrekvens. Den går lenger sør enn i meldingen fra 2015, og er i større grad en føre var-tilnærming, sa Rotevatn.

– Krevende å endre betingelsene nå

Ifølge Rotevatn vil den nye grensen på det meste gå 134 kilometer sør for dagens grense. Ved Bjørnøya vil differansen være 40 kilometer. Hvis den nye grensa blir vedtatt, vil den gjelde til den eventuelt oppdateres i en ny forvaltningsplan, tidligst i 2024.

– Det er en meget krevende situasjon for oljenæringen nå. Å endre betingelsene betydelig nå, ville vært svært krevende. Rådene fra Faglig Forum lå på et spenn mellom 0,5 og 30 prosent. Så vi mener 15 prosent er godt innenfor de faglige rådene vi har fått. Vi tar sårbare områder på alvor, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Han sier at grensen er basert på observert havis i april måned, og dermed ikke kan flyttes lenger nord i løpet av året. Han sier også at regjeringen er enige om at det ikke skal være aktivitet i eller nord for iskantsonen.

Bru: – Man kan drive næringsvirksomhet i sårbare områder

Men både statsministeren og olje- og energiminister Tina Bru (H) pekte på at det finnes områder som er definert som sårbare, hvor det likevel drives oljevirksomhet.

– At det er definert som et sårbart område, betyr ikke at det ikke kan drives næringsvirksomhet der, men det stilles særlige krav, sa Bru.

– Den nye sonen berører ingen av de utdelte utvinningstillatelsene, og påvirkningen på dagens petrovirksomhet er svært begrenset, sa Solberg.

– Nikkedukke for oljelobbyen

Det får leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, til å se rødt. Hun kaller forslaget «et knefall for oljeindustrien».

Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg. Foto: Eirik Helland Urke

– Det er ikke til å tro at regjeringen har mekket i stand sin egen iskantgrense som tilfeldigvis går rett nord for oljeblokkene som allerede er tildelt. Denne politikken viser at Høyre på ingen måte er det kunnskapspartiet de påstår å være, men snarere en nikkedukke for oljelobbyen, sier Lundberg.

Hun viser til at regjeringens iskantgrense i stor grad er lik som dagens grense.

– Enkelte steder går den ørlite lenger sør, mens andre steder går den noe lenger nord. Dette til tross for at den oppdaterte miljøfaglige kunnskapen har funnet ut at den verdifulle iskantsonen går lenger sør enn dette, sier Lundberg.

Oljebransjen glad for forutsigbarhet

I bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er det en viss lettelse å spore:

– Vi er glade for at den nye definisjonen gir basis for fortsatt næringsvirksomhet i de åpnede områdene i Barentshavet sør. Det er viktig med forutsigbarhet for de utvinningstillatelsene myndighetene har tildelt, sier konstituert direktør Knut Thorvaldsen.

Norsk olje og gass er likevel skuffet over at regjeringen ikke viderefører den gjeldende definisjonen av iskantsonen.

– Både i 2006 og 2011 ble det benyttet 30 prosent isfrekvens som utgangspunkt. Vi mener det ikke er faglig grunnlag for at å endre den til 15 prosent, sier Thorvaldsen.

Aker BP er eier av lisensene nærmest Bjørnøya, lengst nordvest i Barentshavet. De opplyser til TU at de stiller seg bak kommentarene fra Norsk olje og gass.

 

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå