På samme måte som vi gir EU en kvote for hvor mye kjøtt og ost de kan selge tollfritt til oss, får vi nå en ferrolegeringer vi kan selge tollfritt til Europa.
Når man hører hva FrP og Senterpartiet sier om saken, skulle man tro at hele Europakommisjonen våkner opp hver morgen og tenker på hvordan de kan gjøre livet surt for Norge.
I virkeligheten skjenker de ikke Norge en tanke. Norges forhandlere må begynne med å forklare hva EØS er, og at Norge er noe mer enn andre utenforland. Lobbyarbeidet starter i motbakke.
Norge med lua i hånda
EU gjør ikke dette mot oss, de gjør det for å beskytte seg selv. Det er Norge som ber om en tjeneste, et unntak. Og denne gangen fikk vi det ikke.
Norge har selv valgt å stå utenfor EUs tollunion, for å kunne ha toll på landbruksvarer.
Flere sier at EØS-avtalen er svekket. Men den er akkurat som før, det har bare blitt synlig at vi ikke er med i tollunionen.
1800 arbeidsplasser i EU, veide derfor tyngre enn 2500 arbeidsplasser utenfor – nærmere bestemt i Norge.
Inn i en tollunion?
MDG-leder Arild Hermstad var den første som tok bladet fra munnen og sa at Norge bør søke om å bli medlem av EUs tollunion.
Når man legger det på toppen av EØS-avtalen, er det ikke veldig langt igjen til fullt EU-medlemskap.
Harald Solberg i Norsk Industri går så langt han kan, uten å si selve ordet tollunion. Han sier i stedet «tettere bånd til EU» og viser til at Norge vil bli medlem i EUs helseunion.
Tidligere Hydro-topp Jan Peter Jebsen skriver derimot i DN at en tollunion som faktisk kan beskytte norske bedrifter, vil bli så inngripende at Norge like gjerne kunne starte forhandlinger om medlemskap.
Han får støtte av Norges tidligere EU-ambassadør Oda Helen Sletnes. Hun skriver at en tollunion kan løse noen problemer, men også kreve flere innrømmelser enn ferro-saken er verdt.
Hun anbefaler å avvente til eventuelt mer står på spill.
Skumle signaler
Og det kan skje. Norge hadde knapt rukket å fordøye vedtaket om ferrolegeringer, før handelskommissær Maroš Šefčovič sto på scenen hos europeisk aluminiumsindustri og mer enn antydet at EU vil begrense eksporten av skrap-aluminium.
Šefčovič sier at det kommer tiltak til våren, og at EU skal respektere sine internasjonale forpliktelser.
Hvis det betyr å holde hardt på WTO-linja, kan det være et skummelt signal for Norge, som importerer en hel del skrap-aluminium fra EU.
Kina-spøkelset
Verken ferrolegeringer eller skrapmetall vil knekke norsk økonomi alene.
Men Kina-spøkelset forsvinner ikke. Kina har allerede sikret seg dominans innen solceller, batterier og jordmetaller. Nå presser de prisene på legeringer og vindturbiner. Blant annet.
Den store skrekken er at de går etter aluminium.
EU-presidenten skal ha lovet Jonas Gahr Støre at ferro-tollen er et enkeltstående tilfelle, knyttet til en helt spesiell situasjon.
Men hvis Kina legger inn støtet på aluminium, vil det bli en helt spesiell situasjon igjen. Da vil bransjeforeningene igjen trygle EU om hjelp.
– Vi kan ikke leve med dette om det kommer nye tollforslag, sier Solberg i Norsk Industri.
Ine og EU
Dette er urovekkende scenarier. Likevel ser det ikke ut til at en eneste norsk politiker har endret syn på norsk EU-medlemskap av den grunn.
Alle tar tollsaken til inntekt for EU-synet de hadde fra før. Senterpartiet vil svare med å fryse EØS-midler. Rødt vil bruke krafteksporten for å straffe EU.
Det er likevel én viktig bevegelse i norsk politikk: Påtroppende Høyre-leder Ine Marie Eriksen Søreide går lenger enn Erna Solberg i å si at vi bør ha en ny EU-debatt.
Konkurrent Jonas Gahr Støre (Ap) er bundet av både landsmøtevedtak og av fagbevegelsen, som ikke har lyst på noen ny opprivende EU-debatt.
Men det er ingen dristig spådom at EU-debatten vil tilspisse seg hvis det kommer oppsigelser på Finnsnes eller i Sauda.
Minstepris, ikke toll
Så langt har bedriftene det gjelder forholdt seg ganske rolige. Aksjekursen til både Eramet og Elkem har sågar gått opp den siste uken.
Finansminister Jens Stoltenberg gjorde onsdag sitt beste for å berolige. Det er ikke snakk om toll, men en minstepris, som er langt bedre for bedriftene, sa han på LO Stats Kartellkonferanse.
– Det er stor forskjell på toll og minstepris. Toll er en slags skatt til staten ved å flytte en vare over en grense. Minstepris tilføres selskapet som selger varen, sa Stoltenberg.
En minstepris kan øke inntjeningen per tonn, men føre til at Norge selger færre tonn, fordi vi får en kvote som er lavere enn dagens eksport.
I akkurat denne saken, kan signaleffekten være det viktigste. Tilgangen vår til EU-markedet er ikke er lenger garantert. Industrien frykter at nye investeringer kan havne i land som har denne garantien – altså som er EU-medlemmer.
.jpg)
Eramet etter tollsjokket: – Det blir høyere kostnader og større konkurranse
